Urolighetene på Nørrebro 14. april sjokkerte Danmark. De spredte seg til hele Købehavn og flere andre byer som Århus. Oppslutningen om Paludan er et svar på vandaliseringen, volden og endog IS-flagg. Foto: Mathias Øgendal / Ritzau Scanpix / NTB scanpix

Rasmus Paludans parti Stram Kurs har passert grensen for såkalte velgererklæringer og er dermed klar til å stille til Folketingsvalget i juni. Det kan bli en spennende dyst.

Det kreves 20.109 velgererklæringer for å få lov til å stille. Stram Kurs slet, men de voldsomme opptøyene på Nørrebro har skapt en sympatibølge for Paludan. Den muslimske befolkningen reagerte med vold på ytringer. Alle forstår at muslimer ikke liker at noen kommer og behandler Koranen som et stykke avfall. Men å starte branner og vandalisere omgivelsene er ikke et svar som dansker aksepteres. Heller ikke at muslimene vil nekte Paludan å provosere. Danskene vet at Lzrs Hedegaard og Lars Vilks lever helt isolert omgitt av vakter døgnet rundt. De husker også tegneren Kurt Westergaard som også levde som i en borg. Likevel forsøkte en somalier å slå ham ihjel med øks, inne i en hans eget hus.

Danskene ser at muslimene reagerer med vrede når noen forsøker å komme inn på deres område. De husker statsminister Lars Løkke Rasmussens ord om at det er hvite flekker på Danmarks-kartet, steder som ikke lenger er danske.

Reaksjonen på Nørrebro er syn for sagn. Muslimene reagerer så sterkt fordi Paludan våger å vise seg på deres territorium.

Danskene liker kanskje ikke hans provoserende stil, men som flere har bemerket: Det er ikke Paludan som har gjort muslimene voldelige. Volden lå der lenge før han kom.

Danskene får også med seg Sri Lanka-terroren. Mot kristne og turister.

Derfor har velgererklæringene til Stram Kurs gått som en rakett.

Danske medier forsøker å svine ham til så godt de kan. Men folk ser hva de ser. De kan gå inn på partiets hjemmeside og lese:

DANMARKS VIGTIGSTE UDFORDRING
Utrygheden som danskere møder hver eneste dag, fordi vi bliver truet af muslimsk dominansadfærd.

Udgifter på mere end 33.000.000.000 (33 mia.) kroner hvert år, som den ikke-vestlige indvandring koster danske skatteydere – penge som kunne være brugt på danskerne selv.

EUs demokratiløse imperium, som tilsidesætter det danske folks demokratiske ønske om at bevare Danmark.

Forskellige mindretal i Danmark – f.eks. homoseksuelle og jøder – kan ikke længere færdes i fred. Den massive tilstedeværelse af muslimer, har gjort livet ubærligt for grupper som disse.

Danmark spilder milliarder hvert år på “integrationsprogrammer”, ekstra politi og andre former for sikkerhed, i skolevæsnet, på sygehusene, i fængselsvæsnet og på andre institutioner, fordi muslimer ligger disse til last.

Spørsmålet er enkelt: Gir ordene gjenklang eller vekker de avsky? Det hjelper ikke om mediene hekter negative adjektiver på Paludan folk nikker gjenkjennende på hodet. Hvis de samtidig ser at noen vil slå Paludan ihjel, kan det være de velger hans side.

Tidligere PET-sjef Bonnichsen sa denne uken at han fryktet for Paludans liv.

Mediene gjør et nummer av at Stram Kurs ikke har respektert kravet om enn tenkepause på syv dager før velgeren bekrefter sin anbefaling av partiet. Men heller ikke et annet enmannsparti, Partiet Klaus Riskær Pedersen, har respektert den ventepausen. Pedersen hører til på venstrefløyen.

Danske medier har i likhet med norske og svenske slagside. Nå får de plutselig noe å sammenligne med.

TV-debattene kan få et helt annet utfall med Paludan i studio.

Fra før har danskene Nye Borgerlige, som utfordrer Dansk Folkeparti.

Dansk Folkeparti brukte ikke sin store oppslutning (rundt 20 prosent) til det velgerne ville: Få stanset innvanderingen.

Fremskrittspartiet er inne i samme nedadgående spiral, men har ennå ikke forstått hvorfor.