Kommentar

Rasmus Paludan er som en figur tatt ut av en roman av den franske forfatter Houellebecq: Under overflaten ligger et voldspotensial eliten later som den ikke ser, men som hvert øyeblikk er klar til å bryte ut. De tror de kan holde virkeligheten stangen ved å kalle folk nazister. Det funker ikke lenger. Ordene er døde. Langelinje på valgdagen 5. juni. Foto: Steen Raaschou

Den danske valgkamp har fellestrekk med den norske: Mediene har lenge ønsket et skifte. De er lei Lars Løkke Rasmussen. Han er en maktpolitiker av rang. Men han har ingen ideer. Det er spillet for spillets skyld. I ellevte runde foreslo han en koalisjon på tvers av blokkene. Det gjelder å redde systemet. Men Mette Frederiksen ville ikke. Hun foretrekker de gamle skillelinjer, selv om hun selv innrømmer at de ikke fungerer lenger.

Det er slik politikk er blitt. Også i Norge. Man lager et stort nummer ut av små forskjeller.

Dansk Folkeparti rammes av det samme som FrP: Velgerne klarer ikke se forskjell på dem og de andre partiene.

Men Danmark ligger foran Norge: Der har vi fått to nye partier til høyre for Dansk Folkeparti. Nye Borgerlige og Stram kurs.

Nye Borgerlige er mer markedsorientert og vil ha en strengere innvandringspolitikk: Partiet vil ha full stans i innvandringen, utvisning av kriminelle ved første dom og ingen «overførsler» dvs offentlig støtte. Særlig det siste vil snu opp ned på offentlig sektor, hvor man har beregnet at innvandrere koster 35 milliarder i året. Men det er bare de tallene man lettest identifiserer.

Så dukket Rasmus Paludan opp og fikk all medieoppmerksomhet med sine demonstrasjoner. Det var markeringen på Nørrebro og de voldsomme opptøyene som ga ham maksimal uttelling: Han provoserer med å kaste og trampe på Koranen, men muslimenes raseri og trusler gjorde at han vant mest sympati.

Den snakkende klassen stemplet ham som nazist, noe som gjorde dem til tapere: Nazister stilte ikke alene og ubevæpnet mot en rasende mobb.

Folk ser det de ser. Kultureliten husker ingenting og forstår ingenting. Hvem er egentlig alliert med den rasende mobben?

Det er venstrefløyen.

De pene snakker nå høyt om miljø, akkurat som i Norge. De pisker opp et klimahysteri og vil legge om hele økonomien.  Hvor lenge vil det holde?

Rasmus Paludan har skremt eliten. Akkurat som Donald Trump gjorde. Han er en stor disrupter. En som går inn og river opp et avtalt spill. Han sier ting rett ut. Norske journalister ville dånt.

Det som særlig burde alarmere er at han er blitt en camp figur i onlinemiljøer og på skolene.Lærere forteller at barna spiller «Paludan» i skolegården.

Hvordan tror politikere og medier at de skal kunne kontrollere et spill med så mange «ukjente»? Det trengs bare en person før spillet rakner og det har Rasmus Paludan vist.

Mediene og de andre partiene klarte å ro situasjonen i havn. Men det er bare en utsettelse.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.