Kommentar

Politikken er blitt et sirkus. Hvem har det beste show? Har velgerne gått lei av den sittende regjering? Venstre gjorde et sterkt valg med tanke på hvor lenge det har regjert. Men Dansk Folkeparti, her ved formannen Kristian Thulesen Dahl, i forgrunnen, ble slaktet av velgerne. Bak Mette Frederiksen, nattens dronning. Foto: Philip Davali/Henning Bagger/Reuters/Scanpix

Det danske valget sender forvirrende signaler. Utenlandske medier sier det er en seier for innvandringsskeptiske partier og at velgerne takker av Dansk Folkeparti fordi de har gjort jobben.

Samtidig vil ikke venstrefløyen snakke om at Socialdemokratiet har krysset en grense og gitt Dansk Folkeparti rett i innvandringssaken. Kjersti Stenseng, som var på valgvaken til Socialdemokratiet, hopper derfor over den biten og snakker heller om at ulikheter og urettferdighetene har økt under de borgerlige.

Det er det Ap og de andre på venstrefløyen også liker å snakke om: Ulikhet. Men bare den økonomiske, ikke den kulturelle.

Det Ap underslår er at de står for den samme politikken som de borgerlige når det gjelder å skape ulikhet. Venstresiden vil bare bruke litt mer penger til utjevning.

Begge fløyer bruker enorme summer til å kjøpe seg fred med de nye innvandrergruppene, i særdeleshet muslimene.

Det er vanskelig for folk å forstå at hele det politiske establishment fører en politikk som skaper større ulikhet.

Tucker Carlson hadde en fantastisk åpning i natt: Han snakket om økonomisk nasjonalisme – Steve Bannons favorittord.

Politikerne tjener ikke lenger folket. De tjener de store transnasjonale selskapene som er amerikanske bare i navnet, ikke i gavnet. Han nevnte selskap på selskap som har eksportert jobbene til Mexico og Canada, med tap av arbeidsplasser i USA som resultat. Forbrukerne får litt billigere varer og selskapene tjener mye mer enn de ellers ville gjort. Mange av dem betaler heller ikke skatt i USA.

De kjenner bare en lojalitet: Til aksjonærene, som ofte er utlendinger.

Det hele er bløff og bedrag av vanlige menneskers tillit. Trump forsto mekanismen og erklærte at han ville ta jobbene hjem.

For det er han blitt forhatt.

Begge de to partiene går inn for liberalisme og tollfrihet. Men med fri flyt av penger, varer og tjenester vil de store selskapene ha interessefellesskap med land hvor lønnsnivået er lavere og rettighetene færre – de to ting henger ofte sammen.

Politikerne velger å holde munn om at rikdommen kommer fra arbeidere som tjener dårlig og har færre rettigheter. Det er de samme mennesker som snakker høyt om humanitet og å tillate innvandring.

Det handler ikke om humanitet, det handler om å skaffe billig arbeidskraft og for Demokratene – nye stemmer.

Dette er et så kynisk spill at det er vanskelig å tro det ved første blikk. Men når man først får forklart dynamikken er det klart som blekk: Den frie flyt er en maskin som skaper rikdom for de store selskapene og eliten som betjener og styrer dem. Vanlige folk har fått tildelt en rolle: lavlønt arbeid for Amazon eller jobber som er gått til Mexico eller Kina.

Republikanerne har ennå ikke lært. Deres leder i Senatet, Mitch McConnell, er mot tollen Trump vil ilegge varer produsert i Mexico.

I virkeligheten er disse politikerne mot sine egne borgere. Det er derfor de snakker så høyt og varmt om det nye fellesskap.

Steve Bannons program var å bevisstgjøre folk om hva de utsettes for: I lengden kan ikke folk bedras.

I Norge er det grønne skiftet på rekordtid blitt kortet alle vifter med. Det er trumf. Mediene heier på MDG.

Mediene vet at de ikke har klart å tukte velgerne på innvandring. Men det grønne skiftet er noe annet. Det slår alt annet.

Derfor ligger det et element av makt i bompengene: Folk skal lære seg å bøye nakken. Man vil etablere et prinsipp hvor folk lærer seg ikke å mukke.

Dette samfunnet forvaltes av en elite. Den sørger for seg selv. Den slutter rekkene og vet hvordan man holder ballen i luften.

Lars Løkke Rasmussen så at det kniper. Han forsto at det må komme noe nytt som kan redde systemet. Derfor foreslo han en koalisjon på tvers av blokkene. Det er logisk for en som tenker bevaring av makt. Men der gikk grensen for Mette Frederiksen.

Forskjellen er Frederiksens økonomisk politikk: Hun må søke støtte hos partier som tenker mer tradisjonelt sosialistisk: Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten. Radikale Venstre er mer liberale i økonomien, men fullstendig gale på innvandring og miljø. Frederiksen får derfor en meget vanskelig oppgave med å forlike motstridende interesser.

Liberalistenes psykologi er mest interessant: De vil ha konkurranse på markedet og samtidig bruker de import av kulturer som alle ser er uforenlige med Danmark, som bevis på deres humanitet. Markedets hensynsløshet kompenseres ved godhet.

Det er hvite, velutdannede, sekulære mennesker som driver frem befolkningsutskiftningen i Vest-Europa.

De har råd til holde de negative konsekvensene stangen og de produserer fortellingen som gjør at skyggesidene ikke slipper til.

Det er fascinerende å se hvordan velgerne lar seg lure igjen og igjen.

Danmark har en stor klasse som kjører spillet helt bevisst: De vet godt de er antinasjonale. De ser ingen motsetninge mellom å gå inn for liberalisert innvandringspolitikk og å sende egne barn i privatskoler. Dette hykleriet kommer også til å bli sterkere i Norge. Private løsninger er privilegiet eliten gir seg selv fordi de er så generøse på andres vegne.

Hvor lenge holder det?

Opplegget nærmest ber om en reaksjon. I Danmark het det Nye Borgerlige og Stram Kurs.

Nye Borgerlige kom inn med fire mandater, men får ikke brukt dem til å skaffe seg innflytelse overfor en borgerlig regjering. Stram Kurs kom ikke inn.

Velgerne viser en schizofren oppførsel. De stemmer inn partier som vil svekke det nasjonale forsvar på alle områder. Det blir «mindre Danmark».

 

 

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.