Kommentar

Danske Socialdemokratiet er i ferd med å gjennomgå en dyptgående selvransakelse. De har bestemt seg for aldri å la seg utpresse av partiene til venstre for seg i innvandringspolitikken. De er del av en konsensus som omfatter Dansk Folkeparti, og de skammer seg ikke over det. Dette er konsensusen blant danskene, og det kalles demokrati, svarer Frederiksen. Men Ap sitter fast i det moralske overjeg.

Arbeiderpartiets ledelse ignorerer og vil ikke se det søsterpartiet i Danmark smertelig har fått erfare: Hvis ikke sosialdemokratene tar vanlige folks bekymringer over innvandringen på alvor, vil det bli utslettet.

Under Mette Frederiksens ledelse har Socialdemokratiet gjort det klart at de kan forhandle om alle temaer med partiene til venstre, bortsett fra ett felt: Utlendingspolitikken. Den er ikke til forhandling.

Legg merke til hvor direkte Frederiksen uttrykker seg.

»Rundt om i den vestlige verden ser vi fatale konsekvenser af en udlændingepolitik, der ikke har været styr på. Vi ser det også herhjemme med sociale problemer og indvandrerkvinder, der lever isoleret fra det danske samfund,« lød det fra Mette Frederiksen.

Som begrundelse for sit eget holdningsskift pegede S-formanden på den indsigt, hun fik, da hun som justitsminister fik efterretninger om truslen fra islamister og forråede bander. »Jeg ved, at de problemer, vi har i dag med radikalisering og risiko for terror, hænger sammen med mislykket integration,« fastslog hun.

Norge befinner seg noen år bak danskene erkjennelsesmessig. Men når det gjelder utviklingen «på bakken» er vi ved å innhente danskene: Young Bloods, skyting på åpen gate, bilbranner, dette er symptomer på at myndighetene ikke har kontroll.

Dermed oppstår det en stor «luke» mellom utvikling og erkjennelse. Når polititoppene møtes hos riksadvokat Tor-Aksel Busch er det for å forsikre publikum om at vi ikke har svenske tilstander.

Det samme sier norske medier og politikere: «Vi er annerledes». Det er som å tisse på seg når det er kaldt. Det er varmt en kort stund. Imens går dyrebar tid tapt.

Socialdemokratiet har også vært statsbærende, men vet at noe har skjedd som gjør at det ikke er det lenger, og det er ikke velgernes skyld. Arbeiderpartiet tror fortsatt det skal komme tilbake til gamle høyder, at dagens bølgedal er forbigående.

Hvis Jonas Gahr Støre hadde lyttet til Mette Frederiksen ville han skjønt at han har valget mellom pest og kolera: Hvis han tror det finnes en farbar vei til venstre vil Ap bli spist av Rødt, SV og MDG. Disse partiene vil alltid si at alle andre alternativer enn dem selv er ensbetydende med å «gå til høyre» hvilket er en dødssynd.

Arbeiderpartiet må ta det samme oppgjøret med seg selv som Socialdemokratiet.

Veien til venstre, mot mer innvandring, mer omfavnelse av muslimer som gir sterkere parallellsamfunn og «mindre Danmark» er veien mot undergangen.

Radikale Venstre vil presse Socialdemokratiet til å endre kurs. Frederiksens fastholden kan koste henne statsministerposten. Den prisen er hun villig til å betale.

Mediene står og presser på for at hun skal vise seg medgjørlig. Hvorfor vil hun være «sort» som de sier på dansk, det er da ikke likt Socialdemokratiet. Men noe har skjedd med danske socialdemokrater.

»Jeg har truffet det valg, at nu flytter vi os ikke igen. For så tror jeg ikke, Socialdemokratiet overlever,« sagde hun.

Det er en dramatisk uttalelse.

Frederiksen har et svar til mediene og venstrefløyen som mener hun har sviktet: Danskenes mening: Det er et bredt flertall for en strammere innvandringspolitikk, fra Socialdemokratiet til Dansk Folkeparti.

Mette Frederiksen er kort sagt klar over, at hvis hun drejer væk fra sin kurs, vil straffen fra vælgerne blive nådesløs. De Radikales krav til hende om at holde DF væk fra al indflydelse karakteriserede hun slet og ret som »udemokratisk og udansk«. (..)

Det Frederiksen i virkeligheten tar et oppgjør med er venstresidens moralske overhøyhet, deres krav på å ha et mandat til å overkjøre alle andre, selv flertallet i befolkningen.

Hvis vi ser på det nuværende folketing, har danskerne meget klart sagt, at de partier, der står for en stram udlændingepolitik, udgør den absolutte majoritet i Folketinget,« sagde Mette Frederiksen.

»Det føler jeg mig sikker på også vil gælde efter et folketingsvalg. Derfor er der en mandaternes logik i dette. Der er ikke nogen, der kan sige, at selv om de kun repræsenterer en lille del af danskerne, skal de bestemme over flertallet.«

Nettopp, men det er dette Arbeiderpartiet fortsatt sitter fast i: De tror de har en plikt til å holde fast i den åpne dørs politikk, lenge etter at det ble klart at vi står overfor en invasjon og kolonisering. Samtidig gir denne følelsen av å være hevet over andre enn følelse av utvalgthet. Dette er en arv fra sosialisme og kommunisme: Partiet som bærer av Historien. Nå for å gjøre Norge til et mangfoldssamfunn.

Ap har klart å sette seg selv i en posisjon hvor det må bringe stemmene som påpeker at partiet står mot folket, til taushet.

Raymond Johansen står for en politikk som sier at slik stemmer skal «tystas». Derfor sier Gahr Støre med et ironisk understatement at han ikke tror det er aktuelt å kopiere danskene.

Nå har han og Kjersti Stenseng fått resten av partiet med seg på at innvandring ikke er noe grasrota er så veldig opptatt av.

Men noe er ved å forandre seg. Knut Arild Hareides problemer er et forvarsel om hva som kommer til å ramme Arbeiderpartiet. Når KrF blir utslettet er det fordi partiet trodde det kunne ri to hester: Det kunne gå i Pride-parader og bevare det kristen grunnfjellet.

Hvis Støre hadde hatt litt større selvinnsikt og evne til selvkritikk ville han forstått at det ikke er så stor forskjell på ham og Hareide.

Frederiksen har forstått at de røde selger noe som er en bløff. De har ingen moralsk rett som går foran andre. Denne politikken har gått så lenge det var penger i kassen og innvandringen ikke hadde passert det kritiske punktet.

Den tiden er forbi. Magien er borte.

Det eneste som gjelder er hva danskene mener.

Det punktet nærmer vi oss også i norsk politikk.

 

Det er nærmest uhørt, at en formand ridser rædselsscenariet op. Men det var præcis, hvad Mette Frederiksen gjorde

Mette Frederiksen lover støttepartier indflydelse på alle områder – på nær et

***

Document.no vil fremover satser mer på å formidle hvordan politikken i Danmark flytter seg.

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.