Kommentar

Sian-leder Lars Thorsen slik han så ut etter overfallet. Skjermdump fra video.

Slaget i Bergen: Mens jeg skriver dette, bevokter 40 kampklare politifolk politistasjonen i Bergen. Rasende muslimer har angrepet en lovlig demonstrasjon, brutt sperringene og banket opp han som holdt appell.

Politiets kommentar: – Det var som forventet.

At voldsromantikerne på venstresiden allierer seg med innvandrere fra voldskulturer, har vi sett før under Sians markeringer. Som vanlig er det heller ikke vanskelig å se hvor medias sympati ligger. Men politiets reaksjon er skandaløs.

«Ungdommer» ble provosert av det Sian-leder Lars Thorsen sa om Mohammed:

– Flere og flere folk kom for å demonstrere mot SIAN. De ble skikkelig «trigget» da taleren sa at Mohammed var en falsk profet. Da stormet de ham, og han ble slått ned og begynte å blø fra fjeset, forteller et øyenvitne på stedet til VG.

Bergens Tidende snakket med politiets operasjonsleder i Vest politidistrikt, Per Algrøy.

– Ble dette verre enn dere ventet?

– Det var absolutt forventet med både demonstrasjon og motdemonstrasjon, så dette var vel som forventet, sier Algrøy.

Bergenspolitiet sviktet kapitalt i å opprettholde ro og orden i Bergen i dag. BT omtaler det som skjedde som «fullstendig kaos», og etterpå presterer de å føye skam til skade ved å si at det som skjedde, var «som forventet».

Skal vi tolke det som at politiet mener de er ute av stand til å tøyle en flokk rasende muslimer?

Etterpå rettet de raseriet mot politiet.

BT snakket med åtte ungdommer og spurte hvorfor de var utenfor politihuset. De forklarte at Sian hadde krenket deres religion med politiets beskyttelse, mens politiet brukte spray mot mindreårige.

De var krenket. Sian hadde krenket deres religion, og politiet hadde beskyttet Sian! Politiet skulle ha beskyttet de «mindreårige», men brukte i stedet tåregass mot dem!

Dette er gjenkjennelig, vi har hørt det før. Denne uken var jeg i Nord-Gudbrandsdal tingrett og hørte en annen krenket muslim forklare seg.

– Jeg bestemte meg jo samtidig for å tenne på begge. Jeg tenkte at Koranen var blitt krenket, så jeg måtte tenne på kirkene.

Krenkelse og hevn var et gjennomgående tema under kirkebrann-rettssaken mot somalieren «Abdul». Han kom stadig tilbake til krenkelsen han hadde følt som muslim etter koranbrenningen i Kristiansand, for øvrig utført av samme Lars Thorsen som ble slått ned i Bergen i dag.

Mønsteret er tydelig: Muslimer som føler seg krenket på vegne av sin religion, handler i hellig vrede. I blindt raseri. Ikke slik å forstå at det er tilfeldig hvem eller hva raseriet retter seg mot, raseriet har definitivt en retning, men det er uten sperrer.

Og det er ikke bare øyeblikkets raseri. I leiligheten sin på Dombås hadde Abdul god tid til å tenke seg om.

Fra han bestemte seg for å tenne på Dombås og Sel kirker til han tente på den første, gikk det to måneder. Deretter hadde han god tid til å tenke seg om. Én måned etter tente han likevel på Sel kirke.

Reaksjonene, lidelsene han påførte sine sambygdinger på Dombås, ante han ingenting om, sa han i retten. Han verdiget det ikke en tanke:

– Tenkte du over hvordan folk ville oppfatte at kirkene ble brent ned? spurte aktor Lars Rune Ringvik.

– Nei.

Når profeten er krenket, oppstår en unntakstilstand hvor det ikke er nødvendig (eller i det hele tatt mulig?) å beherske seg.

Kan man se for seg en kristen nordmann tenne på en moské som hevn for at en muslim hadde tent på en bibel?

Hva med en flokk kristne som stormer en lovlig muslimsk demonstrasjon og banker opp personen som holder appell fordi han krenket Jesus?

De unge muslimene i Bergen mente de opptrådte i tråd med sin religion, at de forsvarte sin religion. At de handlet i rettferdig harme.

Ikke overraskende, da, at de reagerer med sjokkert indignasjon over at politiet beskytter (vel …) Sians rett til å krenke, rett til blasfemi.

Politiet skulle beskytte ytringsfriheten på Festplassen i Bergen i dag. Det var i hvert fall deres oppdrag.

Muslimenes rasende og dels voldelige oppførsel er ytterst kritikkverdig. Det som gjør saken enda verre, er deres overraskelse over at politiet forsøkte å beskytte ytringsfriheten. Det avslører en grunnleggende mangel på forståelse av hva slags land man befinner seg i.

For ungdommene som uttalte seg til BT, befinner seg jo i Norge. Rent fysisk.

Slaget i Bergen burde få bjeller – nei, kirkeklokker! – til å ringe i redaksjoner og regjeringskontorer i Oslo.

Spørsmålet er om de ønsker å høre.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Les også