Kommentar

Dombås kirke fra 1939 ble satt fyr på 20. februar 2020 og fikk store innvendige skader i brannen. Kirken regnes av Riksantikvaren som et viktig kulturminne av nasjonal verdi. Den er tegnet av Magnus Poulsson. Skjermdump, NRK

Kirkebrenneren på Dombås spilte skuespill så godt at de sakkyndige oppfattet han som psykotisk, fremgår det av dommen mot ham.

«Abdul» (29) hevdet han ble styrt av en «jinn», en kvinnelig demon ved navn Susanna, som truet ham til å sette fyr på to kirker.

«Abdul» (ikke hans virkelige navn) ville hevne at noen hadde satt fyr på Koranen, og tente derfor på Dombås kirke og prøvde å sette Sel kirke i brann. Han ble nylig dømt til fire år og to måneders fengsel i Nord-Gudbrandsdal tingrett. Aktor Lars Rune Ringvik hadde begjært fem års fengsel.

– Kulturen var fremmed for ham

Somalieren valgte kirker som hevnobjekt selv om kirkene etter hans mening ikke kan måle seg i verdi mot Koranen, heter det i dommen. Han valgte kirker på grunn av den betydningen de har for de kristne.

Det fremgår at Abdul, som kom til Norge som asylsøker i 2015, hadde «søvnvansker og mareritt om sine opplevelser i Somalia»:

Han slet også med å finne seg til rette på Dombås blant annet fordi kulturen var så fremmed for ham.

Da han ble pågrepet fremstilte flere medier den somaliske statsborgeren som en «lokal ung mann», fra «Nord-Gudbrandsdal».

NRK og lokalavisene: Kirkebrann-siktet er «fra området», «lokal ung mann», «fra Nord-Gudbrandsdal»

Rettssaken mot ham startet i Otta i august, men ble avbrutt etter én dag da han plutselig ikke kunne stille i retten «av helsemessige grunner». Den ble tatt opp igjen i februar. Fra august til desember spilte Abdul ifølge dommen skuespill.

Abdul hadde fått «voldsomme psykiske reaksjoner og utagerte» den dagen rettsaken ble avbrutt heter det i dommen. Hovedforhandlingen ble utsatt for å gjennomføre full rettspsykiatrisk undersøkelse. Han var varetektsfengslet helt frem til rettssaken ble tatt opp igjen.

Etter at Abdul ble pågrepet 21. mars i fjor foretok overlege Haugerud en primærpsykiatrisk undersøkelse av ham.

– Vitne til at far og bror ble drept

Tiltalte fortalte overlegen at han er født og oppvokst i Somalia.

Han drev en liten butikk sammen med familien sin. Da han var 23 år, ble han vitne til at hans far og bror ble drept. Tiltalte ble torturert i et døgn og truet med halshogging. Dette har preget ham siden, og det er grunnen til at han oppsøkte psykolog. Han har vært deprimert og vurdert å begå selvmord, men har ikke vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Han har ikke tidligere hatt psykiske problemer.

Tiltalte opplyste videre til overlege Haugerud at han har store konsentrasjonsproblemer og hukommelsesproblemer.

Han føler hjernen er ikke med, og har har problemer med å lære. Problemene gjør at han ikke fungerer på skolen og i arbeid. Han får ikke hjelp eller bistand fra kommunen.

Han sa til overlegen at det som fikk

han til å gjøre det var at den som brant Koranen ikke fikk straff, og han tenkte alle kunne gjøre det de ville. Han delte ikke disse tankene med andre. Det var ikke stemmer i hodet eller fremmede tanker som sa han skulle gjøre det. Han sier han var i en unormal situasjon. Med det mener han at han ikke skjønte det han gjorde. Han forsto ikke det var han som gjorde det.

Sel kirke, bygget i 1742, som Abdul forsøkte å tenne på 19. mars i fjor. Foto: Andre Lorentsen / NTB

I april i fjor vurderte Haugerud at Abdul hverken var psykotisk eller viste tegn på alvorlig psykisk lidelse. Han hadde derimot klare symptomer på PTSD; posttraumatisk stressyndrom. Overlegen konkluderte med at det ikke er nødvendig med full rettspsykiatrisk undersøkelse.

Men så begynte altså rettssaken, og Abdul fikk sine «voldsomme psykiske reaksjoner og utagerte». I fjor høst ble han innlagt en rekke ganger på Ahus, Lovisenberg og Reinsvoll. De sakkyndige skriver at han «(t)il tider har vært svært psykisk ulagerende».

Besatt av jinn: «Susanna»

3. oktober blir han undersøkt av overlege Haugerud på Reinsvoll. Nå hevder han seg besatt av en ond ånd, en jinn, som truet ham på livet.

Her gir tiltalte uttrykk for at han i 11 år har vært besatt av en kvinnelig ånd «jinn» som heter Susanna. Det er hun som bestemmer. Han utdypet hvordan ånden fyller hodet og kroppen hans og uttalte at det var denne ånden som er årsak til kirkebrannene. Ånden sa til ham:

Hvis du ikke gjør det, vil jeg drepe deg og at dersom han gjorde det ville hun beskytte han ved å drepe de personene som forfulgte han.

Jinn (også skrevet «djinn») er et åndevesen eller en demon som forekommer i førislamsk arabisk mytologi, i Koranen og arabisk folketro. Jinnene kan være gode, vennlige og hjelpsomme, eller onde og farlige. Jinner er skapt av Allah, og består av «en røykfri ildflamme».

Tiltalte var under undersøkelsen ikke orientert for tid, sted eller situasjon. Han

var meget urolig, vandret rundt i rommet. Skallet hodet i veggen, slik al han begynte å blafra pannen. Han gjorde flere forsøk på å kaste en stol mot den sakkyndige, men ble stanset av personalet. Han saufor det meste på gulvet, men reiste segflere ganger opp og gikk urolig rundt i rommet. Observanden bekrefter syns- og hørselshallusinasjoper, influenssymptomer og vrangforestillinger om en kvinnelig ånd som hadde inntatt hodet hans. Observanden vurderes å være psykotisk.

Tiltalte ble undersøkt av psykologspesialist Langlo 23. oktober 2020. Han holdt fast ved at han ble plaget av en «jinn» og utdypet hvordan hun så ut og snakket til ham. Sakkyndige oppsummerte samtalen slik:

Ikke orientert for tid, sted og situasjon. Han gir nedsattformell og emosjonell kontakt. Han oppgir relativt uvanlige psykotiske symptomer særlig i form av visuelle hallusinasjoner av enjinn, eller demon, som styrer han og truer han. Til dels fremstår han engstelig, og fremstår ellers som psykotisk med tilsynelatende umotivert latter og aparte atferd som å plutselig kle av seg på overkroppen. Han oppgir uvanlig mangel på autobiografisk hukommelse og husker lite av både nylige hendelser (samtaler med sakkyndig Haugerud, når han kom tilbake til fengselet) og hendelser lenger tilbake (hvor ofte han har vært i moskeen, antall års skolegang, med mer). Det kan ikke utelukkes aggravering eller simulering av hukommelsestap, men en eller annen form for forvirringstilstand kan heller ikke utelukkes. Kognitive ferdigheter er vanskelig å umale seg om på grunn av tilstanden til observanden. Han rapporterer også om at han hører stemmen til jinnen og vrangforestillinger om at hun kan lese og styre tankene hans. Han benekter pågående selvmordstanker, men sier han har imperative stemmer om å skade seg.

Endrer oppførsel

Men så endrer Abdul oppførsel. I samtale med psykologspesialist Langlo 1. november forklarte han seg sammenhengende og fremsto ikke som psykotisk. 10. desember undersøkes han igjen av overlege Haugerud:

Han sier han har tenkt i natt, og har bestemt seg for å fortelle sannheten. Det er en ting vil han si: Da jeg skulle brenne kirken varjeg alene, det var ingen djevel med han. Jeg har aldri sagt at det var en djevel. Tolken har sagt det, men det er ikke sant. Han har ikke sagt det, det må ha kommet fra tolken og ikke han. Senere i samtalen endrer han denne forklaringen og sier det var ikke tolken som sa feil, men del var han som snakket usant. Det var jeg og ikke tolken som snakket usant. Tolken sa det riktige, men jeg løy.

Det var ingen jinn eller djevel med han. Han bekrefter det ikke var noen som ba henne tenne på kirken. Han ble forbannet på at Koranen ble brent. Det er den riktige forklaringen på hvorfor han tente på.

Haugerud oppsummerer at Abdul ved undersøkelsen var orientert for tid, sted og situasjon, at han var rolig, samlet, hadde en klar verbal framstilling.

Han gir god formell og emosjonell kontakt. Han er i nøytralt stemningsleie. Han smiler av og til underveis, litt forlegent når han snakker om at han har løyet for behandlere og sakkyndig tidligere.

Dombås kirke brenner 20. februar 2020. Foto: Politiet / NTB scanpix

Abdul benekter at han noen gang har hatt kontakt med jinn Susanna eller andre overnaturlige ting. Haugerud vurderer at han er upsykotisk.

Langlo undersøker ham igjen 11. desember, hvor han igjen bekrefter at han har løyet om sykdomsepisoder og fremstår ikke-psykotisk.

I ny undersøkelse av Haugerud 13. desember holder han fast på forklaringen.

Overlege Arne Raknerud på enhet for sikkerhetspsykiatri på Reinsvoll vitnet i retten og uttalte at han hele tiden mens tiltalte var der, hadde vært usikker på om han simulerte syk. I samtale med overlege Raknerud 8. desember 2020 benektet tiltalte ifølge journalnotater fra sykehuset at en «jinn» har styrt ham. Det var «han alene som tente på kirken fordi han var sint over at noen tidligere hadde brent koranen. Dr Raknerud mente at tiltalte ikke har en alvorlig sinnslidelse. Han vurderte tiltaltes historier om at en «jinn» har tatt bolig i ham som løgn.

I retten fremsto tiltalte samlet og konsentrert, heter det i dommen:

Han fortalte seg ryddig og konsist uten nøling om handlingene i tiltalebeslutningen. Han kunne svare på alle spørsmål og husket alt klart. Han tok ansvar for handlingene og trakk ikke noe fra. Han var beredt til å ta straffen for ildspåsettelsene som han beklaget sterkt. Han alene hadde tent på kirkene og han var frisk da han tente på. Han ga mange ganger uttrykk for anger for det han hadde gjort. Han hevdet med styrke at alt om «jinnen» Susanna var løgn, noe han også var lei seg for, men han hadde løyet og spilt skuespill i frykt for lang fengselsstraff. Han uttalte at han ikke er syk. Hans skuespill var inspirert av en venn i Somalia som var besatt av en «jinn». Nå forklarte han at han hadde det fint i fengselet, han hadde fått venner, lærte seg norsk og gikk på skolen.

Tiltaltes forsvarer mente at tiltalte skulle behandles som tilregnelig.

Retten var etter dette ikke i tvil om at Abdul var strafferettslig tilregnelig på handlingstidspunktene. Retten finner «ingen holdepunkter for aktive psykosesymptomer før 19. august 2020 og etter 8. desember 2020», og heller «ingen holdepunkter for at tiltalte var psykotisk høsten 2020». Retten tror tiltalte på hans forklaring om at han spilte skuespill og løy.

Tiltaltes motiv var å gjøre gjengjeld fordi en nordmann hadde satt fyr på Koranen uten å få straff. For en muslim er Koranen en hellig bok. Han valgte seg derfor kirker, som gudshus for kristne, som passende gjengjeldelsesobjekt, selv om kirkene etter hans mening ikke kan måle seg i verdi mot Koranen. Han valgte imidlertid kirker på grunn av den betydningen de har for de kristne.

– Et sinne han måtte få utløp for

Fra dommen:

Høsten 2019 så han på nyhetene at en norsk mann brente Koranen i Kristiansand uten å få straff for det. Han opplevde da at hans religion ble krenket. Det oppsto et sinne i ham som han måtte få utløp for.

Document var til stede under rettssaken mot «Abdul» i Otta august i fjor, og kunne konstatere at krenkelse og hevn var et gjennomgående tema – før rettssaken ble avbrutt.

I tingretten snakket somalieren gjentatte ganger om krenkelsen han hadde følt som muslim etter koranbrenningen i Kristiansand.

Skader for 35 millioner kroner

Skadene på Dombås kirke ble først anslått til rundt 20 millioner kroner, men under rettssaken har sakkyndige sagt at restaureringen trolig vil koste omkring 35 millioner kroner.

En vekter oppdaget brannen i Sel kirke og den ble slokket før kirken fra 1742 ble påført nevneverdige skader. Sakkyndige sa under rettssaken at om ikke branntilløpet hadde blitt oppdaget ville den uerstattelige trekirken blitt totalskadd i løpet av minutter.

Dersom Sel kirke hadde brent ned til grunnen antar retten at det ville ha kostet minst det samme: 35 millioner. Kostnadene for å reparere skadene kirken ble påført er beregnet til 300.000 – 500.000 kroner.

Abdul er imidlertid ikke dømt til å betale erstatning.

IQ: 59

29-åringens forsvarer Bjørn Aksel Henriksen hevdet at straffen skulle settes ned som følge av at tiltalte må anses for å være psykisk utviklingshemmet i lettere grad. En evnetest utført på tiltalte, WAIS-IV, viste at tiltalte hadde en IQ på 59, verbal forståelse på 64, perseptuell resonnering på 62, arbeidsminne på 76 og prosesseringshastighet på 60.

De sakkyndige var i tvil, men vurderte at Abduls fungering ikke var så svak som samlet IQ-skår skulle tilsi. De antok derfor at han ikke var psykisk utviklingshemmet verken i høy eller lettere grad.

Dommer sorenskriver Elisabeth B. Løvold påpeker i dommen at tiltalte fremsto «helt adekvat i retten», og viser til hvordan Abdul planla og forberedte de to ildspåsettelsene, og hvordan han «spilte skuespill så godt at de sakkyndige oppfattet han som psykotisk, noe som vel vanskelig kan forenes med å være lettere psykisk utviklingshemmet».

I dommen trekkes det fram som formildende at Abdul erkjente begge brannstiftelsene da politiet kom på døra hans i 21. mars i fjor. Dette hadde imidlertid mindre betydning, siden foranledningen til pågripelsen var treff på fingeravtrykk som politiet fant på tennvæskeflasker i Sel kirke og fingeravtrykk av tiltalte fra asylintervju.

Retten mente likevel at tiltaltes erkjennelse har hatt stor betydning for innbyggerne i området, fordi ildspåsettelsene som hadde spredt stor frykt, ble oppklart. Tilståelsen har «stor egenverdi og tillegges derfor stor vekt», selv om bevisene, «blant annet fingeravtrykk og DNA-spor uten tvil hadde vært tilstrekkelig for domfellelse.»

 

Les også