OSLO TINGRETT: Når jihadister står for retten er det mange kryssende konfliktlinjer og de viktigste blir ikke kommentert. Den overordnede heter «sharia møter norsk lov» og tro det eller ei: Det er norsk lov som er på vikende front.

Somalieren på 24 som står tiltalt for å ha vært IS-medlem, tilskyndet til terror i Danmark og Storbritannia, blir forsøkt forstått av både dommer og aktor. Forsvarer Brynjar Meling er allerede om bord.

Premissene er lagt: Somalieren ble erklært som «telemarking» av NTB og Meling sa han var nordmann i sinn og skinn. Han er jo født i Norge. Men man blir ikke norsk av å bli født i Norge. Her er vi ved første anstøtssten. Det er simpelthen utenfor den offisielle begrepshorisont at man ikke blir norsk når man er født her. De har gjort det til noe aksiomatisk (en sannhet), og er på vakt mot å skulle erkjenne det motsatte.

Somalieren på 24 fra Skien gjorde norsk ytringsfrihet til det sentrale i sin forklaring. På skolen oppdaget han at vennene hans deltok i Faebookdebatter der folk sa stygge ting om muslimer og «mørke». Underforstått: Hvis nordmenn kan si stygge ting, hvorfor kan ikke muslimer få hylle terror?

Det er en tynn sammenligning, men aktor Geir Evanger forsøkte ikke arrestere ham med å påpeke distinksjonen mellom grov tale og hyllest av virkelige bestialiteter. Det er forskjell på å ønske noen død og å hylle et drap som er begått. Men disse distinksjonene ble ikke holdt frem i retten. Somalieren hadde mer eller mindre fri bane.

Han dro på koranskole i Alexandria 19 år gammel og ble der i syv måneder. Senere dro han til Bangladesh for å bestille klær for salg, men endte med å bli der i åtte måneder. Det var på denne tiden han ble mer religiøs, sa han.

-Går du ofte i moskeen, spurte dommeren. -Nei, av og til, en 3-4 ganger i uken, svarte somalieren. Det var lite, forsto vi. Likevel sammenlignet Meling mannens familie med en konvensjonell norsk som går i kirke på julaften.

Meling er tidligere Frelsesarmesoldat. Han burde vite bedre. Sammenligningen er på jordet.

Alle med sine sanser i behold ville høre hvilken reise somalieren beskrev.

Når han fortalte om at han oppdaget IS var de ikke slik som vestlige medier som NRK, BBC og CNN fremstilte dem. De var kjekke gutter. IS-mystikken fascinerte og fortsetter å fascinere og tiltrekke, men dommer og aktor gjorde somalieren til dommer over hva IS var. -Hva la du i begrepet jihad? -Muslimer har rett til å forsvare seg og det er defensiv jihad, sa 24-åringen.

IS drev altså defensivt forsvar? Når man tar slike utsagn bli stående, blir verden opp-ned.

Han så filmer av drepte kvinner og barn i Irak. Selvsagt hadde IS rett til å forsvare seg. -Men hva med angrep på uskyldige sivile i utlandet, forsøkte aktor seg. -De sivile i Irak hadde heller ikke gjort noe galt, kontret somalieren.

Vi beveget oss oppover i tid. Somalieren var meget aktiv på nett. Han hadde tid og plass: Moren hadde fått et hus av Skien kommune som fostermor, men hadde flyttet ut og han hadde hele huset for seg selv. Det burde vært spurt om det fortsatt var kommunen som betalte. Faren bodde på en annen kant av byen. Somalieren jobbet hos Telenor nede i byen en 30-32 timer i uka.

Han kom inn i nettforaene som promoterte IS. Han ble satt til å være admin for hundrevis av grupper. De forsvant like fort som de ble skapt. Somalieren hadde en viss erfaring med anonymitet på nett og ble spurt til råds. Han hadde flere telefoner. Først gang han ble satt fast var av britisk politi. De tok en Samsung Galaxy med masse IS-propaganda. Dette var i april 2019.

Somalieren forsto ikke dette. Han trodde at han ville få en forebyggende samtale med PST. I stedet ble han arrestert i september.

Når muslimer står tiltalt for noe kriminelt spiller de ut et helt register i retten. De forsøker å få kvinnelige dommere til å danse etter deres pipe og lykkes ofte med det. De utnytter at de ikke er hjemmehørende i språket og har laget sine egne tonefall og uttrykk. De legger opp til at kvinnene skal tilpasse seg deres oppførsel. Det er utrolig hva de kan oppnå bare med å bruke ordet «da» på slutten av hver setning.

På norsk sier vi «forekommende», å komme noen i møte. Norske dommere og advokater kommer sine muslimske klienter i møte. De merker ikke hvordan de tilpasser seg og inntar en underkastende holdning.

Overfor menn i maktposisjon er det et annet spill. Overfor aktor spilte somalieren den bortkomne sønn, dvs som kommer hjem til faderen. Evanger fikk seg til å si at han også synes det Paludan gjør med Koranen er helt forferdelig. Dermed hadde han gitt fra seg et viktig kort, for somalieren bygget sitt forsvar på at Paludan er varg i veum, han fortjener ikke beskyttelse.

Somalieren var klar på en ting: Samtlige islamske lærde foreskriver døden for blasfemi. Det var mye frem og tilbake om somalieren kanskje ikke mente det han skrev på nettet. Men til sist fikk han spørsmålet: -Mener du det er riktig å drepe Paludan?- Ja, var svaret, knapt hørbart. -Ellers ville jeg ikke kunne kalle meg muslim.

Hån islam og dø. Det er konklusjonen man ikke trenger skamme seg over i en norsk rettssal.

Aktor spurte hva han synes om IS. Men han spurte ikke om somalieren mente det var riktig å halshugge Samuel Paty eller drepe læreren i Blatley som nå lever i dekning. Kanskje fordi han ante svaret, kanskje fordi han ikke vil vite.

Somalierens venner tente på en buss på Amager i raseri over Paludan. Somalieren skrev til dem: «dere klarer minst 20-tall». «Gjør Danmark til et nytt Frankrike». «Brenn husene deres».

Dette rodde han seg bort i fra, Han fikk gjentatte ganger lov å unnskylde seg med at han ble så sint at han i to dager sa ting han ikke burde sagt. Vi som fulgte opptøyene på Nørrebro vet at det ikke var spøk.

Man må godt synes Paludan er ufyselig. Eller Sian. Men det er metodene og stilen. De skader ingen. Norsk rettsvesen og myndigheter generelt er på vei mot et sted der det disse provokatørene gjør er utålelig og at de har bedt om det som måtte ramme dem om det så er døden.

De enser ikke at de har skrevet ut en blancosjekk som voldsmennene kan fylle ut.

De har gått fra passiv underkastelse til aktiv kollaborasjon.

De forstår ikke at ytringsfrihet ikke er en skjønnhetskonkurranse. At et samfunn med dype motsetninger kan bli satt på prøve. Eliten, den styrende klassen, er ved å svikte den testen.

I dag bøyde Mette Frederiksen av og gikk med på å hente tre IS-mødre og fjorten barn til Danmark fra Syria. Venstresiden krevde det. De hadde gjort det til en målestokk på humanitet.

Vi er på vei inn i et helt nytt farvann. Somalieren og hans venner vant, og de vet det.