Nytt

08.54 Rettssal 250 er full av tilhørere, statsadvokatene og tre av fire rettspsykiatere er på plass.

08.57 Bistandsadvokater, forsvarerteam og den fjerde psykiateren tar sine plasser.

09.00 Tiltalte føres inn i retten. Håndjernene tas av, og knyttnevehilsenen gjentas.

09.02 Tiltalte står oppreist med et dokument i hånden. Ansiktet er det samme uttrykksløse som under mesteparten av gårsdagens rettsforhandlinger. Beveger seg kanskje noe mer nervøst, stirrer av og til intenst i korte øyeblikk.

09.04 Alle i rettssalen står og venter på dommerne. Tiltalte konfererer med sin hovedforsvarer.

09.06 Dommerne kommer inn. Retten er satt. Fotografene bes om å forlate retten etter at fem minutter er gått. Det er ingen kringkastingstillatelse.

09.07 Rettens administrator tar straks opp habilitetsspørsmålet knyttet til meddommeren som på Facebook den 23. juli hadde uttalt seg om dødsstraff som det eneste rettferdige i saken.

09.08 Påtalemyndigheten, forsvarerne og bistandsavokatene er av den oppfatning at meddommeren fratrer. Dommerne trekker seg tilbake. Retten er hevet i en halv time.

09.10 Tiltalte snakker bredt smilende med hovedforsvareren.

09.11 Tiltalte påføres igjen håndjern. Ser seg rundt med det sedvanlige flakkende blikket. Smiler igjen det vanlige smilet innen han føres ut.

10.02 Tiltalte føres på ny inn i rettssalen.

10.03 Dommerne kommer tilbake. Retten er satt.

10.04 Dommeren presiserer på ny reglene for fotografering og kringkasting.

10.05 Tiltalte lytter til dommerens kjennelse i habilitetsspørsmålet med samme mimikk som før, det intense blikket vender et sekund tilbake.

10.07 Dommerens kjennelse lyder at den nevnte legdommeren viker sete og erstattes av en vara.

10.09 Dommeren presiserer seg om de prosessfullmektiges uttalelsesrett under bevisførselens gang.

10.10 Tiltalte tar plass i vitneboksen med manuskript i hånden. Dommeren sier at tiltalte har rett, men ikke plikt til å forklare deg, og formaner ham i sistnevnte fall til å forklare seg sannferdig. Dommeren gir tiltalte tillatelse til opplesning, men forbereder ham på spørsmål og avbrudd dersom han går utenfor sine rammer.

10.11 Dommeren redegjør for fremdriften etter opplesningen.

10.12 Tiltalte begynner opplesningen.

10.13 Tiltalte ber innledningsvis om ikke å bli avbrutt fordi han, etter eget utsagn i likhet med påtalemyndigheten i går, må få redegjøre for sine rammer for sitt forsvar.

10.14 Tiltalte presiserer at han har tonet ned retorikken av hensyn til de etterlatte. Presenterer seg som en representant for en motstandsbevegelse. Hevder at han taler på vegne av mange nordmenn og europeere.

10.15 Går i rette med oppfatningene om at han er umoralsk og sinnssyk. Leser med rolig stemme idet han blant annet benekter at han er en narcissist.

10.16 Mener at «de fleste forstår» at det som blir sagt om ham er løgner.

10.17 Karakteriserer sitt eget angrep som «sofistikert». Hevder at han og hans «brødre og søstre» representerer multikulturalistenes verste mareritt.

10.18 Innleder en historisk redegjørelse hvor han hevder at vi hverken har demokrati eller ytringsfrihet. Kaller vårt system et liberalistisk og kulturmarxistisk diktatur.

10.19 Trekker en historisk linje helt fra 1945 hvor marxistene angivelig iverksatte en plan for tilrivelse av makten.

10.20 Beklager at Europa ikke hadde sin McCarthy, som var «altfor moderat».

10.21 Kaller «dekonstruksjon» for et stikkord for marxistenes virksomhet. Inntil videre virker det hele som gjentagelser av innhold som er skrevet blant annet i tiltaltes manifest.

10.23 Mener at nordmenn og europeere er blitt bedratt av venstresiden.

10.24 Benytter ofte andre person flertall, «vi» og «våre», idet han leser.

10.25 Henviser til EU-boikotten av Østerrike i forbindelse med valgresultatet dertillands for noen år siden.

10.26 Anklager pressen for å ha drevet kampanjejournalistikk mot FrP.

10.27 Konkluderer at Norge ikke er et demokrati.

10.28 Dommeren ser uhyre skeptisk på tiltalte.

10.29 Dommeren avbryter tiltalte. Spør om dette er fra manifestet. Tiltalte avkrefter og får fortsette.

10.30 Anklager journalistene for politisk aktivisme. Mener at hundre prosent av alle nyhetsbyråer er tilhengere av multikulturalisme.

10.31 Sier han har innsett at det ikke finnes noen fredelig løsning på dette problemet, og at flere og flere vil innse det samme. Sammenligner seg selv med lasermannen, sier at brutalitet og ondskap ikke nødvendigvis er det samme. Mener det er ignorant å kalle ham for ondskapsfull hvis ikke USAs militære ikke er det samme.

10.32 Trekker sammenligning mellom seg selv og USAs atombombing, som skal ha spart mange menneskeliv. Hevder at «henrettelse» av sytti personer kan rettferdiggjøres dersom det kan forhindre en borgerkrig.

10.34 Mener at striden ikke kan vente. Den skal være basert på godhet, og ikke ondskap.

10.35 Sier han ville ha gjort det igjen. Mener at hans angivelig moderate barbari kan forhindre et enda verre barbari.

10.36 Mener det var viktig for striden på lang sikt å provosere frem heksejakt.

10.37 Mener at de drepte AUF-erne ikke var uskyldige. Kaller AUF for hjernevasket av blant andre Marte Michelet.

10.38 Dommeren avbryter tiltalte. Mener at dette ikke er moderert retorikk. Lover å moderere seg, og får fortsette.

10.39 Kaller sin virksomhet for et «offer» for å «redde» sitt folk. Dommeren ser igjen uhyre skeptisk på tiltalte.

10.40 Tiltalte sier det er en ære, en rett og en plikt å dø som martyr for sitt fedreland. Er ikke skremt av fengselet fordi han angivelig har levd i et fengsel.

10.41 Gjentar at demokratisk kamp mot det «multikulturelle helvete» er nytteløs.

10.42 Dommerne, særlig Lyng, ser ut til å brenne etter å gripe inn.

10.43 Tiltalte snakker om demografien i dagens Oslo.

10.44 Fremhever proteksjonisme som modell og utroper Japan og Sør-Korea som de mest vellykkede landene.

10.45 Dommeren avbryter tiltalte. Ber ham avslutte, tiltalte sier han er halvveis.

10.46 Dommeren innvender at det han sier ikke er relevant. Ber ham om i det minste å begrenser seg til norske forhold, og gir tiltalte med det lov til å fortsette.

10.47 Fortsetter å snakke om andre land, idet han skal «avslutte resonnementet». Går straks over til å snakke om norske forhold.

10.48 Hevder at Koranen forplikter alle muslimske menn til å kjempe jihad.

10.49 Mener at det foregår et planmessig samarbeid i de vestlige elitene for å føre folk bak lyset.

10.50 Mener det har pågått et krigsoppgjør mot nasjonalister siden 1945. «Vi aksepterer det ikke lenger.»

10.51 Sammenligner «muslimske enklaver» og «kreft».

10.52 Mener at Arbeiderpartiet på 60 år har revet ned det som er bygget opp i løpet av årtusener.

10.53 Dommeren avbryter tiltalte. Sier til hovedforsvareren at dette går langt utover det som ble forespeilet. Forsvareren ber om at tiltalte får lese opp de siste fem av tretten sider, ber om forståelse for at det bør gjøres fordi tiltalte i motsatt fall mener det er meningsløst å forklare seg.

10.54 Dommeren formaner tiltalte til å kutte ned. Tiltalte sier han ikke trenger fem dager, bare en time.

10.55 Tiltalte sier at Norge vil islamiseres og ende som Libanon.

10.56 Snakker om Saudi-Arabias finansiering av blant annet moskeer i Vesten.

10.57 Går i rette med oppfatningen om at hans egen og mullah Krekars forestilling om sivilisasjonskrig er gal, sier at den deles av et høyt antall muslimer, og ikke er psykotiske vrangforestillinger.

10.58 Hevder det ikke finnes sekulære eller liberale muslimer.

10.59 Man kan angivelig ikke stole på sekulære eller liberale muslimer.

11.00 Tiltalte mener at 90.000 av hans «søstre» er blitt voldtatt av muslimer, kaller dette og annet for forbrytelser mot det norske folk, og hevder at AUF er medansvarlig.

11.01 En av bistandsadvokatene avbryter tiltalte. Ber om at han tar mer hensyn til de etterlatte. Dommeren formaner seg om at han fatter seg i korthet. Avbryter ham idet han igjen tar fatt på lesningen.

11.02 Dommeren forklarer at ting kan utdypes under eksaminasjon. Tiltalte mener lesningen er essensiell.

11.03 Dommeren spør om det er relevant for tiltalte at etterlatte har reagert. Tiltalte bekrefter Aktor sier det er i orden for påtalemyndigheten at tiltalte leser ferdig. Tiltalte leser videre.

11.04 Anklager Arbeiderpartiet for å kjøpe eiendommer på Oslo vest for å la dem disponeres av muslimer. Kaller Oslo en ødelagt by hvor enkelte bydeler ikke er trygge for ikke-muslimer.

11.05 Sier at muslimene ønsker selvstyre.

11.06 Spør retorisk om Sitting Bull og andre indianerhøvdinger var terrorister fordi de ville beskytte sin urbefolkning.

11.08 Dommeren ser med ekstrem skepsis på tiltaltes drøftelser om urfolk.

11.10 Påberoper seg rettigheter som representant for den norske urbefolkningen.

11.11 Sier at «denne saken bør handle om å finne sannheten», dvs. hvorvidt hans påstander er sannferdige.

11.12 Rettferdiggjør igjen væpnet motstand mot «dekonstruering».

11.13 Mener lasermannen og Peter Mangs i Malmø i likhet med ham selv viser at en borgerkrig er på vei.

11.14 Mener det har rent «elver av blod» gjennom blant annet London og Madrid.

11.15 Vil at det skal bli kjent at «vi» har ønsker fredelig dialog med marxistene siden annen verdenskrig.

11.16 Siterer Europas tre mektigste ledere på at multikulturen er mislykket, men at Norge går motsatt vei. Bemerker at han nå «sensurerer seg selv».

11.17 Fører et resonnement til rettferdiggjørelse av revolusjon. Sier det er ett hundre prosent sikkert at det kommer en borgerkrig. Forespeiler flere voldshandlinger fra såvel nasjonalister som islamister.

11.18 Forespeiler en økonomisk kollaps som igjen vil brutalisere nordmenn og andre europeere, «tidligst innen femten år» i Frankrike og i løpet av noen tiår i resten av Europa.

11.19 Hyller blant andre Peter Mangs som riddere som ofrer seg av kjærlighet til sin nasjon.

11.21 Mener at Norge er i ferd med å miste kontrollen over sitt territorium «for første gang på 12.000 år».

11.22 Mener det er blant andre Arbeiderpartiets stortingsgruppe som er gal og bør underlegges psykiatrisk utredning.

11.23 Påberoper seg igjen plikt til væpnet motstand. Rettferdiggjør 22/7 på denne måten, og bruker det til å begrunne hvorfor han må frifinnes.

11.24 Tiltalte avslutter. Dommeren hever retten til halv ett, hvoretter eksaminasjonen av tiltalte skal begynne.

 

12.34 Tiltalte føres igjen inn i retten. Håndjernene tas av, og tiltalte inntar vitneboksen.

12.36 Dommerne kommer inn. Retten er satt.

12.37 Rettens administrator gir ordet til aktor, som henvender seg til tiltalte idet hun foregriper eksaminasjonens gang.

12.38 Aktor sier at de er interessert i å vite hvordan han er blitt den han er og hvorfor han gjorde det han gjorde.

12.39 Aktor vil innledningsvis ta opp tråden fra tiltaltes opplesning samt det som skjedde i går.

12.40 Tiltalte bekrefter aktors antydning om at han oppfatter seg som i en ulevelig urettferdighet. Mener at det dels er et resultat av tilfeldigheter.

12.41 Aktor vil vite hvorfra tiltalte har fått retten til å handle som han har gjort. Tiltalte mener at han benytter en rett som er analog med den som benyttes av enhver som henviser til de universelle menneskerettighetene.

12.42 Tiltalte sier at det er umulig å drive organisert motstand, at man han hentet inspirasjon fra al Qaedas «encellesystem». Vil gjerne snakke om politisk motivert vold i Norge, men avbrytes av aktor. Snakker angivelig på vegne av «militante nasjonalister».

12.43 Aktor spør igjen om tiltalte har gitt seg selv retten eller om han har fått den av andre. Tiltalte snakker om at det er hans plikt å kjempe.

12.44 Tiltalte presiserer at det ikke er noen suveren stat som har gitt ham mandat til å gjøre det han har gjort.

12.45 Aktor spør igjen om det er ham selv som har bestemt at han skal «forsvare det norske folk». Tiltalte sier at han bestemte det selv.

12.46 Når aktor ber ham bekrefte det, sier han at det «blir feil». Mener at man med utgangspunkt i folkeretten kan gi seg selv et mandat. Aktor spør om han har fått det, tiltalte svarer at han og andre har gitt seg selv mandat. Begrunner det med myndighetenes dekonstruksjon.

12.47 Aktor spør om mandatet innebærer en rett til å drepe.

12.48 Tiltalte svarer at nasjonalister aksepterer væpnet kamp. Aktor gjentar spørsmålet.

12.49 Er adgangen til å bruke vold noe tiltalte har gitt seg selv? vil aktor vite. Hvem er «vi»?

12.50 Tiltalte sier han har vært med i en gruppe av militante nasjonalister som han kom i kontakt med i 2001. Sier at kontakten har vært svært begrenset siden 2001-02.

12.51 Aktor ber tiltalte presisere om det er tiltalte selv eller gruppen som har tildelt mandatet. Tiltalte svarer «i hovedsak meg selv». Bestemte seg ikke for terroren under det angivelige møtet.

12.52 Aktor vil vite om gruppen har hatt påvirkning på mandatet. Tiltalte svarer at gruppen motiverer det.

12.53 Har de militante nasjonalistene han har vært i kontakt med påvirket ham i retning av å bruke vold? vil aktor vite. Kanskje indirekte, svarer tiltalte. Sier han «i liten grad» har vært formet av gruppen.

12.54 Aktor spør hva gruppen han møtte i 2001 representerte? Tiltalte svarer at de ikke tilhører en ensartet gruppe, hvorav noen ønsket konfrontasjon. Var det snakk om vold allerede i 2001? vil aktor vite. Det var snakk om det, bekrefter tiltalte. Man fikk ikke ytre seg, var utestengt fra demokratiet.

12.55 Hadde menneskene tiltalte møtte i 2001 opplevd den samme «urettferdigheten» som tiltalte, og hadde dere samme mål? spør aktor. Tiltalte vil ikke si så mye om disse personene.

12.56 Tiltalte sier at «kompendiet» (manifestet) som et glansbilde, og at uniformen og gradssystemet ikke er viktig. Bekrefter at Knights Templar-nettverket eksisterer.

12.57 Hva består glansbildet i, vil aktor vite. Det er en pompøs fremstilling, svarer tiltalte.

12.58 Uniformen er viktig likevel, sier tiltalte. Aktor ville vite hvorfor han lot seg avbilde i den hvis den var uviktig. Han ville gjerne innføre en ny tradisjon.

12.59 Definerer al Qaeda som den mest suksessrike militante organisasjonen i verden. Kaller «motstandskampen» hittil for patetisk, og vil selv gjerne forbedre den.

13.00 Aktor spør tiltalte om hvorfor han ville ha på seg uniformen i retten, spør også hvorfor han smiler idet temaet bringes på bane. Tiltalte sier at han valgte en pompøs linje, og at dette i ettertid fremstår som en taktisk feil, at det bidro til at han ble oppfattet som gal. Fniser idet han sier han tar selvkritikk på det.

13.01 Tiltalte kommer inn på rapporten som konkluderte med at han er psykotisk, og sier det er 200 feil i den. Sier han gjorde det lett for dem å konkludere som de gjorde.

13.02 Tiltalte sier at han gjerne kan gå igjennom den upubliserte kronikken han har skrevet hvor han tar til motmæle mot «løgnene».

13.03 Hvorfor valgte du denne linjen? spør aktor. Hva slags strategi hadde du overfor psykiaterne? Tiltalte presiserer at han står for det han sa og at det er sant, men at han meddelte det på en uhensiktsmessig måte. Gjentar at det var en tabbe.

13.04 Tiltalte sier at Knights Templar (KT) er en organisasjon, men at det bare er tale om noen få individer, og at det dermed tar seg pompøst ut å kalle det f.eks. en krigsforbryterdomstol.

13.05 Aktor vil vite om KT er mindre enn det tiltalte har sagt. Tiltalte avkrefter det, sier at organisasjonen består av det antall medlemmer som er oppgitt, men at det er fremstilt pompøst med hans valg av adjektiver. Mener et ord som «høyesterettsjustitiarius» er pompøst. Aktor innvender at det er en reell tittel.

13.06 Aktor sier hun ikke forstår. Tiltalte svarer glem at jeg sa det. Ler. Aktor spør hvordan det er å ha et slikt ansvar. Tiltalte flirer og sier at det kommer en del lurespørsmål. Sier det var feil i sin tid å beskrive ansvaret som «tyngende».

13.07 Aktor vil vite hvordan ansvaret oppleves i øyeblikket, uavhengig av hva som er sagt tidligere. Vil ikke svare fordi han mener svaret blir misbrukt. Insisterer hele tiden på at han er en «militant nasjonalist som har valgt å handle».

13.09 Aktor konfronterer tiltalte med påstanden om at de kriminelle handlingene var utslag av godhet og ikke ondskap. Ber ham bekrefte det. Tiltalte sier «det blir feil». Begrunner det som tidligere med amerikanernes atombombing av Japan under den andre verdenskrig, som sparte amerikanske militære liv. Mener det var barbarisk, men ikke ondskapsfullt.

13.10 «Vi» handler ikke for å være onde, sier tiltalte. Det blir absurd hvis jeg sier at det jeg har gjort er godhet, sier tiltalte. Men barbari er ikke nødvendigvis ondskap.

13.11 Aktor ber tiltalte bekrefte at det han gjorde 22/7 ikke var ondskap. Tiltalte bekrefter det. Aktor sier at sammenligningen muligens halter fordi USA og Japan var i krig. Er du i krig? spør aktor. Det er ikke krig nå, nei, svarer tiltalte. Kaller det heller krigslignende tilstander.

13.12 Tenker du at mange andre med tiden vil forstå det du gjorde? spør aktor. Tiltalte svarer at alle militante nasjonalister i Europa støtter bomben, men bare halvparten Utøya. Visste at det var et «svært kontroversielt» mål.

13.13 Forteller at SKUP-konferansen ville ha vært et mer legitimt mål, at han jobbet «virkelig hardt» for å få det til, men at det ikke lyktes.

13.14 Aktor vil vite om handlingene var motivert av ønsket om å forsvare det norske folk og beskytte det. Kommer det et tidspunkt hvor jeg og andre vil se det samme? spør aktor. Jeg tror ikke det, svarer tiltalte. Hva var da vitsen? spør aktor.

13.15 Tiltalte begynner å snakke om 11. september. Sier at mange islamister tok avstand fra det hele, men at det etterhvert kom en mentalitetsendring. Andre militante islamistiske grupper ble mye mer radikalisert som resultat av det. Al Qaeda ble «skapt» av 9/11.

13.16 Alle ble sjokkert av 22/7, sier tiltalte, selv militante nasjonalister, men at det siden er kommet en mentalitetsendring, at terskelen for alvorlige voldshandlinger er blitt senket.

13.17 Tror du at dine handlinger den 22/7 kommer til å rette opp i urettferdighetene du opplever? spør aktor. Nei absolutt ikke, svarer tiltalte. Jeg er ikke nasjonalist, men ultranasjonalist. Jeg ville fremprovosere en heksejakt på moderate kulturkonservative. Tiltalte mente han lyktes i dette, at det gikk nøyaktig som han håpet på.

13.18 På veldig, veldig lang sikt er dette en fordel, sier tiltalte. For det vil øke radikaliseringen.

13.19 Du vil endre det norske samfunn og dets urettferdighet, sier aktor. Vil dine handlinger den 22/7 i det lange løp bidra til dette? spør aktor. Ja, svarer tiltalte, etter heksejakten og den påfølgende radikaliseringen av de mange, som til slutt vil resultere i revolusjonær virksomhet og konflikt, dog innen Europa er ødelagt.

13.20 Ser du på dine handlinger 22/7 som lovlige handlinger? spør aktor. Ja, svarer tiltalte, som har forståelse for at andre ikke forstår det, og kanskje aldri vil gjøre det.

13.21 Hva er viktig for deg? spør aktor. Å gi et bidrag, svarer tiltalte. Ikke for min egen skyld. Det er et offer. De fleste vil aldri forstå det. Det kommer an på utfallet.

13.22 Aktor vil vite mer om betegnelsene «vi» og «våre». Det henviser til andre militante nasjonalister i Europa, svarer tiltalte. Kan du konkretisere, spør aktor. Tiltalte nevner blant andre Peter Mangs, «lasermannen 2», i Sverige, Erik Blucher, Johnny Olsen, Arne Myrdal.

13.23 Aktor henviser til telefonsamtalen på Utøya, hvor tiltalte presenterte seg som kommandør. Ber om kommentar til det.

13.24 Er det reelt at du representerte KT og at du har to andre i ditt nettverk i Norge? spør aktor. Tiltalte bekrefter det. Bekrefter at han er kommandør.

13.25 Er cellen en enmannscelle, eller består den av flere, vil dommeren vite. Tiltalte sier at han og de to andre er tre enmannsceller.

13.26 Du handler altså på vegne av KT? spør aktor. Tiltalte bekrefter.

13.27 Aktor spør om hva tiltalte tenkte da han så filmen hans som ble vist i retten i går. Han tenker på Europa som blir drept av politikere og journalister. Sier det er en rørende film, og at det er derfor han ble beveget. Forsvarerne begynner å snakke sammen. Tiltalte sier han er fornøyd med videoen, at det er en bra film til å være hans første.

13.28 Tiltalte presiserer at det er kombinasjonen av sangene og budskapet samt bevisstheten om at det er mange som fikk med seg filmen, som beveget ham. Legger til at det er tragisk at internasjonal presse ikke har tatt ansvar for det som skjer i Europa. Presiserer at det var sorgfølelsen over dekonstruksjonen av hans eget folk som beveget ham. Bruker den samme musikken når han mediterer.

13.29 Aktor siterer tiltalte på at han har tonet seg ned i dag. Hva er tonet ned? spør aktor. Har valgt ikke å være pompøs, svarer tiltalte. Grunnen er at han ikke hadde noe valg fordi han risikerer å bli sendt på galehus av nettopp den grunn.

13.30 Tror du folk forstår deg bedre nå? spør aktor. Absolutt, svarer tiltalte. Presiserer at han visste han ville få anledning til å forklare seg i rettssaken, og at dette var et taktisk valg.

13.31 Aktor sier at han tidligere sa at han tonet seg ned pga. hensynet til de etterlatte, men at han nå begrunner det med at han ikke vil på galehus. Tiltalte svarer at han ikke vil legge last til byrden de etterlatte har. Er derfor han refererer til AP og AUF, og ikke de etterlatte.

13.32 Opplever du at du nå tar hensyn til de etterlatte? spør aktor. Tiltalte svarer at han kunne ha brukt en verre retorikk dersom han ønsket å legge sten til byrden, men at dette ikke er hensiktsmessig. Henviser derfor heller til politiske partier og AUF.

13.33 Hadde jeg vært ondskapsfull, kunne jeg begynt å snakke om det som skjedde på M/S Thorbjørn, sier tiltalte. Synes at det som skjedde 22/7 var grusomt, men nødvendig.

13.34 Statsadvokat Holden sier at det ifølge tiltalte var delte meninger innen KT. Noen ville ha konfrontasjon, andre ikke. Kan du utdype? spør aktor. Ønsker ikke å si noe om det, svarer tiltalte, har mistet oversikten over det som er sagt i avhør.

13.35 Noen ønsket konfrontasjon og andre ønsket grasrotbevegelse, gjentar Holden. Fortell litt om det, sier han, ikke nødvendigvis om andre, men om hvordan du opplevde det. Ønsker ikke det, sier tiltalte. Hvorfor ikke? spør statsadvokaten.

13.36 I 2001 kom tiltalte angivelig i kontakt med andre militante nasjonalister i London, hvor han møtte tre andre etter først å ha vært i Liberia. Det var et stiftelsesmøte for KT, sier tiltalte, for å bruke en pompøs fremstilling.

13.37 Var det der den skisserte uenigheten kom til uttrykk? spør aktor. Vil ikke si noe om det, svarer tiltalte. Det brukte du ordet pompøs for femtende eller tjuende gang, sier aktor. Hva legger du i det?

13.38 La oss si at du representerer en gruppe som du vil presentere på best mulig måte, fremstiller man dem på en pompøs måte, sier tiltalte. Heller enn å snakke om fire svette karer i en kjeller… så velger du heller uniform og hvite hansker? bryter aktor inn.

13.39 Hva slags tilbakemelding ønsker du deg? spør aktor. Jeg forventet ikke å overleve den dagen, svarer tiltalte. Det var et selvmordsangrep, regnet ikke med å overleve.

13.40 Hva var målet med opplesningen din i dag morges? spør aktor. Å formidle sannheten til Europa, svarer tiltalte.

13.41 Dommeren hever retten, som tar pause frem til klokken 14.00.

13.42 Tiltalte og hovedforsvareren konfererer tilsynelatende en smule opphisset innen tiltalte føres ut. Husby og Tørrissen snakker sammen.

 

14.03 Tiltalte føres på ny inn i rettssalen. Inntar vitneboksen. Håndjern fjernes.

14.04 Dommerne kommer inn. Retten settes på ny.

14.05 Rettens administrator anmoder aktoratet om å fortelle om veien videre. Statsadvokat Bejer Engh antyder at resten av dagen og hele eller deler av morgendagen vil gå med til eksaminasjonen av tiltalte, det kan ikke tidfestes eksakt gitt at det avhenger av hvordan tiltalte samarbeider.

14.06 Aktor deler ut et hjelpedokument inneholdende en tidslinje over tiltaltes liv.

14.08 Aktor vil gjerne vite hvordan det var å gå på gymnaset og om hvorfor han avbrøt i tredje klasse. Hva var årsaken?

14.09 Tiltalte svarer at det ikke er relevant for saken. Forstår ikke relevansen, hvorfor media har konsentrert seg om hans oppvekst. Kommer ikke inn på oppveksten din, svarer aktor.

14.10 Tiltalte svarer at han sluttet på handelsgym for å arbeide med salg av telefonitjenester til «minoriteter i Norge». Avsluttet det «engasjementet» pga. samarbeidsproblemer. Ville du gjøre noe annet enn å gå på skole? spør aktor. Ønsket å drive forretning og hadde allerede lest pensum, svarer tiltalte. Ikke så viktig med formalisering av utdannelsen.

14.11 Pr. i dag har du ikke artium? spør aktor. Det er korrekt, svarer tiltalte. Du hadde mye fravær det siste året, sier aktor. Hvorfor? Jobbet med telefonsalg og oppstart av selskap, et bevisst valg.

14.12 Har du skaffet deg utdannelse utover dette? spør aktor. Ikke «formell» utdanning, svarer tiltalte, men kunnskap og studier er viktig, også å kunne beskrive ens eget kunnskapsnivå. Har derfor sagt til politiet at han har gjennomgått 15.000 studietimer.

14.13 Fra når? spør aktor. Fra videregående og frem til i dag, eller til 2010, svarer tiltalte. Fra ca. 1998.

14.14 Hvorfor har du regnet ut det? spør aktor. Fordi det er viktig å kunne formidle sitt kompetansenivå, svarer tiltalte. Virker kanskje rart for en som har en formalisert grad. Tiltalte blir varm i tøya, og vil gjerne fortelle mer. Smiler. Virker som om Engh oppnår en viss fortrolighet med tiltalte (slik hun også gjorde før pausen innen Holden inntok en mer konfronterende stil).

14.15 Hvordan kom du frem til dette tallet? spør aktor. Tiltalte sier at det er et rundt tall, aktor gir tiltalte oppmuntrende bekreftelser med hyppige m-hm. Tiltalte smiler. Sier at de 15.000 timene ble oppgitt i manifestet også for at media ikke skulle karaktermyrde ham som ubelest.

14.17 Hvor henter du kunnskapen fra? spør aktor. Tiltalte svarer at han på et felt som «teknisk analyse» har lest ti bøker, men kan ikke på spørsmål nevne noen titler. Er dog mest interessert i religionshistorie, og kilden er først og fremst Wikipedia.

14.19 Tiltalte bes om å nevne andre kilder enn Wikipedia. Sier at det om atombomben f.eks. er lært på skolen. Sier at andre ting er hentet fra «annet hold». Skifter tema og sier at det er viktig å se på ham som en selger.

14.20 Hvor mye av det er hentet fra internett? spør aktor. Har du noen prosenter på det? Har også mange bøker, det er en kombinasjon med internett. Kanskje 70% digitalt, 30% fysisk. Inngår informasjonsinnhentingen til kompendiet i de 15.000 timene? spør aktor. Tiltalte bekrefter.

14.21 Hva regnes ikke med? spør aktor. Ikke lesing av aviser og fagblader, men informasjonssøk regnes med.

14.22 Det er viktig å signalisere at man ikke er kunnskapsløs, sier tiltalte. Hvordan kom du frem til tallet uten noen logg, spør aktor. Har tenkt på det hele tiden, svarer tiltalte.

14.23 Vurderte du noen gang å formalisere denne kunnskapen? spør aktor. Jeg kunne jo bare ha printet ut et diplom til meg selv, svarer tiltalte spøkefullt.

14.24 Det finnes en CV, sier aktor, hvor tiltalte blant annet oppgis som «bachelor». Hvorfor ble det satt opp der? Tiltalte mener selvstudiene er ekvivalente, men at graden ble oppgitt som ikke «akkreditert».

14.25 Hvor står tiltalte i forhold til kirken, vil aktor vite. Er du protestant? Er ikke særlig religiøs, sier tiltalte. Men det «finnes ikke ateister i skyttergraver». Er medlem av Den norske kirken, men har dragning mot den katolske.

14.26 Har tiltalte hatt militærtjeneste? Nei, svarer tiltalte. Søkte om å få slippe for ikke å måtte legge ned selskapet sitt. Fant på en annen plan for å slippe, brukte eneomsorg for mor som begrunnelse.

14.27 Tiltalte opplyser spontant at han angrer på at han ikke avla militærtjeneste.

14.28 Tiltalte jobbet i Direct Response Service/Center, sier aktor, som har fått opplyst at han jobbet der fra 1997-2003. Var det en fulltidsstilling? Deltid, «tror» tiltalte. Hadde tiltalte lederansvar? Ble teamleder.

14.30 Aktor ber tiltalte gå i detalj om forretningsdriften i et selskap tiltalte senere startet. Tiltalte gjør det. Forteller at virksomheten holdt til i kjelleren hos moren. Hvordan gikk det? spør aktor. Det skar seg, svarer tiltalte. Men partneren klarte ikke å hente inn beløpet han skulle, og arbeidet ikke så mye som han skulle.

14.32 Aktor snakker om et tredje selskap, Media Group. Hva gjorde tiltalte der? Var blant annet daglig leder. Virksomheten billboardsreklame.

14.34 Tiltalte bekrefter at han har hatt kontorfellesskap med hovedforsvarer Lippestad.

14.35 Aktor ber tiltalte bekrefte at selskapet ble solgt i 2001 til null fortjeneste. Går over til å snakke om enkeltmannsforetaket City Group. Hva var formålet med det? Spare opp ny startkapital, svarer tiltalte.

14.37 Høsten 2002 eksperimenterer tiltalte angivelig med tre forskjellige forretningsmodeller, hvorav det ene er et moralsk forkastelig prosjekt. Hvorfor er det det? spør aktor. Juridisk er det ikke ulovlig å selge pyntediplomer, svarer tiltalte. Kunne brukes i filmproduksjon eller erstatte lovlige diplomer tapt i brann. Men folk kunne misbruke det hvis de ville.

14.39 Tiltalte opplyser at det ble en moralsk plikt ikke å betale skatt til et multikulturelt regime.

14.40 Tiltalte smiler til aktor idet han forteller at Aftenposten hadde skrevet om virksomheten med diplomproduksjonen, ville ikke risikere sitt rykte. Nedla derfor selskapet.

14.41 Hvor gjorde du av pengene? spør aktor. Gjennomførte en strategi for hvitvasking gjennom opprettelse av konti i skatteparadiser, svarer tiltalte. Intensjonen var at så lite som mulig skulle beskattes.

14.42 Tiltalte sier han tjente sin første million da han var 24 år, fire millioner da han var 26.

14.43 Aktor spør om denne virksomheten var avsluttet idet han flyttet tilbake til moren. Tiltalte bekrefter. Hvor mye penger hadde du da? spør aktor. Et par millioner, svarer tiltalte.

14.44 Hvordan vil tiltalte selv oppsummere suksessen ved sine virksomheter, spør aktor. Det var en læringskurve, svarer tiltalte. Nødvendig for alle forretningsfolk å gå på noen smeller. Tiltalte bekrefter på aktors spørsmål at han synes han hadde suksess. Er ikke mange som tjener sin første million så ung, men han klarte det, og selskapet var lovlig, selv om det var moralsk betenkelig.

14.45 Tiltalte kritiserer fremstillingen i media av hans virksomhet. Aktor sier hun ikke er så interessert i media, men hva han selv føler.

14.46 Tiltalte sier at suksess ikke bare måles i penger, men også i kompetanse, nettverk, vennskap.

14.47 Aktor går over til å snakke om tiltaltes politiske engasjement. Når begynte det? Da tiltalte var femten, eller kanskje sytten, år. Aktor sier tiltalte meldte seg inn i FPU da han var atten.

14.48 Hvorfor meldte tiltalte seg inn i et parti? Bakgrunnen var hans personlige erfaringer og oppveksten.

14.49 Manifestet inneholder et intervjue med et anonym tempelridder, sier aktor, og tiltalte bekrefter aktors tolkning at dette var ham selv.

14.50 I dette intervjuet karakteriserer han sitt oppfatning i fortiden, for femten år siden, som «nuts».

14.52 Hadde du et annet syn som 14-15-åring enn i dag? spør aktor. Tiltalte bekrefter. Sier han hadde en muslimsk bestekompis og tilhørte hiphop-miljø.

14.53 Tiltalte sier at han skiftet syn pga. voldshandlinger fra muslimer. Aktor vil komme tilbake til det, men vil først snakke om hans virksomhet i FPU og moderpartiet FrP. Hadde etterhvert diverse verv frem til 2004.

14.54 Hvorfor engasjerte tiltalte seg politisk? spør aktor. Det kostet nesten ingenting, svarer tiltalte. Engasjementet i FPU/FrP er ikke noe nevneverdig. Oppgir et par andre verv han hadde. «Egner seg bra som CV-fyll».

14.56 Hva lærte tiltalte av sine politiske kurs? Debatteknikk og annet som har relevans for politikere på «bydelsnivå». Hva var tiltalte opptatt av under sitt engasjement i politikken? For det meste å tjene penger, men ble også interessert i innvandringspolitikk. Opptatt av å tjene penger frem til 2002.

14.57 Aktor begynner å snakke om tiltaltes aktivitet på nettfora.

14.58 Husker tiltalte noe av sin debattaktivitet med noen hundre innlegg på partiets nettforum i 2002-03? Husker at han holdt seg innenfor rammen av politisk korrekthet. Hadde skrevet at «islam er bra», men syntes han var hyklersk. Gjorde det som trengtes for å kunne avansere i partiet.

15.00 Kom omtrent samtidig i kontakt med militante nasjonalister, og holdt på et vis begge veier åpne. Hans virksomhet i partiet var ikke rare greiene, «men ble lagt merke til, selvfølgelig».

15.01 Aktor vil snakke om nominasjon til lokalvalg. Ble han nominert?

15.02 Tiltalte svarer omstendelig uten å gi noe klart ja eller nei. Aktor konfronterer tiltalte med opplysninger gitt på CV og i manifestet, samt at han fem ganger sa til politiet at han ble nominert.

15.03 Aktor ber tiltalte avkrefte, noe tiltalte gjør. Men synes ikke det er noe veldig viktig moment.

15.04 Aktor spør hvorfor tiltalte nevner det etter politiets pågripelse på Utøya. Tiltalte begynner å svare omstendelig og teknisk som tidligere, og unngår å svare direkte.

15.06 Aktor har innhentet noen av de 231 innleggene på forumet til FPU i den aktuelle perioden, og vil snakke om disse. Tiltalte bryter inn og sier at han skrev lite om det han mente, da FrP er et moderat parti.

15.07 Aktor sier at han på den tiden skrev at han ville lage en felles politisk plattform på høyresiden. Hvorfor? Fordi tiltalte fortsatt trodde på demokratisk kamp.

15.09 Aktor refererer til et innlegg fra juni 2002 hvor tiltalte oppfordrer andre til å engasjere seg med verv og i nominasjonsprosesser. Tiltalte gjentar at han «kjørte to løp».

15.10 Tiltalte smiler til aktor som om de befant seg i en hyggelig kafesamtale, og forteller at hans innsats i partiet var for å se hvor langt han kunne komme.

15.11 Følte tiltalte at han gjorde suksess i politikken? Engasjementet var marginalt, sier han. Kaller vervene «meningsløse».

15.12 Fikk tiltalte gehør i politikken? Lærte at man måtte holde seg innenfor rigide rammer av politisk korrekthet. Forslagene hans ble slaktet. Hva tenkte han om det? Det er et rigid parti som har solgt mange prinsipper for å komme til makten.

15.13 Statsadvokat Bejer Engh vil vite hvorfor tiltale oppgav demokratiet. Tiltalte synes han gav en bra oppsummering i dag morges. Har aktor ytterligere spørsmål til den? Aktor bekrefter det.

15.14 Har politiske hendelser vært av betydning i så måte? spør aktor. Vil vite om det er en spesiell hendelse som er viktig. Snakker om konfrontasjoner som han og venner har hatt med muslimer, samt «sensuren i pressen». Da han var 16-17 år ble han preget av at «muslimske gjenger» kom til vestkanten og ranet og banket opp og voldtok, mens de som reagerte på dette ble karakterisert som rasister og nazister.

15.15 Det var akseptert at utlendinger hadde gjenger, men ikke nordmenn, sier tiltalte.

15.16 Aktor spør om voldsepisodene tiltalte refererer til i manifestet er selvopplevde. Noen av dem, svarer tiltalte.

15.17 Tiltalte sier han er sliten og spør om man skal holde på uavbrutt frem til klokken fire.

15.18 Dommeren erklærer at retten tar et kvarters pause frem til halv fire.

15.19 Tiltalte mottar instruksjoner fra forsvareren innen han føres ut av rettslokalet.

 

15.36 Tiltalte føres inn i rettssalen. Konfererer med forsvareren innen retten på ny settes.

15.37 Rettens administrator kunngjør at forhandlingene pågår frem til cirka klokken fire.

15.38 Statsadvokat Bejer Engh kommer tilbake til episodene tiltalte mener har radikalisert ham. Noe er selvopplevd, annet ikke. Aktor vil vite om tiltalte har undersøkt om det han har hørt av andre er sant. Tiltalte sier han har vurdert om vitnesbyrdene er pålitelige, men unngår å svare på om det er gjort undersøkelser.

15.39 Det meste er selvopplevd, sier tiltalte, men aktor insisterer på hvor sikker tiltalte er på det han har fra andre. Tiltalte erklærer at vitnesbyrdene han har tatt med er «kredible».

15.40 Aktor spør om venner av tiltalte har vært tilstede ved de selvopplevde episodene. I noen tilfeller, svarer han. Tiltalte mener at vennene gir uttrykk for at han har «hypet opp» episodene, og gir dem til en viss grad rett i at de er «litt pompøst» gjengitt, men at alt er skjedd. Mener dog at han ikke har overdrevet.

15.41 Tiltalte nevner at en av de tjue episodene dreier seg om et ransforsøk fra en muslims side. To kamerater som angivelig var tilstede, husker det ikke. Ytterligere to episoder med en navngitt person kan ikke vedkommende huske.

15.42 Tiltalte forteller om en episode hvor han «brakk neseryggen» i en voldsepisode med en «muslimsk gjeng». Aktor konfronterer tiltalte med at de som opererte tiltaltes nese ikke fant noe spor etter et slikt brudd. Tiltalte repliserer at de som opererte ham ikke hadde oversikt over hele nesen, men at en hvilken som helst allmennpraktiker kan bekrefte det.

15.44 Dommer Lyng spør om det er medisinsk korrekt hvorvidt et slikt brudd er synlig i lang tid etterpå. Tiltalte sier at det ikke var kirurgens oppgave å utrede dette. Men vil et gammelt brudd vises? spør dommeren aktor. Aktor bekrefter at hun oppfatter det slik.

15.45 Er tiltalte sikker på at de angjeldende personer var muslimer? vil aktor vite. Tiltalte bekrefter det, med to mulige unntak.

15.46 Kan det ha vært andre grunner til deres voldsbruk enn det at de var muslimer? spør aktor. Tiltalte mener at en majoritet av de kriminelle handlingene begått av muslimer i Europa, er et resultat nettopp av at disse er muslimer.

15.47 Aktor vil gå videre, men tiltalte vil spontant legge til at det i islam finnes en forakt for resten av verden. Aktor vil snakke om andre politiske hendelser som er avgjørende for tiltaltes radikalisering.

15.49 Tiltalte sier han «var mot Palestina» da han var femten år. Aktor spør om det finnes andre konflikter. Tiltalte sier han kanskje ikke var så engasjert i Serbia-konflikten som han «burde ha vært». Sier at pressedekningen av den krigen var «biased».

15.50 Tiltalte presiserer at konflikten ble aktuell i retrospekt fordi man ikke var oppmerksom nok på den da den fant sted. Serbia-krigen var avgjørende for opprettelsen for KT-nettverket, tilføyer tiltalte.

15.51 Denne konflikten betydde mer for andre i nettverket enn tiltalte, men manifestet er angivelig skrevet på deres vegne også.

15.52 Aktor konfronterer tiltalte med noe han har sagt i et avhør om sin radikalisering, at det er feil å si at Serbia-konflikten var dråpen som fikk begeret til å flyte over, uten at den nødvendigvis var den viktigste for tiltaltes engasjement. Tilføyer at 11. september 2001 («ni elleve») var viktigere.

15.53 Tiltalte bekrefter at NATOs bombing var en bestanddel i denne dråpen.

15.54 Tiltalte mener det var urettferdig at NATO tok muslimenes side i en konflikt mot de kristne som ville deportere dem, men at han ikke var seg dette bevisst på det tidspunktet.

15.55 Kontakten med de militante nasjonalistene i 2001 gav denne konflikten større betydning for tiltalte. Han oppdaget i ettertid at FrP hadde vært tilhengere at NATOs bombing.

15.56 Aktor gjentar at NATOs bombing var dråpen, men tiltalte var med i FrP til 2004. Hvordan henger det sammen med at han møtte de militante nasjonalistene i 2001?

15.57 Tiltalte svarer at konflikten ikke ble viktig for ham før senere. Man liker å bruke Serbia-krigen i propagandasammenheng, men at det er helt andre ting man egentlig er opptatt av.

15.59 Aktor spør om tiltalte prøvde å finne ut hva partiet mente om spørsmålet. Tiltalte gjentar at det ikke var så viktig. Aktor spør om tiltalte drøftet Norges rolle med andre i KT-nettverket. Tiltalte ønsker ikke å snakke om det.

16.00 Prøvde tiltalte å skaffe seg norske kontakter før han fikk utenlandske sådanne? spør aktor. Tiltalte sier at han ikke husker om han har snakket med politiet om det, aktor svarer at det ikke er så viktig.

16.01 Er det i 2001 at tiltalte begynner å søke etter mer ytterliggående krefter? spør aktor. Tiltalte bekrefter, men sier at han kanskje ikke helt visste hva han søkte etter. Vil ikke kommentere om han søkte norske meningsfeller først, da han ikke har snakket med politiet om det.

16.02 Rettens administrator avslutter rettsforhandlingene for dagen.