Nytt

09.00 Tiltalte føres inn, får tatt av håndjernene. Konfererer med forsvarerne. Gjentar ikke knyttnevehilsenen.

09.02 Dommerne kommer inn. Retten er satt. Rettens administrator ber om at filmingen opphører. Rettsforhandlingene fortsetter med aktors eksaminasjon av tiltalte, som tar plass i vitneboksen.

09.03 Statsadvokat Holden tar ordet. I dag er det du og jeg som skal snakke litt sammen, sier aktor. Tiltalte smiler. Aktor sier han vil snakke om tiden fra 2006, blant annet frimurerlosjen og tiltaltes økonomi, deretter om tiden etter at han flyttet hjem, kompendiet og forberedelsesfasen, innen man kommer frem til 22. juli.

09.04 Holden merker seg at tiltalte noterer, og lurer på om det er noe tiltalte har på hjertet. Tiltalte sier han vil snakke blant annet om den første psykiaterrapporten «av Asbjørnsen og Moe». Aktor sier at han ikke vil komme så mye inn på det før mandag, men at forsvareren vil gi tiltalte større armslag i så måte i mellomtiden.

09.06 Aktor konstaterer at første frimurermøte fant sted i januar 2006. Hva var bakgrunnen? Tiltalte svarer at han hadde lyst til å bli medlem, da losjen er en kristen organisasjon som har ivaretatt mange europeiske tradisjoner.

09.07 Hvordan ble du medlem? spør aktor. Kom i kontakt med sin fem-menning, som ble en av hans faddere. Den andre nødvendige fadderen var en kjenning av slektning som tiltalte ikke kjenner.

09.08 Aktor sier det var et ønske fra 17-18-årsalderen. Spør om tiltalte fikk signaler fra andre om hvorvidt det var hensiktsmessig. Svarer at en annen militant nasjonalist fortalte ham det, anbefalte tiltalte å bli medlem. Vil ikke si mer.

09.09 Aktor sier at kompendiet forteller at det var i forbindelse med møtet i London. Tiltalte bekrefter at det var i denne perioden. Spurte denne militante nasjonalisten om hva grunnen var til at tiltalte ville bli medlem? Tiltalte gjentar sitt første svar om ivaretagelse av tradisjoner etc.

09.10 Svarte medlemskapet ti forventningene? spør aktor. Tiltalte sier han ikke var aktiv. Hvorfor? spør aktor. Tiltalte hadde andre prioriteringer, så det som en hobby.

09.11 Aktor merket seg at tiltalte nevnte losjens bibliotek. Benyttet han det? Lite, fordi det meste var tilgjengelig online. Hvor mange møter deltok tiltalte på? Under fem, svarer han. Kunne ha avansert til sjette grad om han hadde vært aktiv.

09.12 Tiltalte forklarer at han har vektlagt «minst hundre momenter» i sin markedsføringsfase for å gjøre det vanskelig for media å tegne et portrett av ham som tilbakestående og sykelig.

09.13 Salget av falske diplomer ble avviklet i første halvår av 2006, konstaterer aktor. Hvordan var tiltaltes økonomiske situasjon da? Hadde 6-700.000 på vanlig bankkonto muligens, svarer tiltalte, samt 300.000 i kontanter.

09.14 Hvor oppbevarte tiltalte kontanter? spør aktor. I en safe på rommet hjemme, svarer tiltalte. Dette var alle hans midler. Hvordan vil tiltalte beskrive sin likvide situasjon? Utmerket, svarer tiltalte. Foregriper at aktor vil komme inn på avviklingen av et av hans selskap, innvender allerede at en styrt konkurs kan være en billig måte å avslutte en virksomhet på.

09.15 E-commerce group ble tvangsoppløst, sier aktor. Tiltalte sier det gir et galt inntrykk, for hensikten var å spare hundre tusen i revisorkostnader.

09.16 Disse 600.000 på konto, hvilken konto var de på? En depotkonto tilknyttet et meglerhus, svarer tiltalte. Hva skiller dette fra en vanlig bankkonto? spør aktor. Man får kanskje noe bedre renter, svarer tiltalte.

09.17 Hadde tiltalte aksjer på denne tiden? spør aktor, som har bitt seg merke i et bestemt selskap, som tiltalte definerer som et amerikansk mobilselskap. Tiltalte sier han kom ut fra det med break-even eller et lite tap.

09.18 Aktor sier tiltalte antyder han hadde en formue på ca. en million. Ja, sier tiltalte. Tiltalte hadde altså en ganske stor beholdning i det nevnte selskapet, sier aktor, og tiltalte bekrefter. Har han noen tanker om hvor mye penger han hadde i selskapet? Det var vel primært den aksjeposten, sier tiltalte. Ja, men hvor mye penger var investert sånn cirka? spør aktor.

09.19 Hadde vel ikke investert noe, men brukte det som en juridisk entitet for å hvitvaske penger på Bahamas.

09.20 Hva var posten i selskapet, Suncom wireless holding, verdt? spør aktor. Kanskje en halv million, svarer tiltalte.

09.21 Hvordan gikk det med selskapet? spør aktor. Det som jeg forventet skulle skje, det skjedde, svarer tiltalte, at det skulle bli oppkjøpt, men det ble ingen gevinst. Kom du i likviditetsskvis? spør aktor. Ikke som jeg kan huske, svarer tiltalte. Aksjen ble suspendert fra handel, sier aktor. Kanskje, svarer tiltalte.

09.22 Av det aktor forstår, fikk selskapet store problemer i desember 2006, at det ikke lenger var tillatt å handle med det, for verdien var blitt for lav. Åpnet for handel igjen i juli 2007, da tiltalte solgte seg ut.

09.23 Aktor vil vite hvordan det var å ha så mye av sine midler i dette selskapet. Var aldri noe problem, svarer tiltalte. Sier at media gir inntrykk av at han flyttet hjem fordi han hadde likviditetsproblemer, og gjentar at han ville spare husleie for å bruke pengene bedre.

09.24 Hva tenkte tiltalte da handelen ble suspendert? spør aktor. Ble kjempebekymret, svarer tiltalte. Trodde han at pengene var forduftet? Tiltalte sier han er vant til å ta risiko. Det løste seg ganske bra.

09.25 Trodde tiltalte at alle pengene var tapt? spør aktor. Ble bekymret, men trodde ikke at de var tapt, svarer tiltalte. Husker ikke så godt, har hatt mange posisjoner i selskaper, sier tiltalte. Smiler.

09.26 Hvis halve formuen på en million sitter i et selskap det ikke kan handles i og tiltalte blir bekymret, reagerte han ikke noe særlig på det? Tiltalte sier han ikke husker, at han ville ha husket dersom det hadde traumatisert ham.

09.27 Hvordan vil tiltalte beskrive sin aksjehandel? lang- eller kortsiktig? spør aktor. Ganske kortsiktig, svarer tiltalte. Men dette er vel ikke avgjørende for noenting, legger han til. Det kommer an på, repliserer aktor.

09.28 Drev tiltalte day trading? spør aktor. I perioder, svarer tiltalte. Aktor forlater temaet midlertidig, men varsler at man kommer tilbake til det.

09.29 Kan tiltalte gjenta hvorfor han flytter til Hoffsveien? spør aktor. Dette var på den tiden da jeg skulle sette sammen kompendiet, svarer tiltalte, og ta et sabbatsår for å spille, noe han alltid hadde drømt om. Trengte å finansiere et helt år med oppsparte midler, samt fire å med kompendieskriving og forberedelse av aksjonen. Leide derfor et rom hos mor.

09.30 Kunne like godt ha fortsatt å bo på Frogner, utdyper tiltalte. Men hadde da sløst med midler. Fantes det frisk inngang av kapital etter å ha flyttet hjem til mot? spør aktor. Hadde som sagt kontanter, svarer tiltalte. Men tjente du penger etterpå? spør aktor. Har levd på oppsparte midler, svarer tiltalte (som ikke simpelthen sier nei).

09.31 Har tiltalte mottatt offentlig støtte? Ikke en krone, svarer han, er prinsipiell motstander av det. Hvorfor ville tiltalte ha et sabbatsår? spør aktor. Har drømt om å spille, svarer tiltalte. Noen drømmer om å seile eller spille golf, han om å spille World of Warcraft (WoW).

09.32 Tiltalte sier han syntes han hadde ofret mye, og derfor fortjente å gjøre det han ville et år, spesielt med tanke på den forestående aksjonen. Ønsket å gi seg selv en «martyrdomsgave». Betyr det at du allerede i 2006 hadde besluttet å gjennomføre en voldelig aksjon? spør aktor. Ja, sier tiltalte.

09.33 Tiltalte forteller at en russisk ansatt i et av selskapene hans fortalte ham om spillet. Bestemte seg for å prøve WoW. Besluttet tiltalte et helt år? spør aktor. Skulle spille til han ble lei, svarer tiltalte.

09.34 Er WoW et voldelig spill? spør aktor. Vil ikke si det, svarer tiltalte. Et fantasispill, strategispill, ikke voldelig som andre spill. Et sosialt spill hvor man kommuniserer med andre for å takle utfordringer. Ikke et asosialt spill, kanskje det mest sosiale av alle, kan sammenlignes med Facebook.

09.35 Man oppretter et lag av spillere som prøver å overkomme utfordringer, man trenger 25 personer. Oppretter et lag av femti personer, møtes flere timer flere ganger i uken, og samarbeider om å løse problemer. Krever presisjon og samarbeid.

09.36 Hvordan kommuniserer spillerne? spør aktor. Gjennom vanlig chat eller et Skype-lignende system. Man møtes i et rom hvor en lagleder gir ordre.

09.37 Hvordan var tidsbruken? spør aktor. Spilte kanskje 16 timer pr. dag, svarer tiltalte. Ikke noe annet enn spilling? spør aktor. Ikke noe annet enn spilling og soving, svarer tiltalte. Ville ikke gjøre noe annet enn det, det var en drøm.

09.38 Hva med studier i denne perioden? spør aktor. Studerte ikke noe dette året, svarer tiltalte. Sier det er viktig for aktoratet å fokusere på WoW, men at det ikke har noe med 22/7 å gjøre. Det er ikke en verden man blir oppslukt av, men en hobby.

09.39 Tiltalte brukte altså heller ikke tid på kompendiet i denne periode? spør aktor. Tiltalte bekrefter, men sier at kan ha startet før det året. Spilte heller ikke 16 timer hver dag i 365 dager, og at det kan ha blitt noe tid til overs også det året.

09.40 Hvordan vurderte omgivelsene dette året? spør aktor. Reagerte med sjokk og vantro, svarer tiltalte, også vennene. Tiltalte visste han ville gjøre aksjonen, og ville ikke ha nettverket rundt seg, spillingen var derfor beleilig. Mor reagerte på samme måte som andre, legger tiltalte til.

09.41 Fortalte tiltalte mor hva han ville gjøre? spør aktor. Fortalte henne ikke om aksjonen, men om andre ting, at han ville gjøre det han hadde lyst til.

09.42 Visste KT-nettverket om sabbatsåret? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare. Anså de deg som en frafalt ridder? spør aktor. Kanskje, svarer tiltalte. Kommuniserte tiltalte med de andre? Til en viss grad, svarer han, men fikk ingen særlig anerkjennelse.

09.43 Spilte tiltalte mer WoW etter dette året? spør aktor. Spilte litt da det kom utvidelsespakker, brukte noen uker, svarer tiltalte.

09.44 Aktor sier at utskrifter viser at tiltalte i tiden frem til februar 2011 spilte gjennomsnittlig over seks timer pr. dag. Tiltalte svarer at mesteparten er konsentrert til de første ukene etter utvidelsespakkene.

09.45 Hvordan tilbrakte tiltalte siste nyttårsaften før 22/7? spør aktor. Jeg vet hvor aktor vil, svarer tiltalte. Ville forberede seg på aksjonen, og prioriterte ikke venner. Aktor sier at tiltalte spilte sytten timer den dagen. Tiltalte sier at han ikke desto mindre var nokså sosial det siste året. Festet nokså hardt, gjorde også festingen grundig.

09.46 Opplevde tiltalte at han hadde et problem med alt dette? Nei, det var innenfor rammene han hadde satt seg selv, svarer tiltalte. Dette betydde altså ingenting for 22/7, men hva med kompendiet? spør aktor. Tiltalte sier det foreligger påstander om at titler er hentet fra WoW, men forklarer at det er hentet fra det norske og britiske rettssystemet. Tiltalte utdyper at spillet blant sine mange titler også har justitiarius-tittelen.

09.48 Aktor ber tiltalte fortelle om et av spillene. Rett og slett en krigssimulator, sier tiltalte. Egnet til å trene seg opp, slik den kinesiske hæren gjør med sine soldater. Dette var hensikten.

09.49 Hvordan brukte tiltalte spillet? spør aktor. Opprettet konto januar 2010, konstaterer aktor. Tiltalte sier han brukte det slik han akkurat beskrev. Man kan lære hvordan siktesystemer fungerer, opparbeide erfaring med slike, selv om man riktignok ikke får rekyl. Sier det er mange systemer, og forteller om det han brukte på Utøya.

09.50 Var dette et bevisst valg, dvs. bruken av samme siktesystem på Utøya som i spillet? spør aktor. Tiltalte bekrefter.

09.51 Var det spesielle scenarier tiltalte trente på? spør aktor, som konstaterer at tiltalte smiler av. Er dette noe å smile av? spør aktor. Nei, men det er fordi jeg vet hvor du vil, svarer tiltalte. Det sitter noen etterlatte her som har mistet barna sine på Utøya, sier aktor. Hvordan tror de de reagerer? De reagerer vel på en naturlig måte, med forskrekkelse og avsky.

09.52 Hvorfor tror du det? spør aktor. Hvorfor skal de ikke det? svarer tiltalte. Er det naturlig å smile i en slik sammenheng? spør aktor. Jeg smilte av dine intensjoner, svarer tiltalte.

09.53 Fortell mer om scenariene, sier aktor. Tiltalte snakker om å avverge knipetangsmanøvre. Aktor ber om forklaring på begrepet. Betyr å kjempe seg gjennom den svakeste flanken, svarer tiltalte. Hva ble tiltaltes konklusjoner? spør aktor. Hundre prosents sjanse for å mislykkes, svarer tiltalte.

09.54 Kalkulerte med to konvensjonelle politibetjenter, utdyper tiltalte. Ville ha vært umulig å overleve Delta-lag.

09.55 Gjorde tiltalte seg tanker om situasjoner hvor scenariene kunne oppstå? spør aktor. Tiltalte svarer at han hadde regnet med full alarm ved regjeringskvartalet, og at væpnede personer ville ha tvunget ham til en knipetangsmanøver allerede der. Regnet ikke med å overleve, men hadde trent på situasjonen.

09.56 Statsadvokat Bejer Engh bryter inn og tar opp tråden med scenariet vedrørende møtet med Delta. Hadde tiltalte sett annet for deg? Han endte jo opp på Utøya. Hadde drevet skytetrening, svarer tiltalte.

09.57 Man trenger altså på å skyte og treffe i spillet? spør aktor. Man trenger på bruk av siktesystemer, svarer tiltalte. Man tilegner seg erfaring, målrettethet, evne til å nedkjempe ti mål hurtig.

09.58 Hva var målene i spillet? spør aktor. Det er mange forskjellige oppdrag, svarer tiltalte. Noen av oppdragene kan sammenlignes med angrep, i virkeligheten, legger tiltalte svært kort til, som om han heller vil snakke om systemer eller mennesker.

09.59 Men man trener seg opp til å skyte ned personer? spør aktor. Ja, det stemmer, svarer tiltalte. Det er konseptet. Lærte tiltalte noe av det? spør aktor. Du opparbeider deg erfaring med bruk av siktesystemer, svarer tiltalte. Fikk du bruk for dette? spør aktor. Absolutt, svarer tiltalte. Hadde du nytte av det? spør aktor. Tiltalte går tilbake til å snakke om siktesystemet, det kunne gjort din egen bestemor til en skarpskytter.

10.00 Du var på Utøya, sier aktor. Var det simulert i spillet? Det er ikke noe mer enn det jeg har fortalt, sier tiltalte.

10.01 Statsadvokat Holden tar over igjen. Konstaterer at tiltalte mener treningen økte hans kompetanse og erfaring. Trente han med våpen? Drev rekyltrening på skytebane, svarer tiltalte, forklarer typen våpen han brukte. Man trener seg opp på treffsikkerhet og blir vant med effekten rekylen har.

10.02 Hvor ofte var tiltalte på skytebanen? Ikke mange, svarer han, fire ganger kanskje. Det må spesifiseres at det var tale om rifletrening, utdyper tiltalte. Har i tillegg trent med hagle seks ganger og pistol 25 ganger.

10.03 Hva gjorde tiltalte de 25 gangene i Oslo Pistolklubb? spør aktor. Tiltalte sier det er svært vanskelig å skaffe seg pistol, at det er nødvendig å være en aktiv skytter.

10.04 Var Glocken anskaffet lovlig? spør aktor. Tiltalte bekrefter. Gav tiltalte våpnene navn? spør aktor. Det høres bisart ut, svarer tiltalte. Kan godt snakke om hva han har skrevet om det i kompendiet, sier han. Nevner bekjempelsen av den islamske okkupasjonen av Andalusia, nevner El Cid Campeador, som gav navn til sverdet sitt. Er ikke den eneste krigeren i Europa som har gjort dette. Det er også kjent fra norrøn mytologi. Tiltalte ville videreføre en god europeisk tradisjon.

10.05 Tiltalte sier at Gungnir ble navnet til riflen, Odins magiske spyd som kommer tilbake når man har kastet det. Glocken kalte han Mjølner, som er hammeren til krigerguden Tor, som aktor kanskje kjenner. Støttekjøretøyet gav tiltalte navnet Slepiner, Odins åttebente hest.

10.06 Aktor spør om tiltalte merket våpnene med navnene. Ja, skrev dem inn med runer, svarer tiltalte.

10.07 Hvorfor runer? spør aktor. Hvis man går tilbake i historien er det en tradisjon for dette, sier tiltalte. Mange av dagens soldater i Afghanistan gjør det samme. Anklager aktor for å tegne et portrett av tiltalte som at han har gjort noe bisart. Sier først at det er flott, siden at det er pompøst. Aktor påpeker det.

10.08 Aktor skifter tema til kompendiet. Ber tiltalte fortelle mer sammenhengende om oppdraget og det som skjedde. Tiltalte sier han ble bedt om å skrive kompendiet, noe han så gjorde. Vil ikke si mer.

10.09 Dette svaret fikk vi mange ganger i går, sier aktor. Dere fokuserer på de to prosentene jeg ikke vil snakke om, svarer tiltalte. Du hamrer på det jeg har reservert meg mot. Du går etter disse fordi du vet jeg ikke vil snakke om dem.

10.10 Hvorfor vil du ikke snakke mer? spør aktor. Vil ikke bidra til pågripelser, svarer aktor. Hvordan kan det bidra til pågripelser om du sier mer om kompediet? spør aktor. Tiltalte vil ikke si mer.

10.11 Det er snakk om opprinnelsen til kompendiet, sier aktor, det er viktig for deg. Tiltalte sier først at kompendiet ikke er viktig for ham, retter så og sier det er viktig likevel. Ønsker tiltalte at kompendiet skal å legitimitet? spør aktor. Kompendiet er et forsøk på å lage et fundament for ytre høyre i Europa, og er tilknyttet korsfareridentiteten, et forsøk på å lage en ideologi.

10.12 Vil ikke fundamentet kunne bli styrket dersom du forteller mer om opprinnelsen? spør aktor. Kan ikke se det, svarer tiltalte, det viktige er innholdet og ikke omstendighetene rundt det.

10.13 Men frykter du ikke at det blir oppfattet som et klipp- og lim-verk fra gutterommet? spør aktor. Det er jo det, sier tiltalte, men jeg har laget 40% selv og hentet resten fra store tenkere.

10.14 Men en fortelling om opprinnelsen kunne kanskje styrke budskapet? insisterer aktor. Den originale tittelen skulle egentlig være In praise of the new knighthood, sier tiltalte. Kompendiet skulle egentlig være bok nummer to, som skulle legitimere den nye retningen, samt hvordan man klarer å bli den perfekte ridder, eller den perfekte fotsoldat, retter tiltalte. Ville utvikle en revolusjonær høyreretning i Europa.

10.15 Boken skulle altså ha denne tittelen og forklare korsfareridentiteten, det er nytt, sier aktor. Var denne rammen gitt sammen med oppdraget? Det stemmer, svarer tiltalte.

10.16 Ble det gitt andre føringer enn disse? spør aktor. Utgangspunktet er de femti sidene som tidligere er nevnt i forbindelse med møtet i London, samt prinsipplistene, sier tiltalte.

10.17 Du satt igjen med femti sider, sier aktor. Har skrevet om det i kompendiet, sier tiltalte. Vil ikke kommentere det ytterligere. Er det fordi du ikke husker? spør aktor. Jeg husker det jeg har sagt til politiet, sier tiltalte. Jeg vil vite om du husker det som skjedde der og da, sier aktor. Kan du ikke si det er og nå?

10.18 Etter det møtet satt jeg igjen med femti sider, gjentar tiltalte. Fikk du dem utdelt eller skrev du dem? spør aktor. Jeg har skrevet i kompendiet at jeg har skrevet ned femti sider med informasjon, har skrevet at de ble formidlet i kompendiet, men vil ikke spesifisere i hvilken form de ble formidlet.

10.19 Ble prinsipplisten formidlet i tillegg? spør aktor. De femti sidene inkluderer alt, svarer tiltalte. Listen kom altså ikke i tillegg, slik aktor etter tiltaltes mening hadde kommet i skade for å tro.

10.20 Hva er prinsipplisten? Det er prinsippene KT står for, svarer tiltalte, korsfareraksjon og urbefolkningsaktivisme. Altså to kulepunkter på den listen? spør aktor. Flere enn to, flere prinsipper, svarer tiltalte. Hvor mange, da? spør aktor. Det er irrelevant, svarer tiltalte.

10.21 Dette er essensen, utdyper tiltalte. De to viktigste punktene. Kan du nevne flere punkter? spør aktor. Utover å være en interesseorganisasjon for europeiske urfolk og å være en korsfarerorganisasjon, vil «vi» bevare det kristne kulturelle rammeverket i alle europeiske land, støtter Israels kamp mot jihad… Stod det på prinsipplisten? spør aktor, og er ikke interessert i hva tiltalte har skrevet om det i kompendiet. Det er dette vi står for, sier tiltalte. Hvordan det er formidlet, er irrelevant.

10.22 Dommeren kunngjør at retten tar tjue minutters pause.

 

10.45 Rettsforhandlingene fortsetter. Dommeren gir ordet til statsadvokat Holden, som forlater temaet London og går frem i tid. Dveler ved Word of Warcraft, konstaterer at hovedtyngden av arbeidet med kompendiet skjedde etterpå. Tiltalte bekrefter delvis, sier han ikke husker helt.

10.46 Hvorfor venter tiltalte hele fem år etter at han fikk oppdraget med å skrive kompendiet? Man må ta seg god tid, svarer tiltalte, beregnet at det ville ta to år, og sier det behøvdes et økonomisk fundament.

10.47 Og etter pengeoppsamlingsfasen satt du med en million, konstaterer aktor. Fikk du noen tilbakemelding fra KT etter denne fasen? spør aktor. Tiltalte vil ikke kommentere ytterligere.

10.48 Aktor ber tiltalte beskrive prosessen med arbeidet på kompendiet. Utgangspunktet var en viss mengde informasjon, svarer tiltalte. Hadde en rekke punkter som skulle dekkes, tre deler: historisk, ideologisk og militær del. Skrev på alle tre fra starten av. Var opprinnelig 4.500 sider, men ble siden forkortet til 1.800.

10.49 Aktor sier tiltalte antyder et 60/40-forhold mellom det tiltalte har skrevet selv om det som er hentet fra andre. Tiltalte sier det kanskje er 30. Hvor er hovedtyngden av egen produksjon? vil aktor vite. I del tre, svarer tiltalte.

10.50 Tiltalte vurderte hva som allerede fantes av essays som formidlet noe av det tiltalte ville si. Var tredelingen av temaet en del av oppdragsbeskrivelsen? spør aktor. Det omfattet de tre delene, ja, svarer tiltalte. Var du kompetent til den militære delen? spør aktor. Ikke på den tiden, svarer tiltalte.

10.51 Det er jo litt rart at «serbiske krigshelter» gir et slikt oppdrag til en ung mann som ikke har avtjent militærtjeneste, sier aktor. Har tiltalte noen tanker om det?

10.52 Tiltalte anklager aktor for å beskrive det på en pompøs måte, sier han ble bedt om å lage et fundament, og at det var det han gjorde. Ikke noe mer.

10.53 Hvorfor ble tittelen endret? spør aktor. Den ble til en undertittel etter egen beslutning, svarer tiltalte. Den endelige tittelen var mer passende. Kan tiltalte fortelle mer om hovedtittelen? spør aktor. Tiltalte sier det er 400 år etter slaget om Wien i 1683, som etter tiltaltes og andres mening er et av de to viktigste slagene i Europas historie, eller det viktigste.

10.54 Hva med «A European Declaration of Independence»? spør aktor. Det er hentet fra en blogger som kaller seg Fjordman, svarer tiltalte, som fant tittelen passende. Tiltalte sier at det vil komme en europeisk borgerkrig innen noen tiår, og har angitt årstallet som et mulig tidspunkt

10.55 Tiltalte kommenterer en del av manifestet som angir et scenario for krig i Europa som han og andre angivelig finner sannsynlig.

10.56 Aktor spør om scenariets faser en, to og tre er eget verk eller hentet fra andre. Av meg, sier tiltalte. Så fase tre i krigen fra 2070 er din egen tanke? spør aktor. Det er bare et estimat, sier tiltalte, det er vanskelig å se inn i fremtiden.

10.57 Var 2083 arbeidstittel og et tidsanslag for scenariet hele veien? spør aktor. Essensen i budskapet er at konflikten som nå utbrer seg eskalere i løpet av de neste tiårene, er ikke et nøyaktig anslag. Aktor vil vite om tiltalte har operert med andre estimat, tiltalte er usikker på det.

10.58 Aktor sier tiltalte har opprettet e-postadressen year2083 hos hotmail, som han tar i bruk fra 17.10.2008. Denne adressen er i aktivitet på en blogg. Hvorfor var du på en logg? spør aktor.

10.59 Det som er blitt kjent, er at jeg hadde 30 e-mailadresser, svarer tiltalte. Jeg trengte navn som jeg måtte relatere til andre navn, valgte derfor dette årstallet.

11.00 Hadde du tenkt å bruke blogg til noe i forbindelse med kompendiet? spør aktor. Det var en plan å laste det opp til flere blogger, men tiltalte gikk bort fra den strategien. Aktor sier at 20. juni 2009 opprettet tiltalte en blogspot, og e-postadressen er 2183. Første post i oktober. Belyser dette noe i forhold til kompendiets tittel? spør aktor. Det kan hende, sier tiltalte.

11.01 Datoen markerer 500-årsjubileet, men kan ikke huske mer.

11.02 Hvor viktig er kompendiet for tiltalte? spør aktor. Det inneholder mye informasjon om Norges og Europas problemer, og det er kritisk viktig at den blir formidlet. Kompendiet er bare rammen, svarer tiltalte som spør aktor om han er fornøyd med svaret.

11.03 Det tok lang tid å tjene penger til å finansiere kompendiet, som er hovedoperasjonen for min del, siterer aktor tiltalte på fra et avhør 23. juli 2011. Medfører dette riktighet? spør aktor. Det gjør det, svarer tiltalte. Distribusjonen var et av primærmotivene.

11.04 Betyr det at regjeringskvartalet og Utøya var for å skape blest om kompendiet? For å bidra til samfunnsendringer må man enten bruke politisk motivert mål i den hensikt, eller bidra til rekruttering i samme. Det er altså riktig det du sier, konkluderer tiltalte.

11.05 Aktor sier at kompendiet etter tiltaltes oppfatning er et glansbilde og pompøst. Hva er grunnen til at ideologien det bygger på ikke står på egne ben, men må fremstilles pompøst? Tiltalte sier at det aktor burde ha spurt om, er hvorfor det er nødvendig å formidle denne kunnskapen, og anklager norske media for å være politiske aktivister.

11.06 Men for å svare, fortsetter tiltalte, er kompendiet en sammenslåing av ulike ideologiske retninger på høyresiden i Europa som ikke går overens. Utgangspunktet er å forsøke å forene tre retninger i Europa, nasjonalkonservatisme, nasjonalsosialisme og rettroende kristendom. Lage en bro mellom de ulike oppfatningene og kjempe under en banner.

11.07 Men hvorfor så pompøst? spør aktor. Det er formidlet på en måte som gjør at sannsynligheten øker for at man kan markedsføre tradisjoner som er hentet blant annet fra al Qaeda blant militante nasjonalister i Europa, for å bringe de engasjerte individene videre.

11.08 Var det en vellykket strategi? spør aktor. Det var det, sier tiltalte. Kompendiet var et bidrag.

11.09 Statsadvokat Bejer Engh bryter inn og oppsummerer at tiltalte vil skape en plattform og nå ut til noen som skal følge hans tanker. Nei, det er ikke mine tanker, sier tiltalte, som definerer seg selv som en selger som skal selge disse tankene.

11.10 Bejer Engh spør om tankene om dette er viktige for å forstå tiltaltes tanker. Tiltalte svarer at det er en urettferdighet han gjennomlever, at norsk og europeisk presse gjør som de gjør. Er premissene i kompendiet sanne? spør aktor. I stor grad, svarer tiltalte. Det som skjer i Europa i dag, er at i er truet av dekonstruksjon og ikke har ytringsfrihet, dette er så kritisk for Norge og Europa at hvis man ikke endrer kurs, vil man ikke overleve som etnisk gruppe.

11.12 Aktor siterer tiltalte fra et avhør, hvor han har sagt at grunnlaget med kompendiet er å bidra til å skape premisser som leder til en konklusjon. Det er laget for å motivere politisk vold. Tiltalte har presisert at det ikke betyr at premissene ikke stemmer.

11.13 Tiltalte sier at konklusjonen er at Norge og Europa, med tanke på at det ikke foreligger reell ytringsfrihet eller fri presse i dette kulturmarxistiske diktatur, vil vi bli en minoritet i eget land.

11.14 Premissene er tilstede allerede i dag, sier tiltalte. Man kan konkludere med å velge om man vil engasjere seg politisk eller ikke. Hva er viktigst? å bruke vold eller oppnå noe politisk? spør aktor. Vold er et verktøy, svarer tiltalte. Med norsk presse, som sensurerer alle på høyresiden, er fredelig revolusjon mulig. Kun vold står tilbake.

11.15 Statsadvokat Holden tar over igjen, og spør når tiltalte ble ferdig med kompendiet. Tiltalte svarer at det aldri blir ferdig, at det er en kladd, en foreløpig versjon andre kan utvikle hvis de vil.

11.16 Var den militære delen ferdig høsten 2009? Tiltalte, bekrefter.

11.17 Bejer Engh spør om tiltalte vurderte å bli ferdig med kladden innen han gikk til aksjon 22/7? Tiltalte sier det ikke er mulig å bli ferdig. Aktor spør om tiltalte er usikker på om han står for det som er skrevet i kompendiet. Han er ikke enig i alt, sier tiltalte. Så du dreper 77 mennesker for å spre kompendiet uten å være sikker på at alt er korrekt? spør aktor. Tiltalte sier at han er enig i 95%, og at han hadde ansvar for å formidle det.

11.18 Tiltalte hadde altså ikke en fri vilje? spør aktor. Måtte ta «hensyn» til de som hadde gitt ham oppdraget og de gruppene man ikke er enig i idet man skal oppnå konsensus. Tiltalte aksjonerte altså for noe som andre i KT-nettverket står inne for, men står selv inne for det meste? spør aktor. Tiltalte bekrefter.

11.19 Hva er en kladd? spør aktor. Et skriftlig produkt som ikke er redigert, svarer tiltalte. Tenkte du på å kvalitetssikre teksten innen du gikk til aksjon? sprø aktor. Ja, men det var en sikkerhetsrisiko, svarer tiltalte. Etterretningen ville ha oppdaget enhver organisasjon.

11.20 Følte du at du var i ferd med å bli tatt? spør aktor. Nei, svarer tiltalte. Ideelt så skulle du altså hatt litt mer tid til å bli ferdig, spør aktor. Ja, sier tiltalte.

11.21 Hvem fikk tiltalte input fra? spør rettens administrator. En av de to tiltalte er tilknyttet, svare tiltalte. Dommer Lyng ber tiltalte nevne noe han ikke er enig i i kompendiet. Tiltalte sier han er kapitalistisk orientert, men at man må gi etter på det punktet fordi de fleste er orientert mot mindre kapitalisme enn ham selv, har derfor gitt etter på det punktet.

11.22 Når kom de første tankene om voldelig aksjon? spør statsadvokat Holden. Fra tjueårsalderen, svarer tiltalte. Fortell om det, fortsetter aktor.

11.23 Tiltalte sier han har vært veldig skeptisk til muslimsk innvandring siden han var 15 år. Dermed har han vurdert om det er hensiktsmessig å angripe muslimer i Norge. Halvparten av hans meningsfeller blant militante nasjonalister mener angivelig at man skal angripe muslimer, den andre halvparten eliten som er ansvarlig. Tiltalte mener det ikke er muslimenes skyld at de er invitert til Norge.

11.24 På ett punkt, før det som skjedde med Benjamin Hermansen i Oslo, delte tiltalte oppfatningen om at det var mest hensiktsmessig å angripe muslimer i Norge, men at den saken fikk ham til å skifte mening. Var mer hensiktsmessig å gå etter dem som var ansvarlige.

11.25 Når besluttet du å gjennomføre aksjonen? spør aktor. 2006, kanskje, svarer tiltalte. «Det var da jeg spanet for første gang», svarer tiltalte. Hva legger du i det? spør aktor. Det var første gang tiltalte rekognoserte i regjeringskvartalet og ved NRK. Hva bestod rekognoseringen i? vil aktor vite. Tiltalte ville skaffe seg et overblikk over hvordan det kunne gjøres.

11.26 I kompendiet står det ingenting om mål, sier tiltalte. Det var ikke nedtegnede planer, utdyper han. Aktor konfronterer tiltalte med side 124 i den første rettspsykiatriske erklæringen, hvor det er oppgitt at tiltalte fra 2007 brukte mesteparten av sin tid til å skrive.

11.27 Tiltalte avbryter aktor og sier rapporten er verdiløs, skrevet av Asbjørnsen og Moe og oppdiktet. Jeg leser først, sier aktor.

11.28 Aktor siterer tiltalte på at han skulle gå over fra å være aktivist, planlegge å gjennomføre henrettelser, det er ikke drap som dere sier. Da kompendiet var ferdig i 2009, kom tankene om at det var nødvendig, derfor er den militære delen skrevet sist.

11.29 Aktor siterer videre. Planen om nødvendige henrettelser vokste frem etterhvert som tiltalte skrev i 2009. Ut fra dette, sier aktor, kan det virke som om beslutningen om en voldelig aksjon vokste frem fra 2009. Hva er tiltaltes kommentar til det.

11.30 Tiltalte nøler, sier de sakkyndige har skrevet det de har skrevet, sier Asbjørnsen og Moe har sin egen teori som de har underbygget ved å dikte opp ting tiltalte ikke har sagt. Kritiserer at samtalene ikke ble tapet. Sier en tape ville ha dokumentert dette, oppfordrer til helt å se bort fra den rapporten.

11.31 Aktor ber tiltalte bekrefte hvorfor de to psykiaterne har diktet opp detaljen? Disse har hatt sin egen teori, og har forsøkt å underbygge den ved hjelp av diktning.

11.32 Det kan nok tenkes at ideene om voldelig aksjon kom i 2009, svarer aktor. Firmaet GeoFarm, når ble det opprettet? spør aktor. I 2009, svarer tiltalte.

11.33 E-postadressen skiftet fra 2183 til 2083 i juni 2009, sier aktor. Du kan ikke konkludere om noe jeg selv er usikker på, sier tiltalte, ikke legg vekt på det. Men det er mer, sier aktor.

11.34 I september 2009 søker du om kredittkort. Var det et premiss for gjennomføring av aksjonen? Tiltalte sier han startet på kredittkortdelen mest sannsynlig etter at kompendiefasen var over, det markerte overgangen til den operasjonelle fasen. Du har loggørt at the compendium is complete, sier aktor.

11.35 Du utelukker altså at den militære delen kom etterpå, slik Husby og Sørheim sier? Ja, svarer tiltalte. Du sa til Engh i sted, sier Holden, at du lærte noe av World of Warcraft, fra 18. januar 2010. Vi vet også at den første anskaffelsen som kan knyttes til 22/7 er kjøpet av en Pelikan-case 23. april 2010.

11.36 Tiltalte sier at kredittkortene var starten på den operasjonelle fasen, legger til at de første innkjøpene kanskje var noen uniformsgreier i 2009. Forstår du hvorfor jeg tenker at det ikke var noen militær del før 2009? spør aktor.

11.37 Tiltalte sier at det har vært en plan hele tiden, og at tiltalte bestemte seg i 2006.

11.38 Engh griper inn og sier at tiltalte mener psykiaterne har året 2009 fra politiet, men i avhørene har jo tiltalte sagt 2006. Hvordan henger det samme? De har sin egen teori, svarer tiltalte. Men tallet 2009? insisterer aktor. Har de hentet det fra luften?

11.39 Tiltalte siterer de sakkyndige på at de mente beslutningen ble fattet i 2009. Hovedforsvareren griper inn og ber aktoratet ikke gå videre. Dommeren gir aktoratet tillatelse til å fortsette.

11.40 Hvorfor akkurat 2009? insisterer aktor. Det får du spørre de sakkyndige om, svarer tiltalte. De tror at tankene kom i 2009 fordi forberedelsene begynte da. Du har laget et skriv hvor du påpeker 200 løgner i sakkyndigrapporten, sier aktor. Var dette en av dem? Tiltalte konkluderte med at han ikke hadde tid til å dekke alt sammen, kan hende han ikke fikk det med seg.

11.41 Aktor opplyser at dette ikke er med blant de 200. Går deretter over til selve aksjonen. Spør tiltalte om hva som var hans opprinnelige plan.

11.42 Tiltalte sier han ville lage tre bomber, to på ett tonn og en på fem hundre kilo. Tre bilbomber etterfulgt av en «skytevåpenbasert aksjon» ved hjelp av et støttekjøretøy hvis merke og pris og vekt tiltalte oppgir.

11.43 Hvilke tre ml? spør aktor. Regjeringskvartalet, Arbeiderpartiets hovedkontor, usikker på det tredje. Vurderte mange alternativer, kan fortelle hvordan resonnementet var. Ville helst ikke ramme de uskyldige i f.eks. turistforeningen hvis bygningen inneholdende APs hovedkontor raste sammen, men det fantes ikke mange bedre mål i Norge.

11.44 Vurderte postgirobygget for å ramme Aftenposten, men avisen utgjør kun en liten del av bygget, og det ville gå med altfor mange uskyldige sivile. Målet var derfor uakseptabelt. Har også vurdert Stortinget, rådhuset og slottet. Også kvartalet som omkranser Halvorsens konditori, et stortingskvartal.

11.45 Du har nå angitt en rekke mål, begynner Holden… Tiltalte avbryter ham og sier at slottet skulle rammes mens kongefamilien ikke var tilstede. De fleste nasjonalister er tilhengere av monarkiet, tiltalte inkludert. Ville gi kongefamilien en advarsel. Det ville være et angrep ikke på familiens residens eller monarkiet, men på APs representasjonslokale.

11.46 Hvordan rekognoserte du? spør aktor. Rekognoserte ca. 80 ganger i regjeringskvartalet. Har også rekognosert i Frimurerlosjen. Har du stått i losjen og sett på Stortinget? spør aktor.

11.47 Tiltalte sier han forsøkte å avdekke svakheter ved bygg, finne optimale detonasjonssteder.

11.48 Man vurderer alle svakheter, og faller ned på en løsning, fortsetter tiltalte. Det var ikke mulig med Stortinget. Anså det som for vanskelig å gjøre en operasjon som World Trade Center i 1993.

11.49 Var målene i prioritert rekkefølge? spør aktor. Ja, sier tiltalte, men regnet ikke med å overleve helt frem til APs hovedkontor. Planla en «skytevåpenbasert aksjon» frem til han selv ble drept. Basert på en veldig detaljert plan. Skulle kjøre fra slottet til Blitz og henrette så mange blitzere som mulig.

11.50 Planen var deretter å kjøre til Dagsavisens lokaler og henrette så mange journalister som mulig, gitt at den er en propagandakanal for Arbeiderpartiet. Deretter til SUs hovedkontor og henrette så mange som mulig der.

11.51 Det var ikke hensiktsmessig å legge til flere mål enn det. Det var i prinsippet en selvmordsaksjon hvor sannsynligheten for å overleve var null.

11.52 Hva bestod planleggingen av den våpenbaserte delen i? sprø aktor. Anskaffelse v rustning og ammunisjon, svarer tiltalte. Brukte lang tid på «rustningsanskaffelsesfasen».

11.53 Tiltalte gikk lange turer med sekker med stein på Skøyen og på Rena, gitt at han ikke kunne bruke uniformen uten å blir rapportert. Måtte trene opp musklene.

11.54 Men så gikk planen i vasken, sier aktor. Hvorfor det? Det var mye vanskeligere enn tiltalte trodde å lage en bombe. Tok tid, fikk problemer. Redegjør litt for tekniske detaljer og problemene knyttet til disse.

11.55 Var det andre problemer enn produksjonen av bomben? spør aktor. Manglet råmaterialer til å lage nok, svarer tiltalte, og oppgir noen substanser som han ikke fikk tak i nok av.

11.56 Hva med penger? spør aktor. Etter å ha gitt 30.000 til gårdeieren hadde jeg ikke mer penger igjen, sier tiltalte. Når forlot du den opprinnelige planen? spør aktor. I slutten av juni, svarer tiltalte.

11.57 Hva var den alternative planen? spør aktor. Det var ingen alternativ plan frem til jeg oppgav ideen, svarer tiltalte. Vurderte mindre bomber på femti kilo, kombinere det med en stor bilbombe. Målene ble i den sammenheng endret.

11.58 Skulle kjøre en femkilosbombe på en jekketralle inn i Aftenposten. Målet var å henrette alle i etasjen. Sannsynligheten for å klare flere mål var liten. Når kom tanken om Utøya? spør aktor. Tiltalte svarer ikke, men sier at han vurderte NRK, VG og Aftenposten, hvorav NRK var desidert mest attraktivt.

11.59 Hvorfor ble det Utøya? spør aktor. Tiltalte svarer at umuligheten av å lage mer enn en bombe gjorde at man måtte velge et mål for en skytevåpenbasert aksjon, som SKUP-konferansen. Et attraktivt mål pga- ansvaret pressen bærer for dagen situasjon, i likhet med AP.

12.00 Legger til at dette kunne ha vært kombinert med en bilbombe. Ble forsinket, klarte ikke å skaffe en gård tidlig nok, og rakk ikke SKUP i 2011.

12.01 Det nest beste målet sier tiltalte var APs landsmøte, og gjorde alt han kunne for å rekke det. Av «menneskelige begrensninger» rakk han det ikke. Utøya var et alternativt mål.

12.02 Dommeren erklærer at retten tar lunsjpause frem til klokken ett.

 

13.01 Retten er satt. Tiltalte sitter i vitneboksen. Ordet går til aktor.

13.02 Statsadvokat Holden tar ordet og spør tiltalte hva han gjorde da han rekognoserte i regjeringskvartalet. Tiltalte sier han heller vil forklare den alternative planen fra eksaminasjonen før lunsj.

13.03 Nevner en såkalt fattigmannsatombombe med detonasjon av en tankbil full av propan, nevner noen tekniske detaljer, og sier den bare kunne ha vært brukt mot regjeringskvartalet eller 1. maitoget.

13.04 Hvorfor bortfalt dette? spør aktor. Fordi jeg kunne lage en stor bilbombe og ikke trengte å kapre en propantankbil, svarer tiltalte. Hvor mange liv kunne ha gått tapt med et slikt alternativ? spør aktor. Tusener eller kanskje ti tusen, svarer tiltalte. Kunne ha utryddet praktisk talt hele den multikulturelle kulturmarxistiske eliten. Det er den ene gangen i året da de er samlet.

13.05 Ville du heller hatt det som et mål… innleder aktor. Det ble for drøyt, og dermed uakseptabelt, svarer tiltalte. Tiltalte utdyper at AP heller burde få en advarsel, og at 22/7 var den advarselen.

13.06 Aktor sier tiltalte hadde rekognosert åtte ganger i regjeringskvartalet.

13.07 Tiltalte forklarer at han fire ganger observerte på avstand og fire ganger gikk fordi for å hente in så mye informasjon som mulig. Våget ikke å bruke Google Streetview. Så etter måter å komme innunder bygget på, hvor man kunne kjøre inn, hvilke begrensninger som forelå, om det fra tid til annen fantes sperringer etc.

13.08 Hvor langt unna var tiltalte da han var på avstand? Ved VG-bygningen en gang, svarer tiltalte. En annen ved Deichmanske, en tredje ved Hammersborg torg. Hvor lenge observerte tiltalte hver gang? spør aktor. Vet ikke helt, svarer tiltalte.

13.09 Oppdaget tiltalte verdifull informasjon fra disse observasjonspunktene? spør aktor. Poenget er ikke nødvendigvis bare selve bygget, men også omgivelsene, sier tiltalte. Fant ut at Grubbegata var eneste tilgang til regjeringsbygget.

13.10 Var du nær på andre måter enn å spasere forbi? spør aktor. Stoppet du og så på bygget? Stoppet aldri opp, svarer tiltalte. Kastet kun et blikk. Oppdaget tiltalte viktig informasjon da? De punktene som allerede er nevnt, sier tiltalte. Gjorde det han kunne for å skli inn i miljøet, hadde f.eks. en pose for å underbygge hvorfor han gikk fordi.

13.11 Tittet tiltalte etter kameraer? Det ville ha vært for risikabelt, svarer tiltalte. Antok hundre prosent kameradekning, men så ingen kameraer. Ville det ha vært noen risiko å sette seg ved fontenen og titte på? spør aktor. Det må andre svare på, sier tiltalte. Best å være på den sikre siden.

13.12 Gjorde tiltalte observasjoner knyttet til vaktholdet? Antok at man hadde eksterne og interne vakter, samt en vaktsentral en eller to kvartaler fra med bevæpnede vakter. Antok også at det befant seg fire bevæpnede vakter i resepsjonsområdet som han antok ville rykke ut straks bilen var parkert. Var forberedt på kamp.

13.13 Gjorde tiltalte undersøkelser for å bekrefte dette? Nei, svarer tiltalte. Gjorde antagelser, hadde ingen mulighet til å innhente informasjon.

13.14 Hva med bærebjelker, størrelsen på søyler og denslags. Vurderte tiltalte noe av dette? Hadde gjort endel «case studies», og nevner et par angrep. Begrenset hva tiltalte klarte å resonnere seg frem til basert på det. Tittet tiltalte etterbærebjelker? Gjorde nok det, men konkluderte at det ikke spilte noen rolle. Begrensningen lå i det menneskelige.

13.15 I avhør sier aktor at tiltalte 20. desember har sagt at han hadde sett bredden på søylene og rasjonalisert seg frem til forskjellige dimensjoner.

13.16 Tiltalte sier at dette ikke er noe man bør legge vekt på. Det var bare å forsøke med en ett tonns bombe. Var 50% sjanse for at bygningen ville kollapse.

13.17 Er det skisserte grundig rekognosering? spør aktor. Tiltalte sier at han ikke hadde forutsetninger for å gjøre en sprengningsanalyse, og bare måtte prøve.

13.18 På et eller annet tidspunkt ble Utøya valgt som mål, sier aktor, og siterer tiltalte på at det var i slutten av juni. Hvorfor Utøya? Fordi det var det mest attraktive politiske målet i Norge på aksjonstidspunktet, svarer tiltalte.

13.19 Ferien snudde opp ned på tiltaltes planlegging, da altfor mange andre personer var borte fra sine kontorer. Utøya var altså Norges beste mål på det tidspunktet.

13.20 Aktor spør hva som gjorde Utøya egnet. Tiltalte svarer at mange militante nasjonalister, kanskje halvparten, ville se det var et for drøyt mål, mens halvparten ville støtte det. Sier at det er lett å kritisere et mål i ettertid.

13.21 Tiltalte sier at alternativene ville ha drept mange uskyldige mennesker. Gjentar Utøya som det mest attraktive politiske målet i Norge. Hva bygger 50/50-anslaget på? spør aktor. Det bygger på tilbakemeldinger, svarer tiltalte. Har fått overblikk over det folk har skrevet på forum. Gjennom brev folk har sendt deg? spør aktor. Tiltalte bekrefter.

13.22 Hva ved Utøya var attraktivt? spør aktor. Det var et politisk mål, svarer tiltalte. Målsetningen var å angripe noen primærmål, som Marte Michelet, Støre, Gro Harlem Brundtland og statsministeren.

13.23 Hadde tiltalte preferanser? spør aktor. Tiltalte så på alle dagene som særdeles attraktive. Slik norske militante nasjonalister ser det, var alle kategori A-forrædere, med mulig unntak for Michelet. Brundtland var mest attraktiv, mer enn Stoltenberg. Støre også mer enn statsministeren.

13.24 Hva med de andre som var der? spør aktor, var de attraktive også? Planen var, svarer tiltalte, å dra til Utøya hvis han overlevde regjeringskvartalet. Planen var å ramme regjeringskvartalet klokken ti for å rekke Gro Harlem Brundtland på Utøya klokken elleve.

13.25 Tiltalte ville ta med kamera og iPhone for å sende en film til støttespillere via internett med henrettelse av Gro Harlem Brundtland. Tiltalte hadde en bajonett på riflen, og planen var å halshugge Gro Harlem Brundtland mens det ble filmet samtidig som han leste en tekst.

13.26 Nummer to på halshuggingslisten var Eskil Pedersen. Deretter ville han skremme de andre ved å skyte, samt bruke vannet som masseødeleggelsesvåpen fordi mange ville drukne av dødsangst i vannet. Målet var å drepe alle på øya, ikke nødvendigvis ved å skyte alle sammen.

13.27 Aktor griper fatt i det med halshuggingen, hvordan fikk tiltalte den ideen? Den er hentet fra al Qaeda, svarer tiltalte. Det er primært et psykologisk våpen som tiltalte etter grundig overveielse har funnet egnet og effektivt. Vil at det skal bli populært blant militante nasjonalister.

13.28 Tiltalte sier om kameraet at det kanskje ville ha blitt utladet, og at det kanskje ikke ville ha blitt tid til å laste det opp på nettet før politiet kom. Denne delen av planen gikk bort pga. menneskelig begrensning.

13.29 Hadde tiltalte tatt med redskaper for å passivisere de som skulle halshugget? spør aktor. Tiltalte sier han hadde tatt med plasthåndjern. Aktor sier at noen ville si at dette er en usedvanlig brutal måte å ta livet av mennesker på. Tiltalte sier at halshugging er en tradisjonsrik europeisk dødsstraff. Ment å bli brukt som et kraftig psykologisk våpen.

13.30 Målet var altså å drepe alle på øya, også ved drukning, konstaterer aktor. Hvor mange trodde tiltalte han måtte drepe med skytevåpen for å skremme resten ut i vannet? Tiltalte sier han har erfaring med et norsk ungdomsparti, og på den bakgrunn trodde at ingen på øya var under 16 år.

13.31 Tiltalte trodde også at drap på personer under 18 år ville bli kritisert, gjorde derfor det han kunne for kun å drepe personer over 18 etter visuelt å ha skilt dem ut. Men folk snudde seg vekk, slik at tiltalte ikke klarte å bedømme alderen deres ved hjelp av ansiktstrekk.

13.32 Lippestad ser bekymret ut. Tiltalte sier han tenkte om en gutt han så at han var så puslete. Aktor sier at man nok skal snakke mer om Utøya i morgen. Sier at det ble drept endel personer under 18 år.

13.33 Tiltalte sier at dette ikke var ønskelig, de var flere enn tidligere antatt. Det var derfor tiltalte var skeptisk til Utøya som mål. Hvordan ser tiltalte på dette i dag? spør aktor. Tiltalte svarer at han står for det han gjorde og ville ha gjort det igjen. «Utgangspunktet» for det er at det ikke fantes noe bedre mål.

13.34 Aktor spør tiltalte om han er en barnemorder. Nei, svarer tiltalte. Det dreide seg om legitime mål. 44 av de 65 personene hadde lederposisjoner i AUF.

13.35 Gjaldt dette også 14-15-åringene? spør aktor. Det er ikke ønskelig å fokusere på så unge personer, sier tiltalte, men det fantes ikke noe annet mål. Hvordan vurderer du deg selv om 15-åring? spør aktor. Jeg var ikke politisk aktivist, svarer tiltalte. Tørrissen klør seg i hodet.

13.36 Tiltalte insisterer på at det ikke er ønskelig å fokusere på personer under 18 år, men at det viste seg å være praktisk umulig. I retrospekt sier tiltalte igjen at det ikke fantes noe bedre politisk mål i Norge.

13.37 Alternativet hadde vært et angrep mot AP hvor 50% ville ha vært uskyldige ofre, hvillket ville ha gjort det til et dårligere mål. I henhold til kategoriene A-, B- og C-forbrytere, hvordan falt ofrene inn i disse? Alle med lederverv i AP er kategori B, dvs. 44 av 65 personer, svarer tiltalte. De var AUF-ledere eller nominert til bystyre.

13.38 Tiltalte går i rette med medias fremstilling av uskyldige barn. Fant for en måned siden ut at 44 av 65 hadde lederverv.

13.39 Aktor sier at tiltalte tidligere hadde sagt at ofrene var kategori C. Tiltalte sier at det ikke spiller noen rolle. Aktor avbryter for å forklare spørsmålet. I henhold til egen rubrisering hadde ikke tiltalte mandat til å henrette kategori C-forbrytere.

13.40 Tiltalte presiserer at man skal holde seg til høye kategorier så langt det lar seg gjøre. Man angriper dem det er mulig å angripe. Man foretrekker naturligvis statsministeren og andre, men disse er gode til å beskytte seg. Det er da naturlig å fokusere på andre.

13.41 Hadde det ikke vært for at det er så vanskelig å skaffe seg eksplosiver, ville det i stedet ha blitt en aksjon med tre bilbomber. Men norske myndigheter gjør dette umulig. Dette «tvinger» militante nasjonalister til å benytte skytevåpenbaserte aksjoner. Verktøyene er fratatt «oss».

13.42 Det strider mot den menneskelige natur å gjennomføre Utøya, sier tiltalte. Det krever at man bearbeider seg selv mentalt. Man må trene seg opp til å hamre vekk emosjonene sine. Selv da er det vanskelig. Men det er lett å trykke på en knapp og utløse en bombe.

13.43 Ingen politisk motiverte voldsmenn ønsker dette, men «dere» har fratatt «oss» verktøyene. Tiltalte synes det er grusomt at det var nødvendig. Men det er skylden til norsk presse og AP. Noen vil kanskje hevde at det primære ansvaret ligger hos tiltalte, sier aktor. Ligger ansvaret for multikulturalismen hos meg? spør tiltalte.

13.44 Aktor siterer tiltalte på at han egentlig ikke har mandat til å henrette kategori C-forbrytere. Er de blitt oppgradert i ettertid? Tiltalte sier han baserte seg på media, som ikke skrev at mange var ledere. Gjentar at 44 av 65 var ledere. Hadde det kun vært medlemmer, ville det kun ha vært kategori C.

13.45 Var det egentlig så vanskelig å kjøpe sprengstoff? spør aktor. Dro du ikke bare til Rena og skaffet det? Tiltalte snakker om finansieringsfasen. Kan du ikke bare si at du ikke hadde penger? spør aktor. Tiltalte sier han jobbet i flere år for å skaffe penger.

13.46 Det var din manglende kapital som gjorde det vanskelig å skaffe kunstgjødsel, sier aktor. Hvorfor kaller du det da en barriere som er bygget opp av systemet. Tiltalte sier det var ukjent for de fleste at man kunne lage en bombe med den typen gjødsel som var tilgjengelig. Vet ikke hvem som hadde lagt den informasjonen på internett. Flere forumposter sa de ikke ville detonere pga. myndighetenes innblanding av kalk.

13.47 Dette i motsetning til en annen type, fortsetter Breivik. Aktor avbryter og spør igjen: Var dette vanskelig? Tiltalte gjentar at han ikke visste om det ville detonere. Var det vanskelig? spør aktor.

13.48 Visste ikke om det ville virke, svarer tiltalte. Fant det ut som et resultat av mye research. Snakker igjen om myndighetene. Gjentar et nasjonalister er tvunget til skytevåpenbaserte aksjoner. Tiltalte blir ivrig, og må stadig avbrytes av aktor. Aktor vil skifte tema, men er paff. Klarer ikke fortsette.

13.49 Dommeren kunngjør at det blir en pause i rettsforhandlingene frem til fem over ett.

 

14.11 Rettsforhandlingene fortsetter. Dommeren kunngjør at statsadvokat Holden får holde på frem til litt før fire, og at det ikke blir flere pauser.

14.12 Aktor spør om tiltalte har noe å tilføye til det som ble sagt før pausen. Ikke annet enn at vold må være det siste alternativet, svarer tiltalte. Har forsøkt å komme til orde, men er blitt sensurert av norsk presse. Da er dette resultatet.

14.13 Aktor vil vite mer om de ulike forberedelsene. Spør om tiltalte kan fortelle litt om utrustning. Hvilke vurderinger gjorde han seg om disse?

14.14 Tiltalte noterer taust innen han svarer. I utgangspunktet, basert på hva slags person det er snakk om, så er man først nødt til å sikre finansiering, noe tiltalte startet med. Brukte de første årene på å tjene penger. Finansieringsfasen. Gikk deretter overtil kompendieskrivingsfasen, siden e-mailinnhentingsfasen og rustningsanskaffelsesfasen. Brukte kanskje 80-90 tusen på det i løpet av noen måneder.

14.16 Etter hver fase ønsket tiltalte å kvitte seg med alle beviser. Ville unngå frykt for å bli oppdaget. Forteller om forskjellige plagg, rømningsutstyr, politiemblemer etc.

14.17 Tiltalte sier han reiste til Praha for å gjøre det ferdig, retter og sier at det var etterpå. Sier han gravde ned en kasse utstyr ved svenskegrensen, herunder også harddisk. Gikk deretter over til å skaffe våpen. Hva slags kasse? sprø aktor. En spesialkasse som tåler mye bestilt fra USA, svarer tiltalte.

14.18 Siden ble altså rustningsdelene lagt i kassen, som siden ble grav ned, konstaterer aktor. Stemmer, bekrefter tiltalte. Hvor var dette? Et sted nord for Kongsvinger var Norges mest isolerte sted, svarer tiltalte. Depotet ble gravd ned der. Siden gikk tiltalte over i våpenanskaffelsesfasen.

14.19 Til vennene fortalte tiltalte at han skulle reise på en bokturne for å markedsføre kompendiet, men dro i stedet til Praha, som han vurderte var et godt sted for å kjøpe granater og kalasjnikov. Prøvde også å skaffe rustningspenetrerende ammunisjon. Hva ar grunnen til det? spør aktor, men tiltalte forteller i stedet om en flammekaster.

14.20 Hva er en flammekaster? spør aktor. Det fins vel ikke noe mer beskrivende ord enn det, innvender tiltalte. Hvordan skulle du bruke den? spør aktor. Det er ikke et praktisk våpen, men et psykologisk, sier tiltalte. Politisk vold dreier seg ikke om å drepe flest mulig, men få igjennom et budskap. Flammekaster er et psykologisk effektivt våpen.

14.21 Dommeren ber tiltalte forklare hva en flammekaster består i. Tiltalte sier det dreier seg om en tank fylt med en brennbar væske, samt en pistollignende gjenstand som distribuerer denne væsken og en innretning som antenner den idet den forlater pistolen.

14.22 Tiltalte legger til at det ikke lot seg gjøre å skaffe et slikt våpen. Sier at Praha var et lite egnet sted til å foreta slike innkjøp. Hadde du kontakter? spør aktor. Nei, svarer tiltalte. I Praha skulle han også printe ut politilogoer og -identifikasjonspapirert han selv hadde lagd med photoshop.

14.23 Det formålet ble altså oppfylt med turen, sier aktor. Det stemmer, sier tiltalte, selv om jeg ikke klarte å skaffe våpen. Bestemte seg for å skaffe våpen lovlig. Hadde hagle, trengte rifle og pistol. Gjentar at utgangspunktet for turen var å skaffe kalasjnikov. Nevner tekniske detaljer knyttet til våpenets dimensjon og ammunisjon.

14.24 Nevner København som alternativt sted for innkjøp, samt Balkan.

14.25 Hvordan valgte du ut personene du skulle kontakte, vil aktor vite. Oppsøkte personer på steder hvor jeg regnet med at det fantes våpenkontakter, svarer tiltalte, men det var resultatløst. Legger til at han nok skulle ha klart det med større innsats.

14.26 Hvorfor Glock og Ruger? spør aktor. De er egnet til strid, og det er mulig å skaffe ekstrautstyr som høykapasitetsmagasiner.

14.27 Hva er et slikt magasin, vil aktor vite. Vanlig magasiner er fem, sier tiltalte. Kunne bruke tredve i Rugeren. Hva var grunnen til at det var en fordel? spør aktor. Det er en fordel dersom man planlegger en aksjon med tilgang på mye ammunisjon, svarer tiltalte. Ved henrettelse av en person, er det naturligvis bortkastet. Men ville gå for en helt annet type aksjon, og trengte derfor mer ammunisjon.

14.28 Var det nødvendig med mye ammunisjon for å skremme folk i vannet? spør aktor. Man må ta høyde for at det ikke går som forutsatt, sier tiltalte, må ta høyde for det verste, at man trenger veldig mye ammunisjon.

14.29 Hva tenkte tiltalte om valget av ammunisjon? spør aktor. Tiltalte sier han forsøkte å skaffe rustningspenetrerende ammunisjon i tilfelle han ble utsatt for en knipetangsmanøver fra Delta eller vanlig politi. Ville ha muligheten til å penetrere rustningplatene. Klarte ikke å skaffe det. Kunne ha klart det, men for ressurskrevende.

14.30 Må ta høyde for det som er menneskelig mulig å bære, legger tiltalte til. Om man legger militære parametre til grunn, må utstyret veie mindre enn femten kilo, i motsatt fall er man ikke stridsdyktig. Tar man med mer, synker stridsdyktigheten, det er velkjent innen militæret.

14.31 Når det gjaldt Utøya, måtte tiltalte ta et valg. Rustning eller ammunisjon? Er det væpnede folk der ut og jeg kommer uten rustning, vil jeg mest sannsynlig bli drept, sier tiltalte. Prioriterte ammunisjon fremfor rustning. Det var en avveining. Måtte velge bort vekk alt som ikke var essensielt, måtte derfor velge bort ammunisjon som ikke var dødelig.

14.32 I en slik setting vil man skyte ett skudd mot en person, og det er nok. Da går man mot et vitalt sted, som hodet. Valgte den mest dødelige ammunisjonen. Hvordan synes du det fungerte på Utøya? spør aktor. Var du fornøyd med valget av ammunisjonstypen. Det er ikke snakk om å være fornøyd, men å oppnå et objektiv.

14.33 Målet var å skremme flest mulig på vannet for å slippe å skyte dem, men det fungerte ikke etter hensikten. De drepte ble i gjennomsnitt truffet av ca. tre skudd, sier aktor, hva tenker tiltalte om det? Målet var å drepe, svarer tiltalte. Da skyter man så mange ganger som nødvendig for at målet blir oppnådd.

14.34 Vurderte tiltalte andre typer våpen? spør aktor. Tiltalte ber aktor presisere. Aktor viser frem et bilde. Ah, selvfølgelig, sier tiltalte. Hva ser vi her? sprø aktor. Bilde av en person i en kjemisk drakt, svarer tiltalte. Personen inni er meg. Fotoet skulle med i kompendiet.

14.35 Hensikten med det illustrasjonsbildet er å selge KT til andre militante nasjonalister. Det formidler at «vi har den kapasiteten». Man selger inn en revolusjonær, militant nasjonalistisk løsning.

14.36 Gir et signal om at bildet som tegnes av media, at ytre høyre er tullinger, er galt. «Vi» prøver å legge grunnlaget for en potent organisasjon, sier tiltalte.

14.37 Anskaffet tiltalte utradisjonell ammunisjon? spør aktor. Tenkte at det ville ha vært hensiktsmessig å bruke biologiske våpen, anskaffet i den forbindelse nikotin fra Kina. Når substansen «våpeniseres», dvs. påføres ammunisjonen, blir nikotinen et biologisk våpen.

14.38 Forlot tiltalte den tanken? Tiltalte bekrefter. Hvorfor? spør aktor. Det er ikke praktisk mulig å bore ut kjernen på ammunisjon med så liten dimensjon. Ville uansett ha vært «uansvarlig» uten et backup-våpen, for våpenet kunne ha blitt «clogged».

14.39 Aktor går over til å snakke om bombeproduksjonen. Første skritt er gården. Kan tiltalte si mer om det? Tiltalte sier han startet «lokalseringsprosessen». Brukte lang tid på den, for den var problematisk.

14.40 Hva var problematisk? spør aktor. Gårdene var for små, hadde for lite jordbruksareal. Trengte derfor ikke så mye kunstgjødsel, kunne ha blitt flagget ved for stort innkjøp.

14.41 Gården måtte dessuten ligge nær Oslo. Klarte å skaffe en egnet gård. Aktor ber tiltalte fortelle litt om produksjonsprosessen. Presiserer at det er beskrevet i kompendiet, men ber om kortfattet oversikt.

14.42 Tiltalte tar en pause, noterer. Svarer at en bombe i prinsippet består en bombe av tre deler, primær, sekundær og tertiær ladning. Redegjør for blant annet renhetsgraden av eksplosivene.

14.43 Tiltalte sier at produksjonen var ekstremt vanskelig, men gjorde det likevel. Forteller om de ulike substansene han laget. Sier han testet den 12. juni.

14.44 Da tiltalte var sikker på at de primære og sekundære var i orden, startet han med gjødselet. Spør aktor om hvor detaljert han vil ha det. Sier at man trenger ammoniumnitrat, som leveres i seks hundre kilos poser. Tiltalte sier at myndighetene har dynket dette for å gjøre det verdiløst for terrorister.

14.45 Dette problemet kan omgås ved knusing og miksing, sier tiltalte. Forteller om innkjøp av tolv typer forskjellige blendere for testing. Valgte den mest egnede, og kjøpte fire av denne. Redegjør for at substansen absorberer vann etter knusing, og at det derfor er nødvendig å legge pulveret i en pose for at det ikke skal bli ødelagt.

14.46 Sier først det var vanskelig, retter deretter og sier det ikke var så vanskelig, men slitsomt. Blandet så ammoniumnitrat og diesel, og tilsatte stoffer for å øke detonasjonsgraden.

14.47 Dommeren avbryter og spør aktor om hvor heldig det er at tiltalte redegjør mer for dette. Aktor sier at tiltalte hittil ikke har sagt noe som krever stengte dører.

14.48 Tiltalte fortsetter redegjørelsen. Forteller at blandingen ikke var særlig volatil. Forteller i teknisk detalj som aktor ikke vil ha mer av.

14.49 Aktor ber tiltalte fortelle om tidsbruken. Han forteller at han regnet med å være ferdig innen fire uker. Legger til at det måtte skje utendørs hvor andre kunne se ham, måtte derfor jobbe om natten. Forteller spontant om flere tekniske detaljer.

14.50 Tiltalte sier det tok lenger tid enn beregnet. Trodde det skulle være ferdig i mai, ble ikke ferdig før 21. juli.

14.51 Aktor spør tiltalte om prestasjonsfremmende midler. Tiltalte sier innledningsvis at det som var beskrevet i kompendiet, bare var en teori. Det sier seg selv at man øker prestasjonen drastisk ved bruk av anabole steroider, det samme gjelder ECA-stack. Hva er det siste? spør aktor. En blanding av efedrin, koffein og aspirin i en bestemt mengde, sier tiltalte. Var lovlig i Sverige frem til 2002.

14.52 Dette preparatet gjør at blodet tar opp mer oksygen, og fungerer dermed prestasjonsfremmende. Har noen ulemper, og effekten varer i 2-4 timer.

14.53 Brukte tiltalte steroider i forkant av 22/7? Startet en kur i mai, svarer tiltalte. Sier at en testoteronkur ikke bør vare mer enn i seks uker, da den er belastende for organismen. Legger til at kuren ble svært lang fordi forberedelsene tok mye tid. Gikk derfor over til en annen type stereoider.

14.54 Redegjør i detalj for opphopning av vann i kroppen ved bruken av en bestemt type steroider. Trente tiltalte parallelt? spør aktor. Tiltalte sier han hadde trent lang tid i forveien, for gradvis å bygge opp en kritisk viktig muskelmasse, gitt at han måtte bære mange kilo over bestemte avstander.

14.55 Dommeren vil vite om tiltalte brukte steroidene helt frem til 22/7. Tiltalte bekrefter. Hadde tiltalte tatt E-stack 22/7? spør aktor. Tiltalte bekrefter, men husker ikke eksakt klokkeslettet.

14.56 Aktor spør tiltalte hva som skjedde i Oslo etter at tiltalte var kommet til Oslo og hadde parkert bilen i forkant av aksjonen.

14.57 Tiltalte sier at mediene har angitt parkeringsstedet galt. Sier bilen befant seg ved Olsens enke, et sted tiltalte hadde brukt lang tid på å identifisere. Var bekymret for forbipasserende fordi kjemikaliene har en sterk lukt som kan merkes av den som går forbi.

14.58 Tiltalte hadde derfor laget en logo til bilen som forbipasserende ville assosiere med den skarpe lukten.

14.59 Tiltalte forteller videre om reisene i forkant av aksjonen. Hadde med seg Glock og sytten skudd fordi det ikke lenger var noen vei tilbake. Ville ha kjempet heller enn å overgi seg og bli straffet for planleggingen.

15.00 Tiltalte sier at forberedelsene tok lenger tid enn ventet. Kom derfor til Oslo i ti-ellevetiden den 22. juli. Tok med seg PC-en til distribusjon av kompendiet. Overnattet deretter hos moren.

15.01 Hva tenkte tiltalte da han la seg den kvelden? spør aktor. Var så sliten at jeg ikke tenkte over det, svarer tiltalte. Dagen etter tenkte han at dette er dagen jeg skal dø. Var kjempenervøs. Var ikke «keen» for å dø.

15.02 Når stod tiltalte opp? I åttetiden, svarer tiltalte. Var ikke planen å sprenge tidlig? spør aktor. Jo, svarer tiltalte, men ville ikke ha klart å gjennomføre. Tenkte kanskje han ville ha krasjet bilen om han ikke sov og angrep tidlig.

15.03 Tiltalte sier han måtte gjøre endel forberedelser den natten. Tenkte han ikke kunne legge seg, men konkluderte at han var nødt til å sove for å gjennomføre. Hva gjorde tiltalte etter at han stod opp? spør aktor. Tiltalte husker ikke eksakt. Lastet opp filmen etter å ha installert nytt modem. Hadde problemer med opplastingen, og tapte med det tid. Dro etterpå.

15.04 Kjørte deretter Dobloen med ladningen til Hammersborg torg rundt kl. 12. Gjorde en liten rekognosering. Tok drosje tilbake til Hoffsveien.

15.05 Da gjenstod siste del, fortsetter tiltalte. Utsendelsen av kompendiet tok mer tid enn antatt. Ville fjerne noen av dekkhistoriene som var ment til villeding dersom kompendiet ble avslørt før aksjonen. Oppdaterte derfor dokumentet, og sendte det under en rekke tekniske problemer.

15.06 Tiltalte sier han ble frustrert, for aksjonen kunne ikke gjennomføres uten å ha distribuert kompendiet. Dro derfor hjemmefra mens datamaskinen fortsatt var i sving med å sende e-post. Dermed kunne ikke tiltalte ødelegge harddisken.

15.07 Tiltalte gikk deretter til bilen. Skiftet til uniform og rustning. Begynte å kjøre mot regjeringskvartalet ca. kl. 15.

15.08 Kom siden til plassen foran tinghuset hvor tiltalte måtte bryte en trafikkregel for å komme videre. Var forberedt på ikke å la seg stoppe.

15.09 Om politiet hadde kjørt etter tiltalte, ville han ha tent lunten tidligere. Men det skjedde ikke. Da kommer vi til et punkt hvor den allerede viste filmen forteller resten, avslutter tiltalte.

15.10 Hva tenkte du da? spør aktor. Tiltalte forteller om blålysene og logoene han hadde forberedt. Tenkte at han kom til å dø om to minutter. Ikke noe keen, men sånn er det. Refleksjonshjernen ble koblet fra, handlet deretter bare instinktivt. Har derfor glemt mye etter det punktet.

15.11 Tiltalte ser at stedet han hadde bestemt seg for å parkere var opptatt av et annet kjøretøy. Stedet var valgt ut for at trykkbølgen skulle få størst mulig effekt. Tiltalte parkerte derfor et annet sted, og tente lunten. Tenkte det ville komme ut væpnede vakter. Tok på hjelmen. Gikk ut, så ingen, og gikk fra stedet.

15.12 Ville aldri ha klart dette uten å ha trent på det. Hadde gjort det minst tjue ganger. Hva slags trening? spør aktor. Det er bare simulering, svarer tiltalte.

15.13 Hvordan var turen bort fra stedet? spør aktor. Husker veldig lite, svarer tiltalte. Møtte en mann han vurderte som en trussel. Hvis han prøver å angripe, vil jeg skyte ham, tenkte tiltalte. Men det skjedde ikke, så tiltalte gikk rett forbi mannen.

15.14 Hva skjedde da du satte deg i Dobloen? spør aktor. Tiltalte sier han er blitt forklart at han møtte en kvinne med barnevogn som han bad gå vekk fra regjeringskvartalet. Sa kanskje at det var en øvelse.

15.15 Hva betyr det at refleksjonshjernen var frakoblet? spør aktor. Dette er psykiatrisk teori, svarer tiltalte. Men noen mener at man handler instinktivt idet man føler seg truet, at en annen del av hjernen tar over. I en slik modus er det mye man ikke husker, sier tiltalte.

15.16 Tiltalte forteller videre at det ikke var noen som fulgte etter ham da han kjørte. Satte på radioen for å høre ekstra nyhetssending. Hørte et brak, og forstod det var eksplosjonen. To minutter senere kom det en oppdatering på radioen.

15.17 Etter ti minutter kom en melding om at regjeringskvartalets inngangsparti var ødelagt. Tiltalte tenkte det var en fiasko fordi bygningen ikke hadde kollapset. Bestemte seg for at det var nødvendig å gjennomføre hele operasjonen.

15.18 Hadde tiltalte på radioen hele veien? spør aktor. Kom det nye oppdateringer på veien? Ja, svarer tiltalte. Hørte at det var en bilbombe, at det var en omkommet, at en ekspert forklarte at det var hevn for Osama bin Laden.

15.19 Tiltalte hadde gjort undersøkelser som fortalte at fergen Thorbjørn gikk hver time. Tenkte at han måtte vente lenge på neste ferge. Ville ikke vente i 40 minutter. Tenkte han ville bli gjennomskuet mens han var der.

15.20 Tiltalte skiftet utstyr på en tomt i nærheten. Statsadvokat Holden setter strek der, og kunngjør at kollega Engh tar over i morgen. Dveler likevel ved tiltaltes vurdering av aksjonen som en fiasko. Hvordan vurderer tiltalte aksjonen i etterkant?

15.21 Tiltalte sier at en kollaps med minst tolv omkomne ville ha vært et kriterium for vellykkethet. Hvordan kom tiltalte frem til det kriteriet? Tiltalte sier han har studert mange andre angrep, og har utledet kriteriene fra det. Slik samfunnet fungerer ville han ikke fått mye oppmerksomhet dersom tiltalte hadde sprengt postkassen til Storberget.

15.22 Medieeffekten er knyttet til sjokket ved angrepet, sier tiltalte. Antallet tolv er et anslag. Hvordan vurderer tiltalte denne delen av aksjonen i dag? spør aktor. Tiltalte svarer at aksjonen ikke handler om ham, men om Norges og Europas fremtid.

15.23 Handler det litt om de som døde og de som ble skadet? spør aktor. Tiltalte gjentar at det handler om Norges og Europas fremtid. Gjorde tiltalte seg noen tanker om de personene som ville omkomme og bli skadet? spør aktor. Tiltalte svarer at et angrep i fellesferien ville avstedkomme færre drepte. Målet var å drepe hele regjeringen.

15.24 Tiltalte mente sannsynligheten var høyest på en mandag, og at hele regjeringen ville omkomme under et best case-scenario hvor bygningen kollapset. Hva med de ansatte i bygningen, var de ønskede ål? spør aktor.

15.25 Tiltalte sier at regjeringsblokken er det mest attraktive politiske målet i Norge. Den vurderingen er korrekt. Du snakker om ansatte? spør tiltalte. Ja, vakter, tilfeldig forbipasserende, sier aktor.

15.26 Når NATO bomber kalkulerer de med færre en ti prosent sivile tap, sier tiltalte, det var også hans mål. Hvem innehar karakteristikken sivile i dette området? spør aktor. Folk som ikke er tilknyttet departementene er sivile, dvs. tilfeldig forbipasserende. Men målet som helhet er et legitimt mål.

15.27 Hvem har bestemt det? spør aktor. Det har jeg bestemt, svarer tiltalte. Strider det mot kompendiet? spør aktor. Nei, svarer tiltalte, og gjentar at det ikke finnes noe mer attraktivt politisk mål i Norge. På dette punktet er operasjonen forskjellig fra al Qaeda, som ville ha satt den bilen foran Oslo City for å ramme sivile.

15.28 Statsadvokat Engh bryter inn og spør hva de er som ikke faller inn i kategorien sivile. Tiltalte svarer at de er politiske aktivister. I kompendiet opererer tiltalte med tre grupper forrædere, 12 i kategori A etc.

15.29 Er jeg sivil? spør Engh. Ja, svarer tiltalte. Med politiske aktivister mener jeg journalister, akademikere og politikere som aktivt jobber for multikulturalisme. Alle som ikke er i den kategorien, anses som sivile. Hvordan klarer du å finne ut det? spør Engh.

15.30 Det er forskjell på et politisk parti og en barnehage, sier tiltalte. Hva med en høyreorientert journalist? spør Engh. Det finnes ikke en journalist i Norge som ikke er mot multikulturalisme, sier tiltalte. Journalistene er derfor politiske aktivister.

15.31 Aktor spør hvem tiltalte var eksistensielt truet av den 22/7, som fikk ham til å handle instinktivt. Tiltalte sier aktor har misforstått. Det er kroppen og hjernen som føler seg eksistensielt truet. Det betyr ikke at han selv var eksistensielt truet. Det er en modus man havner i mot sin egen vilje.

15.33 Men hvem er det som truer? insisterer aktor. Hadde du mulighet til å droppe det og dra hjem?

15.34 Tiltalte gjentar at han havnet i en modus. Hjernen hans oppfattet det som om han var truet. Var det reelt? spør aktor. Nå snakker vi om hvordan hjernen fungerer, sier tiltalte.

15.35 Dommeren spør hva som ligger i begrepet simulering. Tiltalte sier at man aldri kan forberede seg på en såkalt selvmordsaksjon, men man kan hamre vekk frykten ved hjelp av visse øvelser, som meditasjon. Hvis man praktiserer bestemte teknikker et år eller to, blir man avemosjonalisert. Bruker slike teknikker også for å klare denne rettssaken.

15.36 Hvor lenge har tiltalte holdt på med denne simuleringen? spør dommeren. Siden 2006, svarer tiltalte, det står beskrevet i kompendiet. Daglig? spør dommeren. I begynnelsen annenhver, svarer tiltalte, senere hver dag, eller nesten, i alle fall annenhver.

15.37 Aktor Engh spør om tiltalte ville ha brutt sammen dersom han ikke hadde forberedt seg på denne måten. Kanskje, svarer tiltalte.

15.38 Men du viste jo følelser da vi så filmen, sier aktor. Jeg var ikke forberedt på det, svarer tiltalte. Det var sangen jeg bruker til meditasjonen.

15.39 Hvordan hjelper dette deg? spør aktor. Har eksperimentert mye med musikk, svarer tiltalte, og har funnet noe som fungerer. Men hvordan hjelper det? insisterer aktor.

15.40 Tiltalte sier det er en type meditasjon som får en til å fortrenge frykten. Hva med andre følelser? spør aktor. Det påvirker hele følelsesspekteret, svarer tiltalte, man avemosjonaliserer seg selv. Ville du ha klart å vise empati uten denne teknikken? spør aktor. Nå skal du være forsiktig med å bruke ordet empati, svarer tiltalte. Det er ikke særlig empatisk å dekonstruere sin egen gruppe.

15.41 Anser du deg selv som en empatisk person? sør aktor. Ja, absolutt, svarer tiltalte, som innser at teknikken gjør at han avemosjonaliseres. Ber om at det hele drøftes i morgen, da han er sliten.

15.42 Dommeren kunngjør at retten er hevet.

 

Les også

-
-
-