Nytt

08.54 Prosessfullmektige, sakkyndige og bistandsadvokater er på plass i rettssal 250 i Oslo tinghus, og venter sammen med tilhørerne på tiltalte og dommerne.

09.00 Tiltalte føres inn i retten og gjentar knyttnevegesten.

09.01 Dommerne kommer inn i salen. Retten er satt.

09.02 Dommer og prosessfullmektig konstaterer at tidsskjemaet ser ut til å holde.

09.03 Tiltalte tar plass i vitneboksen.

09.04 Statsadvokat Bejer Engh henviser til en epikrise fra klinikken som opererte Breiviks nese, hvor det ikke står noe om det angivelige nesebruddet. Legen er avhørt, men er ikke innstevnet som vitne. Aktor går derfor inntil videre ikke nærmere inn på dette.

09.05 Aktor fortsetter hvor man slapp i går, i 2001.

09.06 Aktor tar opp tråden med eventuelle nasjonale eller internasjonale forhold som kan ha radikalisert tiltalte.

09.07 Dommeren formaner fotografene om å holde opp. Aktor sier det er forstyrrende.

09.08 Aktor konfronterer tiltalte med politiavhør etter pågripelsen på Utøya, hvor han sa at årsaken til at Knights Templar (KT) ble etablert 1. mai 2002 ble trigget pga. Bondeviks og Vollebæks autorisasjon til militær inngripen mot Serbia. Tiltalte sier at dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange militante nasjonalister.

09.09 Aktor spør om tiltalte forsøkte å få kontakt med noen i Norge som delte hans syn. Tiltalte ønsker ikke å fortelle hva han gjorde i Norge. Har ansett det nasjonalistiske miljøet i Norge som overvåket, og derfor søkt over landegrensene, da dette gjør det «ti ganger mindre sannsynlig» å bli oppdaget.

09.10 Aktor spør om dette var bevisst, tiltalte svarer at det nok var tilfeldig.

09.11 Tiltalte var skeptisk til det norske militante nasjonalistiske miljøet, fordi han antok de var overvåket.

09.12 Aktor spør om tiltalte kan fortelle om kontakter han har hatt på internett. Tiltalte vil ikke si noe mer enn det han allerede har sagt i avhør. Hvordan ble kontakt opprettet med den ene personen du kom i kontakt med på internett? vil aktor vite. Tiltalte vil ikke si noe om vedkommende, ei heller hvor han eller hun befant seg, men sier at det var i utlandet.

09.13 Tiltalte svarer at han kom i kontakt med flere etter den innledende kontakten med den ene, nevnte personen. Dette endte med reisene til Liberia og London, samt et møte med tre andre, hvoretter kontakten har vært «veldig begrenset». Presiserer at han har sagt dette til politiet, og at han ikke har sagt noe mer. Aktor presiserer at retten ikke vet noe om avhørene.

09.14 Tiltalte sier at han allerede har sagt for mye i avhør, og at han ikke vil si mer nå.

09.15 Hvorfor dro du til Liberia? spør aktor. Skulle møte en militant nasjonalist som bodde der, men som kom fra Serbia. Vet du hva han heter? spør aktor. Tiltalte bekrefter det, men vil ikke oppgi navnet.

09.17 Tiltalte sier at serberen var en ettersøkt krigsforbryter fordi han «hadde kjempet mot muslimene i landet sitt».

09.18 Serberen er ikke samme person som tiltalte hadde kontakt med på nettet. Tiltalte sier at nettkontakten kom til London. Tiltalte vil ikke oppgi nasjonaliteten til nettkontakten.

09.19 Tiltalte sier at han angrer på at han skrev for mye i «kompendiet».

09.20 Hadde tiltalte noen betenkeligheter med kontakt med serberen i og med at han var etterlyst og kanskje kunne oppdages ved overvåkning? Tiltalte svarer at kontakten kanskje var overilt.

09.21 Var tiltalte klar over at serberen var etterlyst da han dro til Liberia? vil aktor vite. Det sa seg selv, sa tiltalte, hvorfor en serber på det tidspunktet befant seg i et afrikansk land hvor det er borgerkrig.

09.22 Hva var bakgrunnen for at du dro til Liberia for å møte denne mannen i april 2002? spør aktor. Hva skulle dere gjøre sammen? Hvorfor ville vedkommende snakke med tiltalte? Hvorfor dro tiltalte? Tiltalte vil ikke si noe mer om det.

09.23 På dette tidspunktet var tiltalte 23 år, han bodde i kollektiv og arbeidet fortsatt i SNT, konstaterer aktor. Samtidig hadde han verv i FrP og deltok i nettdebatt.

09.24 Hva ville serberen oppnå ved å møte tiltalte? Tiltalte vil ikke si noenting om dette møtet. Henviser til kompendiet. Vel, så la oss se nærmere på det, sier aktor.

09.25 De tilstedeværende i retten finner frem til relevante avsnitt i tiltaltes manifest som er angitt av statsadvokat Bejer Engh.

09.27 Om møtet med serbere skriver tiltalte at han ble bakgrunnssjekket innen han fikk komme i kontakt med disse. Det skulle angivelig bringes på det rene om han var at det ønskede kaliber. Serberne hadde visstnok flere hundre personer i kikkerten for opplæring.

09.29 Aktor vil vite mer om bakgrunnssjekken av tiltalte. Hva gjorde de for å finne ut noe om tiltalte? Tiltalte svarer at disse personene fant ut at han ikke var registrert som høyreradikal.

09.30 Hvis jeg hadde vært medlem av en såkalt høyreekstrem organisasjon, sier tiltalte, ville jeg ikke blitt funnet egnet.

09.31 Tiltalte presiserer spontant at det som står i manifestet er sant, om enn det er skrevet på en pompøs måte.

09.32 Aktor vil vite hva tiltalte mener med bruken av flertallsordet «cultural conservatives» ved omtalen av serberne. Hva betyr det? Tiltalte ønsker ikke å fortelle mer om disse.

09.33 Tiltalte begynner å snakke om sine primære, sekundære og tertiære kontakter i Norge, og sier at disse er «flere hundre».

09.34 Hva tenkte du da serberne kontaktet deg? spør aktor. De hadde vurdert flere hundre, hva følte du da de valgte akkurat deg? Tiltalte unnviker spørsmålet, og vil ikke svare idet aktor insisterer.

09.35 Hva mentes med opplæring? vil aktor vite. Hovedsakelig informasjonsutveksling, svarer tiltalte og vil ikke spesifisere.

09.36 Det var knyttet til revolusjonær virksomhet, sier tiltalte. Kommunikasjonsstrategi, retorikk, bombelaging. Vil ikke gå i detalj.

09.37 Tiltalte vil ikke fortelle hvordan serberen reagerte på ham selv. Nekter å svare. Aktor vil derfor konfrontere tiltalte med det han har sagt til politiet.

09.39 Til politiet har tiltalte sagt det var tilfeldig at han kom i kontakt med den første personen. Personene han hadde vært i kontakt med, hadde angivelig vurdert hans CV og bakgrunn. Tiltalte smiler idet aktor leser de positive karakteristikkene av ham.

09.42 Tiltalte spør om hva som er hensikten med utspørringen om Liberia. Sier at det er fordi aktor vil så tvil om eksistende av KT. Jeg håper at du legger litt mindre vekt på latterliggjøring enn på saken, sier tiltalte spontant, da det er mange ord jeg gjerne skulle ha sett uskrevet.

09.43 Kontaktene hadde angivelig vært på utkikk etter ekstremt begavede individer, refererer aktor.

09.44 Solgte du deg inn til serberen? spør aktor. Man prøver å vise sine beste egenskaper, svarer tiltalte. I ettertid sier tiltalte at det var latterlig å omtale seg selv på den ekstremt selvrosende måten.

09.46 Aktor spør om kontaktene fikk tilgang på CV-en, slik det står skrevet? Tiltalte bekrefter, men vil ikke si hvordan de fikk den. Det viktigste for kontaktene var at han hverken var kriminell eller hadde hatt kontakt med ekstreme organisasjoner. Vil ikke fortelle om kontaktene hadde noen tanker om tiltaltes politiske engasjement.

09.47 Visste kontaktene noe mer om tiltalte enn CV-en? Tiltalte vil ikke svare. Sier at grunnlaget for kontakt var tilfeldig. Aktor vil vite hvorfor kontaktene vil gå videre med tiltalte. Har disse flere opplysninger enn CV-en? I avhøret har tiltalte sagt at noen verv tiltalte hadde hatt var av betydning for kontaktenes vurdering. Tiltalte sier at disse ordene falt i en kontekst hvor politiet hadde forsøkt å latterliggjøre hans forklaring.

09.49 Tiltalte insisterer på at kontaktene kun vektla at han ikke hadde kriminell eller ekstrem bakgrunn.

09.50 Politiet fester ingen lit til min forklaring, sier tiltalte. De tror ikke at serberen eller den engelske mentoren ikke finnes. Sier at norsk politi ikke har avhørt noen i Serbia fordi de ikke har oppnådd samarbeid med politiet der.

09.51 Tiltalte sier at han har forstått at aktor vil bruke de neste to timene på å delegitimere ham.

09.52 Hva tenker tiltalte om at politiet ikke tror det eksisterer noe nettverk? vil aktor vite. Tiltalte svarer at han mest av alt er redd for at Facebook-kontaktene hans skal bli gransket. Kritiserer nærmest politi og påtalemyndighet for dårlig etterforskning.

09.53 Aktor forklarer tiltalte at utspørringen er til for at retten skal kunne ta stilling til eksistensen av KT-nettverket.

09.54 Aktor siterer et politiavhør av tiltalte hvor han gjør rede for hvordan KT plukker ut personer. Ber tiltalte om å utdype. Tiltalte vil ikke utdype utover «terrorskolen» som kompendiet er.

09.55 Tiltalte sier at en viktig egenskap er ryggrad, at de færreste kvinner kunne klart å gjøre det han har gjort. Presiserer at det krever vilje til å gå en lang vei for å bearbeide sin egen psyke, og ikke nødvendigvis høy intelligens, snarere høy vilje og gode holdninger. Vil ikke vurdere om han selv er begavet, selv om han har sagt at kontaktene var ute etter ekstremt begavede individer.

09.57 Tiltalte gjentar at det viktigste er at man ikke befinner seg på etterretningsbyråenes lister. Mener at kommentaren om begavethet var sleivete.

09.58 Fra 17. april til 3. mai 2002 var tiltalte i Liberia, sier aktor.

09.59 Er ikke det bemerkelsesverdig at jeg var i Liberia? spør tiltalte smilende. Husby og Sørheim legger til grunn at det var en psykotisk fantasi.

10.00 Aktor vil vite hvordan det var å være i Liberia. Tiltalte sier det var borgerkrig, ekstremt og cowboy-tilstander. Det var like før hovedstaden falt.

10.01 Husker du reiseruten din? spør aktor. Noe av det, svarer tiltalte. Tror han hadde kjøpt en åpen billett med retur via London. Sier han ikke husker mer fordi det er ti år siden. Husker ikke om han hadde samme rute frem og tilbake, selv om han har sagt dette i avhør.

10.02 Dro tiltalte til Elfenbenskysten først? spør aktor. Tiltalte bekrefter og sier at han skaffet seg visum dit og til Liberia. Aktor spør om tiltalte hadde kredittkort med seg, husker ikke om han hadde kort, trodde kanskje det, men hadde fremfor alt kontanter.

10.03 Aktor vil vite om tiltalte hadde behov for beskyttelse under Afrika-reisen. Tiltalte vil ikke si noe om det.

10.04 Dommeren ber tiltalte svare, for i motsatt fall vil det ta lang tid for aktor å lese hva tiltalte har sagt i avhør. Du vet jo nå om du hadde beskyttelsesbehov i Liberia, konstaterer aktor.

10.05 Aktor spør igjen om det forelå et slikt behov. Tiltalte vil ikke svare. Sier aktor kan hoppe over det, noe aktor naturligvis ikke gjør. Begynner å lese fra avhørene.

10.06 Fra avhøret går det frem at tiltalte trengte beskyttelse, men han vil ikke kommentere det i retten.

10.07 Hva er galt med å gjenta i retten det du har sagt til politiet? spør aktor. Tiltalte sier at han allerede har sagt for mye i avhør, at han ikke vil si noe som vil føre til pågripelser.

10.08 Dommeren sier at det kan bli brukt mot tiltalte dersom han ikke svarer. Formaner ham om å svare. Tiltalte spør hvordan det kan bli brukt mot ham. Dommeren svarer at det kan skje under rettens frie bevisvurdering.

10.09 Aktor siterer tiltalte på at man måtte ha livvakt hele døgnet, og at han redegjorde detaljert for dette. Tiltalte bekrefter at det siterte medfører riktighet. Vil ikke si om han møtte vaktene på flyplassen. Ønsker ikke å kommentere noe i den forbindelse.

10.10 Spurte noen på flyplassen hva en ung norsk mann skulle i landet? vil aktor vite. Sier han ble avhørt på flyplassen, og sa han hadde et blødende hjerte og arbeidet for UNICEF. Spiller ingen rolle om de trodde det, for de var så korrupte at det bare var å gi dem penger for å slippe unna alle problemer.

10.11 Hadde tiltalte gjort noe for å sannsynliggjøre denne versjonen? spør aktor. Ja, sier han. Hadde skaffet seg brosjyrer som han lot bli synlige.

10.12 Hadde også en dekkfortelling om diamantsmugling. Hadde utstyr som lupe. Brukte denne fortellingen overfor venner og livvakter. Vennene ville ha gjennomskuet UNICEF-fortellingen, da de kjente ham for godt.

10.14 Hvordan klarte du å opprettholde dekkfortellingen overfor vaktene? spør aktor. Det gikk bra, svarer tiltalte. Tiltalte ser ut til å være fornøyd over hvor god dekkfortellingen var.

10.15 Kunne du ikke ha sagt til vennene at du skulle til Syden? spør aktor. Hadde sagt til en person at destinasjonen var Liberia, en person som senere skal vitne i retten. Tiltalte hadde avgitt løfte om at han ikke skulle fortelle hvorfor han dro.

10.16 Hvorfor måtte du si at du dro til Liberia? spør aktor. Tiltalte sier at dekkfortellingen bør ligge tett opp mot sannheten for ikke å måtte anstrenge seg for å lyve for mye.

10.17 Statsadvokat Holden bryter inn før pausen. Hva var årsaken til at denne etterlyste serberen ønsket å møte nettopp tiltalte? en mann i et parti som støttet bombingen av landet hans? Tiltalte sier det var tilfeldig.

10.18 Aktor presiserer at dette var en etterlyst mann. Tiltalte sier at vedkommende ønsket å etablere et nettverk.

10.19 Vurderte de deg som en risiko? spør aktor. Det er alltid en viss, kalkulert risiko, svarer tiltalte. Hvordan visste kontaktene at tiltalte ikke var f.eks. i strafferegisteret? spør aktor. Tiltalte sier at det var en fortolkning, men vil ikke si noe mer om det. Presiserer spontant at han var flink til å selge seg inn, var en tillitvekkende person.

10.20 Var det basert på tillit eller undersøkelser da kontaktene konkluderte at tiltalte var ren? Tiltalte svarer at det fant sted en screening, herunder internettsøk, noe han morer seg over at retten ikke hadde gjort godt nok med alle meddommerne. Tiltalte forklarer aktor overbærende at Google ikke fantes på den tiden.

10.22 Rettens administrator kunngjør at det blir tjue minutters pause i rettsforhandlingene.

 

10.44 Tiltalte føres inn i retten igjen, håndjernene tas av. Inntar vitneboksen.

10.46 Dommerne kommer inn igjen. Retten er satt.

10.47 Rettens administrator ber aktoratet om å unngå diskusjon mellom aktorat og tiltalte ved hvert spørsmål som nektes besvart, slik at man sparer tid.

10.48 Aktor sier til tiltalte at han nå må si det han mener er sant. Tiltalte kritiserer det han mener at aktoratets delegitimeringsstrategi. Dommeren formaner tiltalte om enten å svare eller ikke å svare på spørsmålene, og at det i sistnevnte fall blir flere dykk ned i avhørene.

10.49 Statsadvokat Bejer Engh tar opp igjen Liberia-tråden med dekkhistoriene, herunder kjøp av lupe.

10.50 Hvordan benyttet tiltalte utstyret til dekkfortellingen aktivt i oppbyggingen av denne? Tiltalte sier han er mest interessert i å belyse radikaliseringsprosessen hans, ikke bidra til sin egen delegitimering.

10.51 Hvor lenge var tiltalte der nede? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare. Aktor leser fra avhøret, hvor tiltalte har sagt det var to-tre uker. Tiltalte bekrefter at det stemmer. Vil ikke si om han ble testet på noe vis under oppholdet.

10.52 Avhøret: Hadde flere prøvelser før turen, forteller ikke mer, men de fant blant annet sted i Norge. Bestod prøvene og havnet på møtet i London i mai. Er det sant? spør aktor. Tiltalte sier at alt han har sagt i avhør stemmer. Vil ikke si noe mer om «Liberia og London».

10.53 Hva er faren ved å si noe om dette nå, Breivik? spør aktor. Vil ikke bidra til egen latterliggjøring, svarer tiltalte. Jeg vil belyse saken, svarer aktor.

10.54 Statsadvokat Holden bryter inn og spør hvorfor et svar på spørsmålene vil bidra til delegitimering.

10.55 Tiltalte sier at det har han ikke sagt, men at spørsmålene er en del av en slik strategi. Aktoratet legger til grunn at tiltalte tror dekkfortellingen er sann. Men dermed kan du kanskje fortelle litt om oppholdet, slik at det er mulig å trekke aktoratets oppfatning i tvil.

10.56 Tiltalte sier at det er greit. Begynner å fortelle om prøvelser og oppbygging av tillit, men avbryter seg selv og vil ikke si mer.

10.57 Hvorfor vil du ikke forsvare deg? spør Bejer Engh. Det er ikke min jobb å bidra til flere pågripelser, svarer tiltalte.

10.58 Når dro du til London, spør aktor. Like etter Liberia, svarer tiltalte. Serberen ble ikke med, men vil ikke si mer om det. Formålet med London-reisen var å møte noen personer.

10.59 Husker tiltalte om han brukte kredittkortet i Liberia? Tror ikke det. Politiet har funnet ut at tiltalte ved tre anledninger har tatt ut penger i Elfenbenskysten. Reiste tiltalte ut av Liberia for å ta ut penger? Vil ikke si noe om det. Sier det var nødstilfelle. Sier han hadde euro, men at han trengte dollar i Liberia.

11.00 Ble beslutningen om å reise til London tatt i Norge eller i Liberia? Tiltalte vil ikke svare. Vil ikke si om billetten måtte endres. Aktor spør tiltalte hvorfor han smiler. Fordi hun stiller spørsmål hun vet han ikke vil besvare, sier tiltalte. Jeg håper du vil svare, repliserer aktor.

11.01 Hvor bodde du i London? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare. Aktor opplyser at det ikke er betalt for opphold med kort i London, kun to mindre innkjøp.

11.02 Hvor lenge var tiltalte i London? spør aktor. Noen dager, svarer tiltalte. Husker ikke eksakt hvor mange. Sier han husker oppholdet, men vil ikke si noe om det.

11.03 Aktor henviser til det som er skrevet om London-møtet i manifestet. Ber tiltalte forklare det han har skrevet, tiltalte vil ikke kommentere. Tiltalte bekrefter aktors spørsmål om at han var stedfortreder, «proxy», for serberen i London.

11.04 Hvorfor kunne ikke serberen dra? spør aktor. Mest sannsynlig av samme grunn som at han var i Liberia, svarer tiltalte.

11.05 Hvorfor ble London valgt? spør aktor. Kanskje pga. initiativtagerne, svarer tiltalte. Aktor vil vite mer om tiltaltes engelske mentor, men tiltalte vil ikke si noe om det.

11.06 Statsadvokat Holden bryter inn og spør om den utdelte listen over deltagere ved London-møte er riktig. Tiltalte bekrefter det, selv om han tar forbehold om at den er skrevet ned etterpå og basert på informasjon gitt av andre.

11.07 Tiltalte bekrefter aktors opplysning om at han skal ha møtt tre personer i London, men vil ikke utdype.

11.08 Aktor siterer fra et avhør hvor tiltalte har snakket om flere serbiske krigshelter i 40-50-årene som var tilstede i London, at disse aldri ville ha anerkjent ham selv om leder pga. hans unge alder. Hvorfor er ikke disse på listen?

11.09 Tiltalte sier at han under avhør prøvde å huske hva han hadde skrevet i kompendiet. Kunne du ikke bare ha prøvd å huske hva du hadde opplevd? spør aktor.

11.10 Tiltalte sier han i ettertid har prøvd å bruke logikk for å rekonstruere fortiden, men at det vil forekomme slurvefeil.

11.11 Dommeren gjentar aktors spørsmål: Hvorfor kunne du ikke prøve å huske det som skjedde, hvorfor prøver du å huske hva du tidligere har sagt? Tiltalte insisterer på at det som står i kompendiet stemmer.

11.12 Aktor spør om personene tiltalte møtte i London, men tiltalte vil ikke svare.

11.14 Aktor konfronterer tiltalte med at han i manifestet har skrevet han befant seg i selskap av noen av de mest briljante politiske og militære taktikerne i Europa. Tiltalte sier det er pompøst. Aktor spør hva som står igjen når man tar vekk det pompøse. Personer med stor integritet, svarer tiltalte.

11.15 Ting er beskrevet i «retrospekt», sier tiltalte. Mye informasjon er erindringer. Kan du ha husket feil? spør aktor. I noen tilfeller, svarer tiltalte.

11.16 Tiltalte sier at beskrivelsene inneholder glorifisering, at de er utformet som et salgsredskap. Hva skal du selge? spør aktor. Man selger i prinsippet drømmer, svarer tiltalte. Det er det man gjør når man formidler ideologi.

11.18 Ønsket du å gjøre ting flottere enn de er? spør aktor. De faktiske realiteter er formidlet på en pompøs måte, svarer tiltalte.

11.19 Aktor ber tiltalte beskrive i retten hvordan han opplevde det han har beskrevet i manifestet. Tiltalte vil ikke svare. Hadde det noe å si at du var yngst? spør aktor. Det indikerer mest sannsynlig at jeg ikke var leder, svarer tiltalte, som ikke vil si noe mer, ei heller om han hadde en mentor tilstede.

11.20 Aktor nevner tiltaltes angivelige engelske mentor, tiltalte vil ikke kommentere, og aktor slår igjen opp i avhørene.

11.21 Siktede har skrevet at han har et nært forhold til Richard, hans første mentor, som skal ha vært celleleder under London-møtet.

11.22 Tiltalte fester seg ved ordet ridder, som er blitt nevnt i farten. Presiserer at det er tale om en fotsoldat.

11.23 Hva slags kvaliteter har en ridder? spør aktor. En person i en uavhengig encellestruktur må vedkommende være sterk nok til å gjennomføre en aksjon uten hjelp fra andre. Må beherske alt fra logistikk til formidling av budskap.

11.24 Er du selv en perfekt ridder? spør aktor. Tiltalte sier at han har forsøkt å strekke seg etter de idealene, og avkrefter at han er en perfekt fotsoldat. Hvilken mangler har du? spør aktor. Det er mange mangler på flere områder, svarer tiltalte, men jeg føler at jeg har klart det jeg har ønsket.

11.25 Aktor konfronterer tiltalte med at han har benytte kodenavnet Sigurd the crusader, og spør hvorfor tiltalte smiler idet hun nevner det. Tiltalte svarer at Sigurd var en betydningsfull leder og knyttet til korsfareridentiteten.

11.26 Tiltalte sier at Richard «Lionheart» hadde samme tankegang som han selv.

11.27 Aktor spør hvordan møtedeltagerne var kledd, tiltalte vil ikke svare. Aktor sier tiltalte har skrevet at ordineringsritualet bør finne sted med dress, hvite hansker, dempet belysning etc. Tiltalte sier at dette ikke er noe som eksisterer, men et forslag til hvordan det bør være.

11.28 Tiltalte vil ikke si hva deltagerne ved London-møtet ble enige om.

11.29 Aktor konfronterer tiltalte med det som er skrevet om hva som skal ha skjedd under London-møtet, hvor han har skrevet om struktur, symbolikk etc. Tiltalte svarer at det hadde å gjøre med et forsøk på å bygge en plattform. Intensjonen var brobygging mellom militante nasjonalister i Europa.

11.30 Ble man enige om hva man skulle stå for? spør aktor. Det er noe felles, svarer tiltalte, og det står i kompendiet. Hva identiteten angikk, var essensen å distansere seg nok fra nasjonalsosialismen, som var for dynket i blod.

11.31 Ble det bestemt der og da at man skulle gå for korsfareridentiteten? spør aktor. Det ble enighet om det, svarer tiltalte. Hvorfor var det en god løsning? Fordi det som forener alle europeere er at de er kristne, svarer tiltalte. Det er en viktig plattform. Derfor er korsfareridentiteten viktig. Dette var dere enige om? spør aktor. Tiltalte bekrefter, men sier det ikke var hans ide.

11.32 Tiltalte blir spurt om han hadde hatt korsfarertanker før London, men vil ikke svare.

11.33 Omtalte de andre seg på møtet også som Knights Templar? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare, aktor sier det står i manifestet, tiltalte sier han står for det. Var det et godt navn? spør aktor. Det er et godt navn, bekrefter tiltalte.

11.34 Ble det snakket om vold? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare. Aktor spør om tiltalte han si mer om det som ble vurdert om grasrotbevegelse.

11.35 Tiltalte sier hans plan opprinnelig ikke var terror, men at han ville tjene masse penger og starte en NGO.

11.36 Fikk du oppgaver ved møtet? spør aktor. Tiltalte svarer at han, som han har skrevet i kompendiet, ble bedt om å skrive et kompendium.

11.37 Aktor sier at tiltalte har skrevet han tok femti sider med notater under møtet. Hvor kom informasjonen fra? Fra de andre, svarer tiltalte, men vil ikke utdype.

11.38 Richard «løvehjerte» hadde angivelig skrevet fundamentet til manifestet, sier aktor. Hva betyr det? Vil ikke svare, men det som står i kompendiet stemmer. Hvorfor kunne ikke Richard eller noen av de andre skrive mer? Vil ikke si hvorfor. Ble bedt om å skrive selv, var en måte å bidra på.

11.39 Aktor spør hvorfor de dyktige taktikerne ikke kunne ha skrevet. Tiltalte sier at det ikke bare var han som ble bedt om å skrive, gjør et poeng av at dette er noe aktor ikke vet. Nei, sier aktor, men derfor spør jeg deg.

11.40 Kunne man ha risikert at noen andre skrev noe i strid med det du selv har skrevet? spør aktor. Vil ikke si noe om det. Hvorfor ikke? spør aktor. Du har skrevet noe som tar sikte på å vinne tilhengere.

11.41 Statsadvokat Holden bryter inn og sier at det i går ble sagt at noen i London ønsket konfrontasjon, men andre grasrotbevegelse. Var det mellom de fire at der forelå uenighet? Tiltalte vil ikke svare, da det ikke er i hans interesse å belyse det. Men det henger jo ikke på greip, svarer aktor. Hvordan kan det bli harmoni mellom en grasrotbevegelse og en encellestruktur?

11.42 Det er naturlig at folk gjør forskjellige vurderinger, svarer tiltalte. Kan man både ha grasrotbevegelse og encellestruktur? spør aktor. Det er to forskjellige ting, to forskjellige fronter, svarer tiltalte.

11.43 Statsadvokat Bejer Engh konfronterer tiltalte med at han har beskrevet seg selv blant annet som en militær kommandør, at det ikke var plass til «lenestolsgeneraler», og at briter og franskmenn ikke kunne være bindeledd pga. historiske motsetninger.

11.45 Tiltalte sier at det ikke er noen mangel på keyboardkrigere eller sofageneraler, men at disse har problemer med å vinne igjennom med sine synspunkter. Aktor spør om Richard var en keyboardkriger. Tiltalte vil ikke svare.

11.46 Men hadde du kredibilitet i kamp? spør aktor. Den som oppfordrer til martyrdom uten selv å ofre seg, har ikke kredibilitet, sier tiltalte.

11.47 Hadde du den kredibiliteten? spør aktor. Har fått den etter 22/7, svarer tiltalte.

11.48 Gjennomføring av en operasjon er en naturlig måte å skaffe seg tyngde på, sier tiltalte.

11.49 Det er vanskelig å glorifisere martyrdom når man ikke er villig til å kjempe selv, sier tiltalte. Er du en rollemodell? spør aktor. Det får du spørre andre om, svarer tiltalte.

11.50 Hva var det tiltalte viste under møtet som gjorde at han ble valgt til å skrive? spør aktor. Jeg ble bedt, protesterer tiltalte. Var ikke den eneste som ble bedt om å skrive.

11.51 Dere møte altså i London, og det er kanskje to eller tre personer som skal skrive. Hva sier det om seriøsiteten til dette nettverket? Hensikten er å fremme prinsipper det ble enighet om til grunn, svarer tiltalte, så lenge man formidler disse spiller det ingen rolle hvem som skriver. Identiteten er ikke viktig, korsfarer eller ei. Essensen med KT-nettverket er å knytte en heroisk handling til videre motstand.

11.52 Så du det den andre personen har skrevet? spør dommeren. Tiltalte vil ikke si noe om det, vil ikke si om han var opptatt av hva den andre måtte ha skrevet.

11.53 Følte du at du hadde meningsfeller da du dro hjem fra London? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare. Du har kalt deg ridder eller kommandør, sier aktor. Hva ligger i det? Det er en pompøs måte for beskrivelse av en fotsoldat som er knyttet til to andre, svarer tiltalte.

11.54 Aktor sier at tiltalte sa til politiet på Utøya: Livet mitt endte da jeg ordinerte meg selv til kommandør i Knights Templar Europa. Det understreker forutsetningen for å ordinere seg, svarer tiltalte. Det innebærer en ed om at man vil kjempe. Man gir avkall på et vanlig liv til fordel for kampen, hvor man må være forberedt på å lide.

11.55 Ordinerte du deg selv til KT? spør aktor. Ordineringsritualet er produsert i ettertid, svarer tiltalte. Ble du ordinert? insisterer aktor. Tiltalte vil ikke kommentere ytterligere.

11.56 Dommeren hever retten til klokken ett.

 

13.01 Retten er igjen satt. Avhøret av tiltalte fortsetter.

13.02 Statsadvokat Bejer Engh tar opp igjen tråden fra London-reisen. Tiltalte har sagt i avhør at han møtte mange av de serbiske krigsheltene i London, hvor han ble ordinert. Ble tiltalte ordinert i London?

13.03 Kan tiltalte si hvem som ordinerte ham? Tiltalte sier det er pompøst beskrevet, men at det skjedde.

13.04 Var tiltalte nervøs etter hjemkomst for at noen skulle oppdage hva han hadde vært med på? Vil ikke svare. Tok han forholdsregler? Ikke utover dekkhistorier. Tiltalte gjentar at hans plan A var å tjene tredve millioner og bygge opp en NGO.

13.05 Tiltalte sier at han sparte penger på å flytte hjem til moren heller enn å betale dyr husleie annetsteds, dette for å kunne bruke flere midler til sitt prosjekt.

13.06 Aktor sier at tiltalte har overført penger til navngitte personer i Liberia etter hjemkomst. Tiltalte vil ikke kommentere. Tiltalte sier at det er politiet som har sporet opp transaksjonen, det er ikke han selv om har fortalt om det i avhør. Sier han ikke anså det som risikabelt å sende penger på den måten. Mottagerne var tiltaltes livvakter.

13.07 Hvorfor sendte du ikke penger til serberen? spør aktor. Det ville ha vært uansvarlig å sende penger til noen man vil ikke skal spores opp. Så hvorfor ikke si noe mer om de andre personene? Ønsker ikke å kommentere.

13.09 Statsadvokat Holden griper inn og spør om ikke tiltalte nå er inne på et punkt hvor det er gunstig å forklare hvordan ting henger sammen. Sier at han forstår hvorfor tiltalte ikke vil bidra til pågripelser. Hvordan kan informasjon om pengeoverføringene lede til pågripelser? Ønsker ikke å svare.

13.10 Aktor spør om pengene skulle gå til våpentrening. Tiltalte vil ikke svare.

13.12 Aktor konfronterer tiltalte med at han har sagt det var lurt å unngå kontakter som kunne kompromittere ham. Ikke desto mindre har han møtt personer og hatt en pengebruk som kan anses som risikabel. Hvordan forklarer han det? Tiltalte svarer at han ikke hadde noe valg.

13.13 Tiltalte avkrefter Holdens spørsmål om han er blitt utsatt for Nigeria-svindel.

13.14 Hvorfor fortsetter du å være med i politikken etter hjemkomst fra London? spør Bejer Engh. Tiltalte gjenta at han ville se hvor langt han kunne nå innen han avsluttet.

13.15 Hadde tiltalte gitt opp demokratiet på dette tidspunktet? spør aktor. Sier han hadde visse håp selv ved valget i 2009, men at han ble skuffet blant annet over hvordan norsk presse unnlot å rapportere f.eks. om urolighetene i Gøteborg.

13.16 Men London-kontaktene var jo revolusjonære, men ikke desto mindre blir tiltalte mer aktiv med debattinnlegg. I 2002 hadde tiltalte 75 ytringer hos FrPs forum, men 156 året etter. Tiltalte ville «kjøre det løpet ferdig».

13.18 Hvordan forklarer tiltalte støtten til USA på en tid hvor hans venn serberen var misfornøyd med landets inngripen på Balkan? Tiltalte antyder at USA beskytter sine interesser, mens Europa ikke gjør det.

13.19 I april/mai 2002 har tiltalte ifølge manifestet mistet troen på demokratiet, men tiltalte mener det kanskje ikke er helt riktig, da det er skrevet i «retrospekt».

13.20 Aktor skifter tema og sier innledningsvis at tiltalte har hatt dekkhistorie overfor vennene og overfor Liberia-kontakter. Tiltalte bekrefter. 18. mars 2002 kjøper tiltalte diamant og lupe. I april ringer han til en diamantbutikk i London. Hvorfor gjorde han det? For å underbygge dekkhistorien, sier tiltalte, slik han også gjorde med UNICEF, hvor han trengte referansepersoner og informasjon til coveret.

13.23 Hva synes tiltalte om å fortelle løgner til vennene sine? spør aktor. Liker det ikke, men viktigere å holde avgitt løfte, svarer tiltalte.

13.24 I mai kjøper tiltalte diamantvekt, ringer diverse forhandlere i USA og England, overfører penger i den forbindelse etc. Alt dette etter at han kom hjem. Hvorfor? spør aktor. Tiltalte sier at dette også bidro til å underbygge dekkhistorien.

13.25 Ingen stilte spørsmål under eller etter reisen, sier aktor. Hvorfor styrke historien? Hva skulle han med utstyret?

13.26 Alt relatert til dette er for å underbygge coveret, sier tiltalte. Hvordan bruke utstyret til slik underbygging? spør aktor. Hvis jeg var blitt arrestert, svarer tiltalte, så måtte jeg ha et kredibelt cover. I motsatt fall ville han ha blitt satt på en overvåkningsliste.

13.27 Hva ville ha skjedd om tiltalte var blitt arrestert i Liberia for diamantsmugling? Det bekymret ikke tiltalte, hvis eneste fokus var å unngå overvåkning.

13.28 Tiltalte har tidligere sagt at han risikerte dødsstraff for dette. Kunne han ikke ha skaffet seg en annen dekkhistorie?

13.29 Har tiltalte nevnt diamanthistorien for bekjente etterpå? spør aktor. Tiltalte bekrefter at to-tre personer er blitt fortalt historien. Nevner spesielt en nettkontakt som under chat sa at han ville ende livet sitt. Hva kan jeg si til en sånn person? sier tiltalte.

13.30 Jeg kan fortelle om Liberia-turen, sier tiltalte. Han fortalte at en slik tur ville gi ham et annet perspektiv på livet, og serverte ham derfor diamanthistorien. Sier han hadde gode intensjoner.

13.32 Vurderte tiltalte å muntre opp vedkommende på annen måte? spør aktor. Hvordan gjør man det? svarer tiltalte.

13.33 Har tiltalte mer kontakt med KT-nettverket etterpå? spør aktor. Tiltalte vil ikke si noe annet enn at det har vært kontakt.

13.34 Bør ikke andre personer som vil tilslutte seg tiltaltes kamp få vite noe om nettverket? spør aktor. Ikke nødvendigvis, svarer tiltalte.

13.35 Aktor konfronterer tiltalte med tekst i manifestet som sier at det kun var 5 i London, men at det var 25-30 personer fra hele Europa i Baltikum under to «sessions». Hva var møtet i Baltikum? spør aktor.

13.36 Det var et åpent møte mellom høyreorienterte personer, men kan ikke sammenlignes med London-møtet.

13.37 Hva betyr to «sessions»? spør aktor. Tiltalte vil ikke svare, ei heller hva de bestod av. Aktor konfronterer tiltalte med at manifestet sier dette var et opplæringskurs. Hva slags kurs var det? spør aktor.

13.38 Dette er en pompøs fremstilling, svarer tiltalte. Vil ikke si mer.

13.39 Aktor konfronterer tiltalte med tekst fra manifestet som sier at det fant sted en imponerende screening-prosess i forbindelse med dette møtet. Vil vite mer, men tiltalte vil ikke si noe.

13.40 Statsadvokat Holden spør hva slags screening som fant sted. Hvorfor var den imponerende? Tiltalte vil ikke kommentere om det var noe mer enn nettsøk.

13.41 Aktor sier at politiet har avdekket tiltaltes to turer til Baltikum, den ene i januar 2004. Aktor spør hvor han bodde den korte tiden han var i landet. Tiltalte vil ikke svare. Aktor sier at tiltalte opprettet en konto. Tiltalte husket det. Sier at kontoen var del av en dekkhistorie for turen, samt at han hadde bruk for kontoen. Tiltalte ville sette inn en sjekk på tjue tusen dollar i forbindelse med forfalskningsvirksomheten.

13.43 Ville tiltalte ha opprettet en konto i København dersom møtet hadde funnet sted der? Tiltalte sier at man kan være i København av andre grunner, samt at de baltiske landene ikke var med i EU.

13.44 Tiltalte sier han ikke ville opprettet konto i Baltikum dersom møtet hadde vært i København.

13.45 Under neste tur, sier aktor at politiet har avdekket, kommer tiltalte til Estland, hvor han også oppretter en konto. Setter på ny inn en sjekk. Er så kort tid i landet at aktor lurer på hvordan tiltalte rakk å være med på noe møte.

13.46 Tiltalte sier at møtet ikke trenger å ha funnet sted under den turen, antyder at det kan ha funnet sted under den andre.

13.47 Hvorfor har du skrevet alt dette i kompendiet dersom du ikke vil at folk skal vite noe om det? spør aktor. Det er et godt spørsmål, svarer tiltalte idet han roser aktors observasjonsevne.

13.48 Hva er en cellekommandør? spør Holden idet Bejer Engh leter etter tekst fra manifestet. Det spiller ingen rolle, svarer tiltalte. Vi får nå se litt på det, da, svarer aktor.

13.49 Når ble du tilknyttet de to andre? spør Holden. Vil ikke svare. Holden sier at tiltalte sa han var en cellekommandør da han kom hjem fra London. Det stemmer ikke, svarer tiltalte.

13.50 Tiltalte sier det avhenger av hva slags definisjon man bruker cellekommandør. Det var derfor jeg spurte, sier Holden, og du sa det forutsetter at man er tilknyttet andre.

13.51 Definisjonene er irrelevante, sier tiltalte. Jeg er en militant nasjonalist. Vil lage et fundament for en lang kamp.

13.52 Er det flere forklaringer på hva som ligger i uttrykket cellekommandør? spør aktor. Jeg har brukt to forskjellige, svarer tiltalte. Er det ikke forvirrende å bruke et slikt begrep om to forskjellige ting? spør aktor. Jeg forstår det, svarer tiltalte.

13.53 Dommeren kunngjør at retten tar en pause frem til ti over to.

 

14.15 Retten er satt. Aktor fortsetter utspørringen av tiltalte.

14.16 Hva er Knights Templar i dag? spør aktor. Det er ment å være for nasjonalister og kristne i Europa, som et slags al Qaeda. Men er det noe forbilde? spør aktor. Alle militante nasjonalister har mye å lære av al Qaeda, sier tiltalte.

14.17 Al Qaeda er på den andre siden, men de bruker også ekstremt brutale metoder. De har hatt suksess med det. Ønsket «vårt» er å lage en europeisk versjon. De er altså forbilledlige i hvordan de går frem? spør aktor.

14.18 Jeg og andre har hatt tre rollemodeller, sier tiltalte. Det er historiske og ideologiske helter. Alle som bidrar til ideologien som «vi» representerer. Endelige er det metodemessige rollemodeller. Innsatsen militante nasjonalister har gjort i Europa frem til i dag, har vært patetisk. Derfor må man gå til den andre siden for å finne rollemodeller.

14.19 Det finnes ingen fra venstresiden å hente inspirasjon fra, derfor går vi til islamistene.

14.20 Du har flere ganger snakket om martyrdom, sier aktor. Hva legger tiltalte i det? Det unike med militante nasjonalister og islamister, er at de tror på et etterliv fordi de tror på et etterliv, mens f.eks. RAF ikke gjorde det.

14.21 Mange nasjonalsosialister er ikke kristne, fortsetter tiltalte. Hvis man omfavner døden før man aksjonerer, vil man bli en ti ganger dyktigere aksjonist. Tiltalte betrakter 22/7 som en selvmordsaksjon fordi han regnet med å dø og ikke fryktet det.

14.22 Ville du ha vært en martyr hvis du hadde dødd på Utøya? spør aktor. Jeg ville kanskje ha blitt betraktet som en martyr om jeg døde nå, sier tiltalte. Hvem da? spør aktor. Andre militante nasjonalister, svarer aktor.

14.23 Før reformasjonen var kirken militant, sier tiltalte, og ønsker en militant kirke. Dessverre er dagens kirke en del av problemet. Burde f.eks. Den katolske kirken anerkjenne dine handlinger innenfor dette nettverket? spør aktor. Tiltalte ønsker det på sikt, selv om det ikke er realistisk i dag.

14.24 Har tiltalte gjort seg tanker om syndsforlatelse for det han har gjort? spør aktor. Det er helt klart åpning for at selvforsvar er legitimt, sier tiltalte, også mot islamisering av Europa. De kristne burde derfor støtte de militante nasjonalistene, men gjør det ikke.

14.25 Aktor spør om tiltalte mener at kirken burde ha støttet ham for å forsøke å hindre islamiseringen av Europa. Tiltalte sier at «vi», endel militante nasjonalister, ønsker det.

14.26 Hva slags status burde folk som tiltalte ha innenfor Den katolske kirke? spør aktor. Nå har du muligheten til å la verden vite det. De som kjemper mot islamiseringen ønsker at kristne ledere skal bidra og anerkjenne de som ofrer seg. Hvordan skulle en slik anerkjennelse skje? spør aktor. Tiltalte har ikke gjort seg tanker om det, og anser det for urealistisk.

14.27 Tiltalte sier han har skrevet at kirkeledere bør støtte de personene som gjennom militans ønsker å stanse avkristningen.

14.28 Det er kun to rettferdige utfall av denne saken, sier tiltalte spontant: enten frifinnelse eller dødsstraff, selv om de ikke er reelle alternativer. Ville ha vært riktig om Norge hadde dødsstraff. 21 års fengsel er en patetisk straff.

14.29 Ville du ha ønsket dødsstraff? spør aktor. Ikke ønsket, men respektert, svarer tiltalte. I så måte er det dumt at den meddommeren som sa det samme ble erstattet.

14.30 Hvis vi som samfunn etter denne saken dobler strafferammen, spør aktor, hva ville du synes om det? Det ville ha vært bra, svarer tiltalte.

14.31 Har du oppnådd det du ønsket etter aksjonen? spør aktor nå som tiltalte har tilgang til informasjon om reaksjonene i etterkant. Dette handler ikke om meg, svarer tiltalte, men om Europas fremtid.

14.32 Har du sett frem til denne rettssaken? spør aktor. Nei, jeg har gruet meg, svarer tiltalte. Hvorfor bruker du ikke retten til å vinne frem med ditt budskap? spør aktor. Kan du ikke overbevise oss? Har ingen interesse av det, svarer tiltalte. Han er glad for at politi og påtalemyndighet ikke har gjort mer for å spore opp en i KT-nettverket som tiltalte har prøvd å sende kompendiet til.

14.33 I manifestet skriver tiltalte at KT er en krigsforbryterdomstol, sier aktor. Hva menes med det? At man ser på dagens utvikling som en forbrytelse, svarer tiltalte. Men er det en domstol? spør aktor. Det høres absurd ut å kalle det domstol, svarer tiltalte. Men det er du som har skrevet det, repliserer aktor. Ja, men det er pompøst, sier tiltalte. Dømmer dere noen? spør aktor. En domstol dømmer. Dømmer KT noen?

14.35 Tiltalte svarer at «vi» representerer urfolkene i Europa og vurderer rettmessige mål og handler deretter. I den forbindelse kan man bruke pompøs retorikk. Tiltalte mener aktor prøver å latterliggjøre, sier han ikke vil gå i den fellen.

14.36 Statsadvokat Holden spør om kategorisering av forbrytere i A, B og C. Er det et forslag, eller er det noe man er blitt enige om? Det er et forslag fra tiltalte. Det kan inngå i et fundament.

14.37 Det er to andre celler i Norge du ikke vil snakke om, sier Bejer Engh. Hva med de utenlandske? Har ikke oversikt over KT-nettverket i dag, svarer tiltalte.

14.38 Aktor spør tiltalte om han husker han fortalte en politimann på Utøya om andre celler. Tiltalte svarer han nevnte de to andre cellene, og at disse vil slå til snart. Tiltalte sier han vet at politimannen påstår at tiltalte sa at andre gjennomførte bombingen av regjeringskvartalet.

14.39 Aktor henviser til avhøret på Utøya hvor tiltalte sier de to andre cellene vil ta livet av 300 mennesker dersom han ikke får innfridd sine krav. Tiltalte sier at han var overrasket over å ha overlevd både regjeringskvartalet og Utøya, og kom i en situasjon hvor han formidlet noe han ikke burde ha formidlet, da det sendte feil signaler.

14.40 Men er det sant? spør aktor. Om de to andre hadde gjennomført aksjoner, kunne dette ha vært sant, sier tiltalte. De kan altså slå til når som helst i Oslo? spør aktor. Ja, det kan de, svarer tiltalte.

14.41 Det ville ha vært en stor seier å få en nasjon til å bryte sine prinsipper på den måten, men tiltalte sier at han ikke står for det, at det ble presentert på en uprofesjonell måte, at han ikke hadde noen rett til det. Rett?? spør aktor. Hvem kunne ha gitt deg en slik rett?

14.42 Aktor konfronterer tiltalte med at han i politiavhør 23. juli har snakket om 80 celler i Europa.

14.43 Har jeg sagt det? sier tiltalte. Sier at han ikke har noen aning, men at han gjettet.

14.44 Aktor spør om tiltalte husker hvor mange celler han har snakket om i manifestet. Tiltalte sier han har foretatt et grovt anslag over antall militante nasjonalister i Europa. Aktor konfronterer tiltalte med tekst som sier at han har oppgitt et antall av 15-80 «justiciar knights» i Europa.

14.45 Aktor spør om tallet er hentet fra luften. Tiltalte sier det er listen fra London pluss to andre. 80 er kun en antagelse.

14.46 Aktor ber om unnskyldning for at det tar tid å finne frem til ting i avhørene. «Det er mye avhør». Det er greit, sier tiltalte og smiler, jeg er vant til det.

14.47 Hva bygger estimatet 80 på, spør Holden. Vet ikke, svarer tiltalte. Det er også estimert 80 i avhør den 23. juli, sier Holden. Hvor kommer tallet 80 fra? Det er samme estimat som før, sier tiltalte.

14.48 Bejer Engh vil snakke om tiltaltes bruk av titler, blant annet under telefonsamtalen på Utøya. Tiltalte sier at aktoratet har hengt seg opp i uniformer og titler. Hvorfor sa du da at du var kommandør? spør aktor.

14.49 Tiltalte svarer at det er et ledd i ønsket om å bidra til å bygge en organisasjon, samt at dennes budskap må «selges inn», i den forbindelse kan man bruke en pompøs fremstilling. Men det er ikke relevant, sier tiltalte, jeg er en militant nasjonalist som har gjennomført en aksjon.

14.50 Hvorfor er du opptatt av å selge deg selv idet du ringer fra Utøya? spør aktor. Fordi jeg vil formidle at jeg ikke er den eneste, svarer tiltalte. Dette vil skje igjen og igjen og igjen dersom dekonstrueringen av Norge ikke stanser. Det er ikke løgn å si kommandør, men det er ikke viktig. Det eneste viktige er at det er flere.

14.51 Tiltalte sier han er glad for at aktor har sluttet å snakke til ham som et barn, men er misfornøyd med at hun spør igjen og igjen. Hovedforsvareren griper inn og ber om at aktor avslutter snart.

14.52 Hvorfor kalte du deg justitiarius? spør aktor. Jeg vurderte at det var riktig å gjøre i forbindelse med markedsføringen, svarer tiltalte, men det var en feilvurdering.

14.53 Hva med oppfatningen om stormesterridderen som er anerkjent av blant andre greske og franske brødre? spør aktor. Jeg har tydeligvis drevet det pompøse til det ekstreme, svarer tiltalte. Den linjen var feil, og jeg tar selvkritikk på det, fortsetter tiltalte.

14.54 Dommeren gir ordet til advokat Lippestad. Lippestad gir ordet til en av de andre forsvarerne.

14.55 Forsvareren ber tiltalte redegjøre litt mer for de 8000 Facebook-kontaktene. Tiltalte sier han var redd for at politiet skulle lokalisere disse personene, men at det er fremkommet at politiet ikke har gjort dette. Årsaken, sier tiltalte, er at politiet har bestemt seg for ikke å følge opp dette.

14.56 Forsvareren ber tiltalte snakke litt om e-post og hans bruk av denne, hvorvidt det er kommunikasjon med andre celler i nettverket. Hvor mange e-postkonti har tiltalte hatt? Kanskje tjue, svarer tiltalte.

14.57 Forsvareren sier det er tale om 31 konti. Bruker du e.post mye? spør forsvareren. Ja, svarer tiltalte. Kan det være en kommunikasjonsform også i nettverket? spør forsvareren. Jeg kommer ikke til å fortelle hvordan vi kommuniserer, svarer tiltalte. Men utgangspunktet er at man maskerer IP-adressen sin eller bruker Tor-nettverk.

14.58 Hva tenker du om det som er fremkommet av kommunikasjonen og krypteringen som er gjort? spør forsvareren. Tiltalte sier han ikke er sikker på hva som er fremkommet. Forsvareren sier at det bare er ca. ti av disse e-postadressene som er identifisert, hva tenker tiltalte om det? Tiltalte trodde de hadde identifisert minst tjue.

14.59 Lippestad tar ordet og sier at tiltalte tidligere har snakket om et glansbilde. Hvilken realitetsvurdering har du hatt? spør forsvareren. Når forstod du at dette var et glansbilde? Mener du når jeg valgte å gå fra en pompøs fremstilling? Nei, når du forstod at den var pompøs, presiserer Lippestad. Har forstått det hele tiden, sier tiltalte.

15.00 Forsvareren ber tiltalte utdype hva han mener med glansbilde. Beskrive noe på en pompøs måte, svarer tiltalte. Kan du huske hva du sa om organiseringen av KT i avhør? spør forsvareren. Da skal jeg lese opp fra 2. november, sier forsvareren.

15.01 «KT er i praksis under etablering» siterer forsvareren. Hva tenker tiltalte på da?

15.02 Kan sammenlignes med al Qaeda før 9/11, svarer tiltalte. De ble på en måte etablert da. Om man skal legge fundament for en stor revolusjonær bevegelse av hele ytre høyre i Europa, så er det et arbeid som tar veldig mange år. Dette er bare begynnelsen.

15.03 Forsvareren retter og sier at dette ble sagt allerede den 18.10. Forsvareren spør om tiltalte husker når psykiaterrapporten kom. Tiltalte svarer korrekt på det, samt på når medieforbudet ble opphevet.

15.04 Ordene om glansbildet falt altså før rapporten kom og medieforbudet ble opphevet, konstaterer forsvareren, som spør videre: Hva legger du i ordet organisasjon?

15.05 Et hierarki, svarer tiltalte. Dette er altså ikke en konvensjonell organisasjon, men et lederløst nettverk. Forsvareren sier at aktoratet stiller spørsmålstegn ved nettverkets eksistens, derfor blir tiltaltes definisjoner viktige. Husker tiltalte hva han sa i avhør den 18.10 om organisasjonen? Nei, svarer tiltalte. Det er viktig for forståelsen, sier forsvareren.

15.06 Forsvareren siterer at siktede ikke har oversikt over hva KT er, at det ikke bare er en organisasjon, men en ideologi under etablering, og at man kanskje vil se fastere rammer senere.

15.07 Kan du si mer om hva du mente i oktober? spør forsvareren. Det nettverket fantes før 22/7 og finnes i dag, sier tiltalte. Har ikke oversikt lenger. Det finnes noen som planlegger aksjoner. Men det er i dagens Europa umulig å danne en stor organisasjon pga. etterretningen. Eneste alternativet er derfor selvdrevne og uavhengige celler. Utgangspunktet for KT er et open source-nettverk med uavhengige celler.

15.08 Batyr det, spør forsvarere, at du tidlig forstod at du uttrykte deg pompøst? Ja, svarer tiltalte. Forsvareren spør: Har du fortalt sannheten om alt til politiet, eller har du bevisst utelatt noe fra dag 1?

15.09 Tiltalte sier han tror alt han har fortalt stemmer, og at han tidlig har sagt fra om det han ikke vil snakke om. Men du har utelatt noe, konstaterer forsvarere. Det stemmer, bekrefter tiltalte.

15.10 Hvor mye i prosent har tiltalte snakket sant om? spør forsvareren. Gjorde en avtale med politiet etter pågripelsen om 98%, svarer tiltalte. Har formidlet at han ikke kommer til å fortelle om noe som kan føre til pågripelse. Forsvareren bekrefter tallet 98%.

15.11 Du vil selge ditt budskap, sier forsvareren. Du har jobbet som selger tidligere. Hva er egenskaper ved en god forhandler? Man må ha noe å forhandle om, svarer tiltalte, er det det du viser til? Ja, sier forsvareren. Har du opptrådt overfor politiet med sikte på å oppnå en forhandlingsposisjon? Ja, sier tiltalte.

15.12 Hva måtte du gjøre for å komme i en forhandlingsposisjon etter pågripelsen? spør forsvareren. Tilby 98%, svarer tiltalte. Var det viktig å si at KT var større enn det var for å komme i forhandlingsposisjon? spør forsvareren. Nei, svarer tiltalte.

15.13 Husker du hva du var ekstra opptatt av i avhør 23. juli? spør forsvareren. Tiltalte var opptatt av å gjøre en avtale med politiet. Forsvareren leser fra protokollen. Siktede ville gi forklaring dersom han fikk gjennomslag for kravliste 1 eller 2, hvor den siste var sannsynlig. Husker du kravene? spør forsvareren. Tiltalte bekrefter det, men ber Lippestad lese.

15.14 Kravlisten var blant annet PC med Wikipedia, åpen rettssak, soning uten muslimer etc. Hvordan kunne tiltalte komme i en forhandlingsposisjon? spør forsvareren. I prinsippet fortelle alt, svarer tiltalte.

15.15 Måtte du være pompøs? spør forsvareren. Nei, svarer tiltalte, jeg valte å være pompøs for å slege et budskap.

15.16 Husker du hvordan avtalen gikk? spør forsvarere. Jeg oppfylte min del, men politiet kan ikke oppfylle hele sin del.

15.17 Forsvareren avslutter sin utspørring.

15.18 En av bistandsadvokatene spør om tiltalte er religiøs. Tiltalte bekrefter, og blir spurt om hva som er viktig for ham i den kristne troen. Tiltalte svarer at han er en militant kristen, men ikke er spesielt religiøs. Vil heller ikke innføre teokrati. Ønsker blant annet «kristne rammer», er ikke kristenfundamentalister. KT-nettverket er ikke det. Tror tiltalte på oppstandelsen? spør bistandsadvokaten. Jeg tror på Gud og et etterliv, svarer tiltalte. Har ingen kommentarer utover det.

15.19 Hva er viktig med å være kristen? spør bistandsadvokaten. Tiltalte svarer at kineserne har funnet ut at Europa ble en suksess takket være kristendommen. Den er hovedårsaken til verdensdelens suksess. Det er altså ikke troen som er viktig? spør bistandsadvokaten. Tiltalte bekrefter det. Har du studert Bibelen? spør bistandsadvokaten. Tiltalte sier han leste hele Bibelen på barneskolen før kristendomsundervisningen ble avskaffet av Arbeiderpartiet.

15.21 Hvem er det du regner som dine søstre? spør bistandsadvokaten. Den etniske gruppen er en utvidet familie, men jeg støtter alle som støtter oss uten hensyn til deres opphav, svarer tiltalte også folk som ikke er etnisk norske.

15.22 Kan du definere den utvidede familien? spør bistandsadvokaten. Ikke kun egen etnisk gruppe, svarer tiltalte, men også andre som støtter ham ideologisk. Hvordan definerer tiltalte etnisk gruppe? spør bistandsadvokaten. Som nordmenn, svarer tiltalte, som skiller seg fra samer og svensker.

15.23 Hvordan ser du på samene? spør bistandsadvokaten. Anerkjenner dem som et etnisk urfolk, har ikke noe imot samer. Er det greit at samer bor i Oslo? Har ikke tatt stilling til det.

15.24 Har du reist mye i Norge selv? spør bistandsadvokaten. Ja, har vært over hele Norge unntatt Bergen og Finnmark. Er du glad i Oslo? spør bistandsadvokaten.

15.26 En av de andre bistandsadvokatene vil stille flere spørsmål, men hovedforsvareren protesterer mot at hun vil spille rollen som alternativt aktorat.

15.27 Bistandsadvokaten sier hun har hjemmel til å spørre.

15.28 Dommeren gir bistandsadvokaten lov til å stille et spørsmål for å se om det dreier seg om de pårørendes interesser, noe Lippestad mente de første spørsmålet ikke gjorde.

15.30 Hvorfor var det et poeng med en «legal disclaimer» i kompendiet? spør bistandsadvokaten. Det fritar folk for straffeansvar, svarer tiltalte.

15.32 Bistandsadvokaten spør om KT er beskrevet som fiksjon i disclaimeren? Ja, sier tiltalte, i motsatt fall ville det ha vært straffbart å distribuere kompendiet.

15.33 Bistandsadvokaten spør om tiltalte har tenkt over hvorfor ingen andre i KT har aksjonert? Er du sikker på at ingen andre har gjort det? spør tiltalte. Jeg vet ikke, har ikke full tilgang til media, og overhodet ikke til internett.

15.34 Tiltalte sier at det har forekommet andre aksjoner i utlandet, blant annet Italia, men at han ikke vet om det er folk fra KT.

15.35 Tiltalte sier han har hentet metodologisk inspirasjon fra al Qaeda, ideologisk er det «alle forfattere» som støtter voldsbruk.

15.36 Dommeren griper inn og ber bistandsadvokaten unngå temaet Knights Templar. Bistandsadvokaten sier hun skal gå over til noe annet. Er det noe ved vår norske kultur som støtter opp om angrepene den 22/7? spør bistandsadvokaten. Absolutt, sier tiltalte. Æreskodeksene, som fantes i Norge før, selv om menn i dag er feminisert. Vi vil reinnføre gamle prinsipper.

15.37 Hva skiller deg fra al Qaeda? spør bistandsadvokaten. Al Qaeda er en ekspansjonistisk organisasjon, mens jeg er isolasjonist, svarer tiltalte.

15.38 Hva har du egentlig fått til? spør bistandsadvokaten. Er dette vellykket eller mislykket som ledd i planen for å bekjempe multikulturalismen? Selvfølgelig er det tragisk at man må gjøre noe så barbarisk for å bidra til å endre samfunnet, svarer tiltalte. Det er ubehagelig å bli presset ut av demokratiet, bli latterliggjort. Har derfor et dualistisk syn på det. Det er grusomt at noe sånt å gjøres, på den annen side var det nødvendig.

15.39 Tiltalte sier at planen om å igangsette en heksejakt på moderate konservative lyktes over all forventning. Dette vil i det lange løp bidra til radikalisering.

15.40 Men hva har du oppnådd? insisterer bistandsadvokaten, nevn ett eksempel. Jeg kan godt illustrere det, svarer tiltalte. Etter 9/11 ble militante islamister forskrekket. Snakk om Norge, svarer bistandsadvokaten.

15.41 Vi mener det er hensiktsmessig å fremprovosere konflikt, sier tiltalte. Den andre bistandsadvokaten avslutter sin utspørring og gir ordet til den tredje.

15.42 Tredje bistandsadvokat spør når tiltalte begynte å hate AUF. Tiltalte svarer han ikke hater AUF. Bistandsadvokaten sier han uansett vil kalle det hat, tiltalte foreslår begrepet raseri, og sier det startet da han var ca. 15 år.

15.43 Hvorfor Arbeiderpartiet? spør bistandsadvokaten. Fordi det er det førende partiet siden andre verdenskrig, svarer tiltalte. De har hatt oppslutning mellom 30 og 60 prosent. Er det en analyse som leder opp til 22/7? spør bistandsadvokaten. Nei, svarer tiltalte, det er bare en liten del.

15.44 Bistandsadvokaten minner om at tiltalte benyttet menneskerettighetene for å begrunne handlingene sine 22/7. Kan han utdype det? Utgangspunktet er det universelle prinsippet om selvforsvar, svarer tiltalte, at denne retten gjelder etniske grupper.

15.45 Kan en celle med to-tre medlemmer anerkjennes som en bevegelse av folkeretten? spør bistandsadvokaten. Det er individer og grupper som har tatt kampen, svarer tiltalte.

15.46 Er det tiltaltes oppfatning at han har et folkerettslig grunnlag for 22/7? spør bistandsadvokaten. Det springer ut av universelle menneskerettigheter, svarer tiltalte, du kunne jo ha slått opp der.

15.48 Bistandsadvokaten spør om andre har inspirert ham enn de han møtte i 2002. Tiltalte sier han ikke ønsker å bidra til å falle inn under den gruppen som vil bli jaget. Tiltalte sier det er absurd å drive heksejakt på en som Fjordman, som ikke engang er tilhenger av vold.

15.49 Leser tiltalte noe om ideologien sin i denne perioden frem til 2006? spør bistandsadvokaten. Ja, svarer tiltalte, blant annet forfatterne som er listet opp i kompendiet. Begynte da han var femten år, men studerte ikke ordentlig før han var atten.

15.50 Bistandsadvokaten ber tiltalte om å identifisere forfattere. Tiltalte sier han tidligere var liberalist, og leste blant andre Ayn Rand. Når det gjelder kulturkonservative forfattere, henviser han til kompendiet.

15.51 Bistandsadvokaten spør avslutningsvis om de to andre cellene, tiltalte vil ikke svare, og førstnevnte avslutter.

15.52 Rettens administrator spør om noen av dommerne har spørsmål. En av meddommerne ber tiltalte utdype oppfatningen om at det var demokrati i mellomkrigstiden, men ikke i dag. Tiltalte sier det er en illustrasjon av dagens utstøtelse av nasjonalister. Tiltalte definerer seg om antinazist, men meddommeren sier tankene tiltalte har presentert, minner om nazisme. Tiltalte innvender at land som Japan ikke er nazistiske.

15.53 Nazismen er ekspansjonistisk, sier tiltalte, jeg er isolasjonist. Tar avstand fra nazismen.

15.54 Meddommeren sier at tiltalte har gitt uttrykk for at han har sagt det er greit med innvandring så lenge det er integrering. Er det et etnisk rent Norge tiltalte forfekter, eller er det bare islamismen han bekjemper?

15.55 Tiltalte sier han har et mer liberalt syn enn nazister. Aksepterer et «overkommelig» nivå. Presiserer at han ikke synes det er greit at etnisiteten utvannes selv om islam ikke er en faktor. Vil ikke at Norge skal bli en «dumpingplass» for den tredje verden. Meddommeren avslutter.

15.56 Dommer Lyng ber om forklaring av begrepet «militant». Tiltalte drøfter militant islamisme, marxisme og nasjonalisme. Bruker al Qaeda, RAF og seg selv som eksempler. Hva gjør en nasjonalist militant? spør dommeren. At han aksjonerer eller sympatiserer med dem som handler, svarer tiltalte.

15.57 Hva slags handlinger sikter tiltalte til? spør dommeren. Væpnet motstand, presiserer tiltalte. Hvordan definerer du «ultranasjonalist», spør dommeren. Tiltalte presiserer at ultra angir ekstremisme. Fjordman er nasjonalist, men jeg er ultranasjonalist, sier han. Lyng avslutter.

15.58 Rettens administrator ber om forklaring på «juridisk klausul» som ble nevnt tidligere. Tiltalte sier at han skulle sende sitt kompendium til 80.000 personer, og fryktet at disse ikke ville distribuere det videre dersom det ikke fantes noe slik klausul (som altså definerte innhold som fiksjon, om tiltalte enn mener det ikke er det).

16.00 Den teksten kan man se helt bort fra, sier tiltalte. Sier han har samme klausul i filmen. Dommeren vil vite hva som menes med «fictional». Tiltalte sier man må se bort fra det. Var det da klokt å bruke Knights Templar som navn på manifestet? vil dommeren vite. Ja, forsåvidt, svarer tiltalte, ser ikke noe til hinder for det.

16.01 Et det er navn tiltalte har funnet på? spør dommeren. Nei, svarer tiltalte.

16.02 Dommeren hever retten for dagen.