Kommentar

Hanne Bjurstrøm og Geir Lippestad vil ikke innrømme det svært mange har forstått: Tillater vi sharia inn i skolen slår vi inn på en vei som hvor islam vil sette et stadig sterkere preg på skolen og samfunnet for øvrig.

 

Likestillings- og diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm mener det er helt akseptabelt at lærere i barneskolen ikke ville håndhilse på et annet menneske av religiøse grunner. Hva om den samme muslimske vikaren nektet å håndhilse på jøder av religiøse grunner? Ville det være like greit? Skal barna ha lærere som oppfører seg sånn? Nettopp: Så lett er det å avkle det relativistiske tullballet til arbeiderpartipolitikeren som er lønnet av staten for å ivareta likestilling og hindre diskriminering, men som likevel opptrer som nyttig idiot for krefter som vil systematisere diskriminering og avvikle likestillingen.

Det flerkulturelle samfunnseksperimentet begynner å få konsekvenser som er umulig å dekke over med taushet, penger og mobbing, som jo har virket bra så langt. Men folk har øyne i hodet, og de ser hvor denne sinnsvake politikken har tatt Sverige og Frankrike, og de ser at Norge frivillig går i samme retning: Islam får mer og mer albuerom i samfunnet vårt, og bruker systematisk frihetene i demokratiet til å innføre islamske verdier som avvikler demokratiet og frihetene. Tåler vi den, så tåler vi den, og da må vi pent tåle litt mer, og alltid litt mer, og så videre.

Denne metodikken har islam perfeksjonert i 1400 år, og den brukes overalt hvor islam ønsker innpass og overtakelse uten å gå til direkte okkupasjonskrig med sverd og jihad. (Som jo islam aldri har hatt noe imot). Prosessen fortsetter til det blir utålelig og åpenbart farlig for alle ikke-muslimer, men da er det for sent. Bare nyttige idioter faller for det lenger.

Lippestad med en konklusjonsløs analyse

I kronikken «Hos meg kan du hilse hvordan du vil»i Dagsavisen, går den alltid relative Geir Lippestad i forsvar for multikulturprosjektet som gjør alt så latterlig enkelt for islamistiske krefter. Kronikken hans oser av raushet, åpenhet, toleranse og glede over det flerkulturelle samfunnet Arbeiderpartiet har påført Norge – men også han har oppdaget at det finnes paradokser:

«Et relevant spørsmål til mannen som ikke ville håndhilse på en kvinnelige kollegaer vil følgelig være – skyldes dette at du vil vise kvinner respekt? Eller er det et utrykk for kvinneforakt? Svaret bør være avgjørende for reaksjonen. Ikke det faktum at i Norge håndhilser vi. Som en stolt demokratisk nasjon har våre folkevalgte på Stortinget bestemt at diskriminering på bakgrunn av religion er forbudt her i landet. Takk for det. Det skal vi være glade for. Ingen politiske partier på Stortinget er i mot dette.»

Det pussige er, at selv om Lippestad drøfter problematikken, så kommer han ikke med noen konklusjon i kronikken sin. Det blir for vondt og farlig. Han innser at det er forskjeller på kulturer. Han innser at noen kulturer har verdier som står i direkte motsetning til vår kultur og verdier, og disse aldri kan forenes. Men han er ikke mann for å trekke den uunngåelige konklusjonen: Projekt «multikulti» var dømt til å mislykkes fra starten i 1974, integrering er et meningsløst begrep, og islam er uforenelig med et opplyst, sekulært demokrati og våre norske verdier. Lippestad vil heller ha mer multikulti, for da lykkes det nok til slutt. Dette er samme tanketomme strategi som svenske politikere har skapt uopprettelige problemer med.

Norge infiltrert av sharia

Grunnen til at sharia-agenten ved Ekeberg barneskole ikke vil bruke argumentet «håndhilser ikke på jøder», er antagelig at han forstår at noe sånt aldri ville passere. Ikke ennå hvert fall. Det blir nemlig vrient å selge inn argumentet «Jeg hilser ikke på jøder av respekt for jøder». Islamiseringen har imidlertid kommet så langt at argumentet «jeg hilser ikke på kvinner av respekt for kvinner»kan passere – fordi islams nyttige, flerkulturelle idioter vil at dette skal være sant.

Men det er ikke sant. Det er bare å snakke oss sekulære etter munnen. Islamister hilser ikke på kvinner fordi de er overbevist om at kvinner er underlegne skapninger. Farlige, demoniske og verd mye mindre enn menn. Litt som bikkjer, bare bedre å dele seng med. Denne forakten for kvinner, vantro og jøder løper som en rød tråd gjennom hele Koranen, og skaper ukulturen islamistene ønsker å innføre i Norge – først gjennom løgn, så gjennom stadiene forvirring, oppgitthet, redsel og til slutt underkastelse. Dere lurer ikke meg. Men dere lurer det flerkulturelle fjolsene. Bjurstrøm uttalte:

«Selvfølgelig skal man behandle kolleger med respekt, men det er det mange måter å gjøre på. Man kan for eksempel også se i øynene og nikke til personen, i stedet for å håndhilse»

Yeah…men så var det spørsmålet HVORFOR man ikke vil håndhilse på kvinner? Se, det vil ikke diskrimineringsombudet grave i. Faktisk løper hun skrikende videre med hendene for ørene, fordi hun vet at hvis hun graver i det, så finner hun svaret i form av en diger kulturell møkkakjeller, som vil pakke inn kvinner til de ikke lenger ligner mennesker, men vandrende postkasser.

Sharia-moralismen begynner med hijab, og ender med niqab

Selv burka ikke nok for at kvinnene skal få respekt fra Muhammeds mannlige flokk. Tvert om faktisk. Det blir aldri bra nok uansett hva disse stakkars kvinnene blir pakket inn i. Problemet er nemlig at under alle de ærbare plaggene finnes det noe som islamistene ikke kan fordra, og samtidig aldri kan få nok av. Kvinnfolk! Kvinner har seksuell makt over dem og deres tankeverden, og det er ikke til å leve med, for det gir kvinner makt over menn, og det skal jo ikke kvinner ha! Dette er ikke til å leve med for Muhammeds dårlige machomenn, mens det får oss gode vestlige menn til å smile. Kvinner i sommerkjole har makt over oss menn, og det er vakkert. Fint!

Vestens «feminister» er lurt av denne macho-overtroen fra oldtiden til å bli forrædere mot kvinnesaken. Men islam lurer ikke oss som fortsatt har huet i Europas stolte kultur. Vi glemmer ikke rett og galt. For det er dette det koker ned til: Rett og galt. Flerkulturens voktere vil ikke bare oppløse grenser, samfunn, kulturer og identitet. De vil også oppløse rett og galt.

Det finnes rett og galt her i Norge. Og folkeskikk

Man trenger ikke rasjonalisere, diskutere eller definere det: Rett og galt er en del av norsk kultur som i alle andre kulturer – for alle kulturer inneholder «do‘s and dont‘s». Folk fører livene sine etter et kulturelt moralsk kompass fra barndommen, og det gjør sikkert vikarlæreren som mistet jobben også. Men hans kompass peker mot Mekka, og da bør han følge kompasset og flytte dit.

Her i Norge kan man riktignok hilse hvordan man vil, men det innebærer ikke å nekte og hilse på kvinner fordi man tror kvinner er mindreverdige. Det er ganske enkelt galt. Lippestad sier at «Mangfold innebærer at vi blir utfordret. Ja, til og med må endre noen av våre oppfatninger og meninger om hvordan folk skal og bør leve sine liv». Men nei: Denslags «mangfold» har vi ikke bruk for her. Sånt gjør man ikke i Norge, og ferdig med den diskusjonen.

Jada, hilsing er så mangt: Jeg liker ikke at europeere lager kysselyder ved øra mine når vi møtes. Det er snålt. Her oppe i kulda har vi gjerne gitt hverandre en klem når vi møtes – men ikke hvis begge er menn, da håndhilser man, for klemming mellom menn litt kleint. (Med mindre man spiller fotball, er på samme team, eller drikker litt for mange øl) Her i landet markerer håndhilsing gjerne litt avstand i stedet for nærhet. Men her er poenget: Det er uansett ikke pent å si nei til en utstrakt hånd. Man tar hånden fordi det er noe som veier tyngre enn alt i norsk kultur: Folkeskikk. Folkeskikk trumfer mange andre små kulturelle særheter. Vi har skikk og bruk her i steinrøysa. Oppfør deg for pokker.

Menn som ikke vil ta en utstrakt kvinnehånd fordi den fiktive manneguden deres har gjort kvinner til noe annenrangs, de mangler normal, norsk folkeskikk. Og folk uten normal, norsk folkeskikk skal ikke jobbe i skoleverket. Basta!

 

Eliten glemte det viktigste: Rett og galt

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hos-meg-kan-du-hilse-hvordan-du-vil-1.1183847

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!