En mann fra Libanon tok medborgerskapstesten i Tyskland og var på nippet til å få innvilget statsborgerskap. Han besto selve testen med glans, men da en offentlig tjenestekvinne skulle overrekke ham statsborgerskapssertifikatet i 2015, så nektet han å ta henne i hånden. Statsborgerskapet ble trukket tilbake, og siden da har saken gått for forskjellige rettsinstanser i Tyskland.

Den muslimske mannen (40) kom til Tyskland i 2002 og utdannet seg til lege i sitt nye hjemland. Men han hadde ikke forstått eller akseptert tysk kultur.

Forvaltningsdomstolen i Baden-Württemberg har vedtatt at de som nekter å håndhilse med bakgrunn i «fundamentalistiske oppfatninger av kultur og verdier» fordi de anser kvinner som «en fare for seksuell fristelse», avviser med dette integrering til tysk levemåte.

Legen søkte om statsborgerskap i 2012, og han underskrev da en lojalitetskontrakt med den tyske grunnloven og mot ekstremisme. Men da han skulle motta statsborgerskapet i 2015, nektet han altså å håndhilse på kvinnen som skulle overrekke det.

Legens argument var at han hadde lovet sin kone å ikke ta på andre kvinner. Et besynderlig argument med tanke på yrkesvalget. Det signaliserer samtidig at høyere utdanning ikke nødvendigvis gjør innvandrere mer integrerte. Islam sitter i ryggmargen.

Retten beskrev et håndtrykk som en vanlig hilsemåte uavhengig av kjønn, og at denne skikken strekker seg mange århundrer tilbake. Dommeren la til at et håndtrykk også har juridisk betydning fordi det symboliserer en inngåelse av en kontrakt. Dommeren sa også at håndtrykket har dype røtter i vårt sosiale, kulturelle og juridiske liv og former måten vi lever sammen på.

Forvaltningsdomstolen mente også at i dette tilfellet, hvor mannen nektet å håndhilse på en kvinne, handlet det om å gi validitet til et salafist-perspektiv på forholdet mellom menn og kvinner.

Legen sa at han ikke ville håndhilse på menn heller, men dette avviste retten som uttrykt av rent taktiske grunner.

Det samme skjedde for øvrig i Danmark tidligere i år, hvor også en utlending som søkte om statsborgerskap nektet å håndhilse i seremonien. Også i Frankrike har det vært slike tilfeller. Og i Sveits.

I Norge, derimot, kan islamisten Fahad Qureshi fra Islam Net fremtre på norsk TV, hvor han nekter å håndhilse på Sylvi Listhaug. Fordi hun er kvinne.

Sylvi kommenterte etterpå: «Dette er vanlig norsk folkeskikk. Mye verre er det at han nektet å ta avstand fra steining av homofile».

Blikket er ikke akkurat kjærlig fra denne motborgeren.

Og hvem har vel glemt den naive kronprinsen, som trodde at alle i Norge var blitt nordmenn? Her ble han lurt, selvfølgelig. Og resten av Norge også. Dette var ikke tilfeldige muslimske kvinner. Kvinnen som ikke vil hilse, heter Zeliha Acar og er fra Islamsk Råd.

Kronprins Haakon prøvde forgjeves å håndhilse på Faiza (i midten) Fatima (t.v.) og Sriha (hun oppga et annet navn) da han besøkte den terrorrammede Al-Noor Islamic Centers moské i Bærum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Fahad Qureshi skrev på sin Facebook-side:

Etter det mislykkede terrorangrepet i Al-Noor moskeen i Bærum besøkte kronprins Haakon moskeen for å vise sin støtte til det muslimske samfunnet. Kronprinsen strakk ut hånden for hilse på den unge kvinnen Zeliha Acar. Hånden hans ble bare hengende i luften.

Jeg har sett mange ikke-muslimer vise forståelse for den muslimske skikken med å ikke ta hverandre i hånden når man hilser. Og på den andre siden har jeg sett det hagle med kritikk mot søster Zeliha fra muslimsk hold. I den anledning vil jeg dele mine tanker, spesielt rettet mot den delen av det muslimske miljøet som nærmest har «lynsjet» denne unge søsteren for å ikke ha tatt tak i hånden til kronprinsen.

I en video skryter Fahad Qureshi av hvordan kronprins Haakon umiddelbart aksepterer at den muslimske kvinnen ikke vil ta ham i hånden.

Det er landets neste konge islamisten skrøt av.

 Daily Mail      dw.com     time24story.com

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.