Sakset/Fra hofta

Kronprins Haakon prøvde forgjeves å håndhilse på Zeliha Acar da han besøkte den terrorrammede moskeen al-Noor Islamic Center på Skui i Bærum. Nå protesterer danske ordførere mot lovpåbudet om håndtrykk i statsborgerskaps-seremonier. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

I Danmark må alle som ønsker å bli danske statsborgere, delta på en offisiell statsborgerseremoni der beviset på ens statsborgerskap overleveres med et lovpålagt håndtrykk. Håndtrykkskravet sammenlignes av enkelte danske ordførere med nazihilsenen ‘heil’.

Flere forklarer, at det handler om praktik, men for Aabenraas borgmester, Thomas Andresen (V), handler det om principper. Han sammenligner det tvungne håndtryk med et nazistisk heil.

– Det minder mig meget om nazisme, hvor man for at komme i brød og arbejde skulle hellige sig en bestemt politisk ideologi mod ens overbevisning. Jeg synes, det her er at øve overmagt over for andre mennesker, og det minder mig for meget om, at man tidligere har øvet overmagt mod andre mennesker, der skulle strække højre arm. (Danmarks Radio)

Danmarks Utlendings- og integreringsminister, den gamle kommunisten, nå sosialdemokraten, Mattias Tesfaye, synes ikke sammenligningen er relevant. Han sier: «Frem med håndtryk, saltstænger og Faxe Kondi».

– Jeg vil godt understrege, at vi ikke gør det her for at ramme nogle kulturelle minoriteter. Der er flere tusinde mennesker, der får statsborgerskab hvert år, og alle dem, jeg har mødt, giver hånd. Det er en kæmpe festdag, når folk får statsborgerskab. (Danmarks Radio)

Slik er kravene i Danmark.

Grundlovsceremonierne blev til som følge af den indfødsretsaftale, som den daværende VLAK-regering sammen med Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti indgik den 29. juni 2018.

Aftalen blev stemt igennem i december 2018 og trådte i kraft 1. januar 2019.

Det betyder, at personer, der søger om statsborgerskab, fremover skal deltage i en grundlovsceremoni, som afholdes i bopælskommunen to gange årligt, for formelt at blive danske statsborgere.

Her skal ansøgerne skrive under på at ville overholde dansk lovgivning, herunder grundloven, samt optræde respektfuldt over for repræsentanter fra myndighederne ved at give dem hånden.

Den første grundlovsceremoni blev afholdt den 17. januar 2019 i statsligt regi, hvor daværende udlændinge- og integrationsminister Inger Støjberg var vært.

Kilde: Udlændinge- og Integrationsministeriet

Prøve i samfunnskunnskap

Også i Norge avholdes det statsborgerskapsseremonier, men her er deltakelsen frivillig, og det er heller ikke noe krav om håndhilsing.

Er du ny norsk statsborger? Fylkesmannen inviterer alle nye statsborgere som har fylt 12 år, til statsborgerseremoni. Målet med statsborgerseremonien er å ønske nye statsborgere velkommen og markere at nye medlemmer tas opp i det norske fellesskapet. Seremonien er en festdag, og du bestemmer selv om du vil delta eller ikke. (Fylkesmannen.no)

For å kunne få statsborgerskap, må alle mellom 18 og 67 år ha bestått en prøve i samfunnskunnskap på norsk, også kalt «statsborgerprøven». I fjor var det ifølge Kompetanse Norge 6244 personer som tok prøven. 81 prosent besto. Prøven består av en prøve i norsk samfunnskunnskap, og du kan selv ta en testeksamen her.

Ulik praksis

Her til lands husker vi oppstyret etter at styremedlemmet i IRN, Zeliha Acar, nektet å håndhilse på Kronprins Haakon i al-Noor-moskeen sist sommer. Ex-Muslims of Norway dokumenterte paradokset i denne respektløsheten med dette bildet:

Billedmontasjen som først ble presentert av Ex-Muslims of Norway, og som Faktisk.no måtte pirke på: Montasje: Ex-Muslims of Norway

Håndtrykksnekten fikk Siv Jensen til å kalle det et uttrykk for snikislamisering. Daværende stortingsrepresentant, den nåværende kulturminister Abid Raja, reagerte med raseri.

Vi minnes også likestillingombudet Hanne Bjurstrøms ord i forbindelse med mannen som fikk jobbintervjuet på Posten avlyst etter at han nektet å håndhilse på sjefen:

– Selvfølgelig skal man behandle kolleger med respekt, men det er mange måter å gjøre det på. Man kan for eksempel også se i øynene og nikke til personen, istedenfor å håndhilse. Vi må være åpne for at det finnes andre måter, sier Bjurstrøm til Vårt Land.

Også i Sveits har utlendinger som nekter å ta sveitsere i hånden blitt nektet statsborgerskap.

Håndtrykk er vår måte å hilse folk velkommen på, men i dagens Norge er det lite trolig at statsborger-seremonien noen gang vil innføre håndtrykket som et krav.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: