Sakset/Fra hofta

Hvis vi skal ha en handlingsplan mot muslimhat, bør den rette seg mot NRK.

Og mot alle andre medier som konsekvent hyller den ekstreme som representant for en folkegruppe.

Bildet av en muslimsk kvinne som nekter å ta imot kronprinsens utstrakte hånd går viralt på sosiale medier.

Tidligere i år stod en muslimsk kvinne frem i media som dypt krenket over kravet om å vise ørene på passbildet.

Nå kan IRN – Islamsk Råd Norge – bekrefte at deres styremedlen Zeliha Acar, er kvinnen som nektet å ta imot kronprins Haakons utstrakte hånd under besøket i al-Noor moskéen i Bærum.

Hun er også kvinnen som stod frem i passfoto-saken.

IRNs styremedlem Zeliha Acar, har altså – i likhet med andre før henne ubedt tatt på seg rollen som en slags representant for, en talsperson, for norske muslimer.

Under passfoto-saken tidligere i år bygget NRK villig opp om Acars rolle som en slik allmenngyldig representant. Denne gangen følger samtlige medier opp.

Styremedlem i IRN, Zeliha Acar, fremstilles igjen av media som en «everyday muslim», en tilfeldig forbipasserende, en av fem på gaten.

Tilfeldigvis stod hun utenfor passfoto-automaten og gråt da NRKs reporter kom ruslende forbi.

Tilfeldigvis valgte hun å stikke innom al-Noor moskéen da kronprinsen besøkte stedet.

Det kunne vært en hvilken som helst annen muslim.

Igjen er det den ekstreme, den ortodokse, den ytterliggående, som av media blir valgt ut som representant for en gruppe.

Og kritikken som rettes mot Acars religion, mot hennes avvisning av den norske kronprinsens utstrakte hånd stemples raskt som «hat mot muslimer», og brukes for å underbygge behovet for en handlingsplan mot slikt «hat».

Etter striden i IRN om niqab-ansettelsen, som kom på toppen av en omstridt oppsigelsessak og en rekke andre forhold, valgte en rekke store isamske menigheter å melde seg ut av det som tidligere hadde fungert som deres paraplyorganisasjon – Islamsk Råd i Norge – og dannet en ny.

«– Vi mener at IRN har valgt en konfronterende linje med samfunnsaktører som vi skal være i dialog med. De har valgt å kjempe for saker som mindretallet av muslimer anser som viktige, noe vi mener er uheldig» uttalte Najam Saqib, talsperson for Isl@mic Cultural Centre Norway, landets eldste muslimske organisasjon, den gangen.

IRN ble for ekstrem.

Jeg hører ingen muslimske motstemmer i media denne gangen. Og jeg hørte ingen da Acar gråt over passbildet. Ingen kritikk av Acar og den linjen IRN står for.

Men jeg hører dem på sosiale medier og i virkeligheten.

Når jeg videreformidler deres stemmer, holder mange etnisk norske ikke-muslimer seg for ørene. Vil ikke høre.

De har sin oppfatning av muslimer. De vet hvordan «de er».

Hvis vi skal ha en handlingsplan mot muslimhat, bør den rette seg mot NRK.

Og mot alle andre medier som konsekvent hyller den ekstreme som representant for en folkegruppe.

Takk til Trond Brækhus for informasjon fra IRN.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!