Islamsk Råd Norge belønner muslimer som anmelder hatkriminalitet

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja sammen med leder for islamsk råd Abdirahman Diriye under presentasjonen av handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer. Nå viser det seg at IRN har et eget belønningssystem for muslimer som anmelder såkalt hatkrim. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

«Trygg muslim» ble opprettet for å «ivareta muslimenes rettigheter i henhold til norsk lov». Siden 2008 har Islamsk Råd Norge (IRN) jobbet aktivt mot regjeringen, og fått gjennomslag for både hatkrimparagrafen og handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer. Samtidig har de utviklet «Trygg muslim», slik at muslimer belønnes for å anmelde nordmenn for trakassering.

Islamsk Råd Norge (IRN) er en paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge. IRN representerer i dag 33 medlemsorganisasjoner som er spredd over hele landet, og disse igjen har nærmere 65.000 muslimer som medlemmer, skriver IRN selv på sin hjemmeside. Allerede i 2008 lanserte Islamsk Råd Norge ordningen «Trygg muslim». Men siden den gang er ordningen utvidet.

IRN ledes i dag av Abdirahman Diriye, som Document i høst avslørte i å innrømme sharia i koronahåndteringen blant norske muslimer. Og den mildt sagt lurvete historien til IRN må oppsummeres kort dersom man skal vurdere regjeringens valg av rådgivere da de utarbeidet den omstridte Handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Islamsk Råd innrømmer sharia: Imamer må lese opp koronaregler for at muslimene skal lytte

De interne stridighetene og maktkampene har preget IRN i stor grad siden oppstarten tidlig på nittitallet, men i mars 2017 ansatte IRN den nikab-kledde Leyla Hasic til å drive kommunikasjonsarbeid. Da innkalte kulturminister Linda Hofstad Helleland til møte fordi hun fryktet at ansettelsen ville «skape større avstand og mindre forståelse».

Tre måneder senere besluttet Kulturdepartementet å holde tilbake statsstøtte fordi de ikke hadde tilstrekkelig tillit til IRN som brobygger og dialogpartner. 29. september meldte fem store moskeer seg ut av organisasjonen, og 2. oktober ble det endelig klart at organisasjonen ikke fikk fornyet statsstøtte, og fem moskeer til meldte seg ut 9. oktober.

Men ingenting av dette hindrer regjeringen i aktivt å benytte IRN som rådgivende organ og samarbeidspartner under utarbeidelse av handlingsplanen. Samarbeidet var tett, og IRN tok på seg å kartlegge forekomsten av trakassering muslimer ble utsatt for. Slik oppsummerer IRN selv:

IRN følger med i utviklingen i samfunnet og registrerer den negative trenden mot muslimer og Islam generelt. Det har i senere tid vært tilfeller der vi tydelig ser diskriminering av muslimer, på grunn av tilhørighet til Islam og det verdisettet religionen representerer.

IRN har tatt initiativ for å registrere hatkriminalitet mot muslimer, og tilbyr råd og veiledning på dette feltet. Ved hjelp av registrering skal vi føre statistikk, som så legges frem for myndighetene. Statistikk vil også danne grunnlag for å kreve konkrete tiltak fra utøvende myndighet og politikere.

Regjeringen lot ikke vente på seg, men slukte IRNs konspirasjonsteorier med krok, søkke og snøre. For det er konspirasjonsteorier når IRN framsetter slike påstander uten å kunne vise til annen empiri enn den de vil lage selv.

I 2019 inviterte Kulturdepartementet IRN til å sitte i en referansegruppe for handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion. IRN deltok også i en innspillskonferanse i regi av Bufdir i forbindelse med handlingsplanen. Likestillings- og diskrimineringsombudet hadde også et møte med IRNs leder og den smilende, stramt hijabkledde kvinnelige nestlederen Samir Iqbal.

Men så var det dette med bukken og havresekken. For hvor reelle tall får man fra en paraplyorganisasjon som belønner enhver som anmelder hatkriminalitet? Er tallene til å stole på? Er det virkelig så stor forekomst av hatkriminalitet mot akkurat muslimer, eller kan belønningssystemet fungere som insentiv til å anmelde forhold som ikke er i nærheten av å tangere samfunnets øvrige hatnorm?

IRN skriver selv om belønningssystemet de har utarbeidet:

Trygg Muslim tjenesten er en naturlig oppfølging til dette arbeidet og aktivt bidrar til at muslimer i Norge skal følge seg trygge over alt, både privat og i det offentlige rom. Norge er et foregangsland på mange områder og likestilling, likebehandling og religionsfrihet er noen av disse områdene. Men vi har et viktig arbeid å gjøre på akkurat disse områdene for norske muslimer.

Dette får du som medlem i Trygg Muslim

Juridisk hjelp og veiledning
Føre sak kostnadsfritt for deg
Tett oppfølging i rettsvesenet
Informasjon om dine rettigheter og plikter
Trygghet som muslim
Bonusprogram

Som medlem av denne tjenesten er du med på å styrke IRN sin dialogpartner- og brobygger rollen, samt er med på støtte aktiviteter for muslimer i Norge i form av ressurser og økonomisk støtte.

Når man belønnes i så stor grad for å innta en offerrolle, er det kanskje ikke rart at forekomsten av tilfeller av hatkriminalitet mot muslimer har skutt i været. IRN diktererer narrativet der muslimer som gruppe er under større trussel enn andre, og underbygger den segregerende gruppetenkingen en våken regjering bør motarbeide. Men regjeringen hoppet på, og resultatet ble Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer:

Likestilling, inkludering og mangfold er sentrale og viktige verdier i det norske samfunnet. Norge er et av landene i Europa der befolkningen har mest positive holdninger til religiøse minoriteter.

Samtidig viser undersøkelser at fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt og økende problem i Norge. Det samme gjelder store deler av verden hvor det har vært en økning i diskriminering av og angrep på muslimer.

Flere terrorangrep internasjonalt og i Norge, som angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i august 2019, har ført til at mange muslimer føler seg utrygge. Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trusselvurdering de siste årene viser at det har vært en økning i trusselen fra høyreekstreme i Norge.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen besluttet å lage denne handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet med handlingsplanen er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og personer som antas å være muslimer.

I realiteten er Norge et av verdens aller beste land å leve i, enten du er nordmann eller muslim. At regjeringen har gått inn for å støtte IRNs insentiver til større segregering, er ikke lett å begripe. Mest av alt minner det om noe de muslimske miljøene er særs gode på; sosial kontroll.

Muslimene trenger ingen særskilt handlingsplan, selv om de har fått en. Den største trusselen de møter i Norge, kommer fra deres eget miljø.

Ikke vær likegyldig. Støtt oss ved å like, dele eller bidra økonomisk. Samfunnet gisper etter luft, og vi er allerede et pustehull for mange. Bli med!