Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto: Trondheim byarkiv / Wikimedia Commons.

 

Det er nesten bare hvite, etnisk norske kvinner som blir jordmødre i Norge, sier jordmorprofessor Ellen Blix ved Oslo Met til NRK Østlandssendingen i forbindelse med at jordmorutdanningen i Norge fyller 200 år.

Budskapet er ikke til å ta feil av: Dette er ikke bra. Vi burde hatt flere jordmødre med flerkulturell bakgrunn, og slik innledes analysen:

– Studentene våre er en veldig homogen gruppe. Det er stor overvekt av etnisk norske. Så de speiler ikke befolkningen på Østlandet, sier Ellen Blix ved Oslo Met.

Denne observasjonen er utvilsomt riktig, men den fremstilles som et problem man bør gjøre noe for å løse. Er ikke en slik manglende gjenspeiling en uunngåelig konsekvens av at folk velger fritt i samsvar med sine preferanser?

At den ene eller den andre yrkesgruppen ikke avspeiler sammensetningen av befolkningen, slik nabolag heller ikke gjør det, er et faktum det er lite annet å gjøre med enn å ta til etterretning. Om minoriteter er sterkt underrepresentert i jordmorfaget, er de sterkt overrepresentert f.eks. innen farmasi.

For professoren handler dette imidlertid om hensyntagen overfor brukere av helsetjenester:

– Vi har hatt noen kjempeflinke studenter med somalisk bakgrunn og vi har jo sett at det kan gi bedre fødselshjelp til folk, sier Blix.

– De bidrar med kulturforståelse. En somalisk jordmor kan for eksempel møte kvinner som er omskåret med større forståelse.

Blix mener det er viktig at fødende treffer noen som ligner på dem selv.

Men hvordan skulle en slik spesialtilpasning gjøres i praksis? Blir det somaliske tjenesteytere til somaliske brukere, polske tjenesteytere til polske brukere, spanske til spanske og eskimoiske til eskimoiske? Vi kan uansett konstatere at den royale tesen om at nordmenn har kommet fra hele verden, ikke er operativ i denne sammenhengen.

Et slikt organisatorisk mareritt er ellers virkelighetsfjernt, og det ville undergrave helsepersonellets profesjonelle status. Blix er snublende nær ved å si at jordmødre som ikke er omskåret, opptrer respektløst overfor fødende som er det.

Og skal norske fødende få slippe å ha med utenlandske jordmødre å gjøre, eller antar man at de ikke har noe nevneverdig behov for kulturforståelse? En litt sliten norsk alenemor har kanskje ingen problemer med å nedkomme med hjelp fra en hijab-pleierske?

Man kan ellers spørre seg hvordan det skulle la seg unngå at nordmenn dominerer i enkelte bransjer når de forsvinner fra en rekke andre.

Både butikkansatte, drosjesjåfører, hotellansatte, servitører og ombordpersonale på fly med utenlandsk bakgrunn kunne også risikere å vise mindre kulturforståelse for norske kunder, men disse har ikke noe annet valg enn å finne seg i det. Suck it up. Nåde den som gir uttrykk for at han eller hun bare vil la seg betjene av norske. Manglende imøtekommelse av slike behov blir aldri problematisert. Med rollene byttet om, er det plutselig noen helt andre regler som gjelder.

Kanskje Blix’ omsorg i første rekke går til dem som trenger offentlig assistanse i en sårbar situasjon. Fremmedheten oppleves muligens tyngre i en sykeseng enn på en barkrakk. Så hva med aldershjemmene?

Hvis det er viktig at fødende «treffer noen som ligner på dem selv», gjelder ikke det også mennesker som befinner seg i sin livsaften? Ved et aldershjem i Stavanger gjorde et formidabelt maktapparat alt det kunne for å tvinge igjennom pleieres adgang til å bruke hijab. Ti år i forveien hadde muslimske politikere noenlunde ustraffet tatt til orde for egne aldershjem for muslimer. Hva med egne aldershjem for norske? Eget land er muligens litt sent nå.

Når Blix sier at det burde være flere fremmedkulturelle i hennes yrke, er det ensbetydende med å si at det burde være noen færre norske.

Dette er den uuttalte forestillingen som hele tiden ligger i bakhodet i det flerkulturelle Norge: Norsk dominans er alltid et onde, mens et større utenlandsk innslag alltid er en berikelse. Det behøves alltid mer flerkultur, men nordmennene er alltid i veien – i det som skulle være deres eget land. Det er ikke til å undres over hvis nordmennene går lei, får flerkulturen i halsen, og ønsker seg landet sitt tilbake.

 
 

Kjøp «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» av Christopher Caldwell her.

Les også

-
-
-
-