Kommentar

Vadsø sett fra luften. Foto: Felix Maschek, Hamburg / Wikimedia Commons.

 

Foruten Oslo og de andre store byene begynner også norske lokalsamfunn for alvor å merke skyggesidene ved den flerkulturelle sameksistensen, men Vadsø ser ut til å skille seg spesielt negativt ut.

Mordet på Coop-butikken er den hittil mest sjokkerende hendelsen på stedet, men for den som har fulgt med, har det lenge vært tydelig at noe er alvorlig galt med dette lokalsamfunnet i Øst-Finnmark.

I 2014 reiste to personer med bakgrunn fra «Kaukasus» fra Vadsø til Syria for å slutte seg til den islamske staten (IS). I fjor vår ble en da 17 år gammel mann med lignende bakgrunn som også hadde bodd i Vadsø, arrestert etter å ha plassert en bombe ved Vaterlands bro på Grønland i Oslo. Og i fjor høst forduftet en radikalisert afrikaner som var i myndighetenes søkelys, sporløst fra Vadsø. I fjor vår fikk vi ellers høre om vold og trusler med både utenlandske og norske involverte på en skolebuss i Vadsø. Omtrent samtidig begikk to utlendinger en gruppevoldtekt.

Lokalt sies det at 17-åringen som drepte den norske 18-åringen på Coop, er somalisk. Dette er ikke offisielt bekreftet, men mordet føyer seg uansett inn i rekken av voldsforbrytelser begått mot nordmenn av personer med innvandrerbakgrunn.

At kjøpesentre skulle bli risikoområder var kanskje ikke blant tingene det flerkulturelle paradisets talspersoner så for seg?

Når slike ting skjer, blir alle innbilt gode krefter alltid så skrekkelig sjokkerte. Men er det egentlig noen grunn til det?

Det er et for lengst etablert statistisk faktum at innvandrere fra visse land og regioner er sterkt overrepresentert blant voldskriminelle. Dette henger gjerne sammen med situasjonen på stedene innvandrerne kommer fra. Du kan ta et individ ut av Somalia, men tilsynelatende er det sjelden man kan ta Somalia ut av individet.

Det betyr ganske enkelt at hvis man bringer tusenvis av mennesker fra voldskulturer til Norge, så vil det uunngåelig bli mer voldskriminalitet i Norge. Det er ganske enkelt en jernhard statistisk lovmessighet.

Hvis Vadsø er spesielt utsatt for vold og jihadisme, henger det sammen med den demografiske utviklingen i kommunen.

Den som tar anstrengelsen ved å utforske statistikkbankens tabell 07108, kan konstatere den følgende utviklingen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Vadsø:

Vadsø kommune har noe over 6000 innbyggere, hvilket betyr at nesten hver åttende innbygger nå har ikke-vestlig bakgrunn. For tettstedet Vadsø er andelen ganske sikkert noe høyere. Andelen er uansett godt over landsgjennomsnittet.

Er det egentlig til å undres over at harmonien i et knøttlite lokalsamfunn oppunder nordpolen ikke er forenlig med en slik invasjon?

Når får egentlig folk nok av det sinnssvake samfunnseksperimentet som er blitt satt i gang?

Finnes det ikke noe metningspunkt hva angår sexforbrytelser eller voldsforbrytelser, mord inkludert, fra mennesker som ikke har noe i landet å gjøre?

Folk flest gir tilsynelatende blaffen i om andre nordmenn blir myrdet av inntrengere, så lenge ofrene ikke er noen de har følelsesmessige relasjoner til.

Hvis nordmenn som ikke kjenner hverandre, er i ferd med å miste ethvert følelsesfellesskap, er det en indikasjon på at de er i ferd med å opphøre som et folk. Det blir da likegyldig om det er en sambygding eller et menneske på et annet kontinent som blir slaktet ned. Man tar ganske enkelt sine forholdsregler, og håper at en selv ikke rammes.

De som er ressurssterke, vil i det lengste unngå det flerkulturelle samfunnets skyggesider. Behovet for å oppholde seg i butikker er tross alt for nedadgående. Man handler på nettet, og kureren kommer på døra.

Kjøpesentrene kan da seile sin egen sjø som postapokalyptiske omgivelser. Men stedene tilhørende denne kategorien vil etterhvert utgjøre stadig større deler av territoriet. Det er kanskje ikke så nøye å ha et trygt land som man kan kalle sitt eget?

Kanskje må Norge synke enda dypere, og mange flere røskes ut av komfortsonen, før folk gjenoppdager verdien av et nasjonalt fellesskap. Det er et mysterium at det skal være så vanskelig å lære av andres feil.

 
 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!