En tremenning av Hitler på farssiden, Aloisia V., ble drept med gass som ledd i utryddelsen av mentalt handikappede, opplyste forskere mandag.

Opplysningene har betydning på måter: For det første at Hitler ikke sparte sine egne slektninger. Aloisia ble drept på Hartheim-instituttet i desember 1940. For det andre hva forskerne nå vet om Hitler-familiens sykdomshistorie.

Det er studier av dokumenter ved Rettsmedisinsk institutt i München og Obersalzberg institutt for samtidshistorie i Berchtesgaden som har gitt de oppsiktsvekkende opplysningene, og flere er i vente om Hitlers slekt, heter det. Blant bidragsyterne er den amerikanske historikeren Timothy W. Ryback, som bor i Salzburg.

Hitlers forsøk på å holde sin bakgrunn skjult er vel kjent. Ryback sier det er høyst forståelig.

For ordens skyld: Alosia V. led av schizofreni. Hun hadde vært ni år på lukket anstalt i Wien før hun ble overført til Hartheim.

Euthanasi-prosjektet, kalt T-4 etter adressen hvor ledelsen holdt til: Tiergartenstrasse 4, drepte rundt 200.000 mennesker; mentalt tilbakestående, men også fysisk handikappede som det ellers ikke var noe i veien med.

Det var første realisering av raseideologien: ønsket om å rense samfunnet for skadelige eksistenser, slik at de ikke kunne forplante seg, og fordi de var samfunnet til last. Ballastexistensen kalte man dem. Det var slike regnestykkere barna fikk i småskolen: hvor mye spiser en slik eksistens i forhold til hva en tysk soldat kan trenge osv.

Men tyskerne var glad i sine handikappede: det spredte seg snart en rykteflom om de blendede bussene og bilene som tok deres kjære med fra sykeanstaltene, og urnene man fikk i posten, med likelydende dødsårsak. Til slutt tok biskop Galen og noen andre prelater opp euthanasi-prosjektet opp fra prekestolene. Nazistene forsto at det holdt på å koste dem popularitet blant folk flest, og prosjektet ble avblåst. Det fortsatte dog som såkalt «vill euthanasi», dog ikke med samme systematikk.

Euthanasi-prosjektet var en viktig forløper for Holocaust. Det var de samme nøkkelpersonene som startet de første gassingene i Chelmno, Polen, 8. desember 1941.

kilde: dpa