Da krigen var over, innledet Hjemmefronten sin tale med å si: «Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.» Men Norge er ikke lenger fritt. Det er underlagt overnasjonale institusjoner som FN, EU, og NATO, og så sent som denne uken var nylig avgåtte helseminister Kjerkol av gårde for å sikre Norges underleggelse til WHO, institusjonen som ifølge Kjerkol har nulltoleranse for feil oppførsel.
Hva skjedde egentlig med Kjerkol og Linsets masterbesvarelse?
Når man leser masterbesvarelsen til K&L, er det én ting mer enn noe annet som lyser en i øyet: Besvarelsen var ikke ferdig!
Man kan gjøre seg mange tanker om hvorfor den ikke var ferdig. Kjerkol drev angivelig med valgkamp under sluttspurten før innlevering, så man kan lure på om hun overlot redigeringsarbeidet til rektor Linset?
Det høres nemlig ut som om Kjerkol er forundret over at man fant «juks» i besvarelsen. Det er som om hun overlot sluttredigeringen til Linset og ikke har sett på besvarelsen i ettertid. Som om hun ble dyktig overrasket da det gikk opp for henne at noen kunne ta dem for juks.
Intensjonen i besvarelsen er tydelig. K&L hadde gjort en både teoretisk og praktisk jobb. De hadde jobbet med stoffet de samlet inn, kommet frem til noen resultater, og disse kom frem, om enn på en oppstyltet og kunstig måte. Med resultater mener jeg funnene i seg selv, ikke hvordan disse ble formulert.
Hvorfor ble besvarelsen innlevert i denne formen? Hadde de «kniven på strupen» mht. innleveringsfristen? Hadde de feilberegnet hvor mye tid de hadde igjen?
Hvor var veilederen?
Da jeg jobbet med hovedoppgaven ved NTH, hadde jeg god kontakt med min veileder, og han var så interessert i det jeg kom frem til underveis, at han ba om å få utskrift flere ganger i uken. Jeg hadde tidsfrist og feilberegnet nok litt, slik at det ble noe hastig på slutten. Men poenget er at jeg hadde nær kontakt med veilederen. Det er helt vanlig at veilederen til en masterbesvarelse ser på arbeidet underveis og kommenterer.
Stipendiater fra andre land fortalte meg senere om til dels forskjellig praksis særlig i sydlige land, hvor man ikke hadde tidsfrist og ikke leverte før veilederen mente at dette sto til minst B og helst A.
Det hender at professorer har studenter som bare gjør minimalt for å komme gjennom studiene, men selv disse følges opp, i det minste for å bli presset til å levere noe som de kan få godkjent.
Det minste jeg ville forventet av veilederen til K&L, var at vedkommende fortalte dem at de måtte rydde opp i sitatene og referansene. Det ser ut til at de så vidt rakk å begynne, fordi et mindretall av sitatene er uthevet og korrekt sitert.
Hvor var sensorene?
Jeg har sensurert et utall hovedoppgaver og senere masterbesvarelser ved flere universiteter og institutter. Jeg har til og med hatt et prosjekt som gikk ut på å ettersensurere samtlige besvarelser på et helt institutt det året for å undersøke hvorvidt det var avvik mellom professorenes bedømmelse.
Prosjektet kom i stand fordi man kunne mistenke yngre professorer for å være mer kritiske enn eldre, og eldre professorer for å være mer tolerante enn yngre, og mindre oppdatert på det nyeste innen fagfeltet. Da jeg sensurerte, brukte jeg tallverdier, og disse omsettes så til karakterer. Jeg kjente selvsagt ikke til hva sensuren hadde blitt på forhånd, så det var en utrolig spennende jobb. Jeg kunne jo komme til å være uenig med dem som kjente de forskjellige fagområdene mye bedre enn meg.
Resultatet var overraskende. Det var ikke mulig å finne noen trend. Jeg var svakt strengere på en helt generell basis, noen få poeng i snitt, hvor en karakter ligger innen ti poeng: A=91–100, B=81–90 osv.
Det var faktisk en lettelse for instituttet å få gått etter sensuren på denne måten. Det betydde at alle professorer og sensorer tok jobben sin alvorlig og at man kunne stole på at det var kvalitet og grundighet over bedømmelsen.
Jeg har også vært sensor for utrolig dårlige besvarelser. Det er ikke med lett hjerte at man gir strykkarakter til en dårlig besvarelse, men i noen tilfeller er det åpenbart at vedkommende ikke har giddet å gjøre nok arbeid. Men jeg har aldri vært borti en besvarelse som dette, med så dårlig struktur og som så tydelig er uredigert – og med så mange referanser og et slikt referansekaos.
Jeg har tidligere skrevet flere artikler om innholdet i K&L sin besvarelse. I tillegg til referansekaoset og manglende utheving av sitater var språket generelt dårlig.
Derfor kan jeg ikke skjønne at sensor ga besvarelsen en A. Det er ikke mulig å skjønne. Går sensorene også rundt i en rosa potetmos av svada og innholdsløst pjatt?
Det har vært benyttet to sensorer på besvarelsen. Har de ingen forståelse av hva de leser? Så de ikke lappeteppet? Gjennomskuet de ikke forsøkene på å kle alminneligheter i språkblomstrende drakt? Den ene er sjefsforsker med PhD og professor II (20 %-stilling sånn generelt) ved Nord universitet. Den andre er konsulent. Bør ikke de spørres om hvordan dette kunne skje?
Hvor var universitetet?
Utgravningen av tekstlikhetene i K&Ls besvarelse viser oss med all uønsket tydelighet at denne besvarelsen ikke er unik. For det første viser de ubehjelpelige sitatene fra andre masterbesvarelser at det er flere besvarelser som burde kommet under lupen. For det andre viser lappverket oss en metode for å produsere masterbesvarelser som åpenbart benyttes av mange.
Metoden består i å finne masse tekst som man kan benytte her og der, hvorpå man rydder i mengden. K&L har lånt formuleringer fra andre besvarelser, men de har ikke blitt ferdig med oppryddingen. Derfor ser besvarelsen ut som et merkverdig lappeteppe.
«Sjå kor eg bryr meg!» Lykkes Kjerkol med å gjøre som Erna Solberg?
Ville K&Ls besvarelse kunne blitt godkjent dersom den hadde sitert på en ordentlig måte og dersom de hadde forbedret språket? Det er slett ikke usannsynlig. Jeg vet faktisk ikke om det regnes som plagiat om man bare tydelig viser at man inkluderer noe som andre har skrevet. Det er jo helt korrekt å ta med noe som andre har kommet frem til innen feltet, dersom det er relevant.
Jeg vet heller ikke hvor mye man skulle forlange av redigering rundt disse sitatene. Man bør ikke bare sitere, men helst si noe selvstendig om det man siterer og hvorfor det er tatt med.
Hvilke retningslinjer har universitetet når det gjelder redigering? Har de noen? Har denne klipp-og-lim-metoden utviklet seg frem på darwinsk vis uten overoppsyn?
Det ser ut til å være vanlig at man lager oppgaver som baseres på intervjuer og spørreundersøkelser. Min erfaring med besvarelser fra spørreundersøkelser er at det er bortimot umulig å få en god karakter, fordi studentene alltid kommer i tidsnød.
Dette skyldes rent generelt at man ikke har stilt gode spørsmål og at man i ettertid kommer frem til hva man burde spurt om, samt at det er bortimot umulig å få svar fra alle, og at svarene som kommer, er utilfredsstillende, ufullstendige, omtrentlige osv. om de ikke har uteblitt fullstendig.
Det kan se ut til at intervjuer og spørreundersøkelser har blitt en svært vanlig oppgaveform. Dermed blir metodebruken den samme, og da er det ikke rart at det blir tekstlikhet. Egentlig ber man studentene å gjenta det som tusener av studenter har beskrevet før dem.
Dette gjør det sannsynlig at sensorene har fart over denne delen med harelabb. De må ha lest de samme formuleringene mange ganger.
Hva er universitetets holdning til dette? De formelig fremelsker plagiat!
Troll i ord
Ord er mektige. Det vi sier, har mye større betydning enn vi tror. Det er noe mystisk og uutgrunnelig over våre uttalelser, der de rommer så mye mer enn hva vi er bevisste over.
Eksempelvis sier mange «fa’n ta disse politikerne» når de er ergerlige over politikernes svik og korrupsjon. Men det er helt feil å ytre et ønske om at fanden skal ta politikerne, for det har han gjort allerede! Det ser vi tydelig, hver eneste dag!
Det gikk troll i ord for Kjerkol da hun triumferende snakket om nulltoleranse for feil oppførsel i Genève hin vårdag for to år siden.
Hun hadde ikke regnet med at nulltoleransen kunne omfatte henne selv.
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!
