Fatih-moskeen i Bremen-Gröpelingen drives av islamist­organisasjonen Millî Görüş. Foto: HanFSolo / Wikimedia Commons.

En undersøkelse som det tyske Allensbach-instituttet i mai har gjort på oppdrag fra Wissen­schafts­zentrum Berlin i samarbeid med Alice Schwarzer-stiftelsen og Giordano Bruno-stiftelsen, gir interessante opplysninger om hvordan folk i Tyskland ser på islam.

Resultatene av undersøkelsen ble nylig omtalt i en kronikk i Die Zeit signert Ruud Koopmans, som leder avdelingen for migrasjons­forskning ved Wissen­schafts­zentrum Berlin, er professor ved Humboldt-universitetet i den tyske hovedstaden, og ellers er kjent som forfatter av boken «Islams forfalne hus».

Et hovedfunn i undersøkelsen er at et stort flertall av de spurte vil forby islamistiske organisasjoner. Det setter klart fingeren på politikeres manglende avstandtagen til slike bevegelser.

Der mange folkevalgte nærmest kappes om å distansere seg fra diktaturer eller demokratiske land man simpelthen ikke er enig med, som Ungarn, skorter det på å ta tydelig avstand fra hjemlige, ekstreme organisasjoner som f.eks. De grå ulver eller Millî Görüş. Man kritiserer Iran, mens lokale representanter fra nevnte organisasjoner jevnlig omfavnes av tyske toppolitikere når Innen­riks­departementet arrangerer sin Islam­konferenz. Den ene hånden aner ikke – eller vil ikke vite – hva den andre gjør.

Det er liten tvil om at dette politiske samrøret (sammensuriet?) mellom tilhengere og motstandere av demokrati og ytringsfrihet, er både uheldig og heller ikke reflekterer hva en stor del av befolkningen i Tyskland mener er riktig. Dette gjenspeiles da også i undersøkelsen, som er basert på 1.067 respondenter.

Denne avdekker at:

  • 65 prosent av de spurte mener det er riktig med religions­frihet og -utøvelse for muslimer, kristne og andre tros­retninger, mens 18 prosent mener dette ikke er riktig.
  • 28 prosent ser på islam som en trussel, mens kun 5 prosent ikke ser på islam som en trussel. Hva de øvrige 67 prosent svarer er ikke kjent, men 28 prosent er uansett et svært høyt tall.
  • Et flertall på 63 prosent mener at trusselen fra islam kun kommer fra bestemte grupper. På spørsmål om å beskrive islamsk trussel nevner 77 prosent vold og terror, 50 prosent trussel mot likestilling mellom menn og kvinner, 48 prosent trusselen om infiltrasjon av den demokratiske rettsstaten og 40 prosent anser menings- og ytringsfrihet truet av disse gruppene.

Når det gjelder terror utført av gjerningsmenn som hevder at de handler i islams navn, mener 24 prosent av de spurte at denne volden er uløselig knyttet til islam. Kun 14 prosent mener at terror i islams navn ikke har noe med islam å gjøre, mens 58 prosent peker tilbake på at islamsk vold kommer fra bestemte grupper, og således må sies å ha sitt utspring i islam.

På spørsmål om årsaken til islamsk terror, svarer hele 77 prosent at denne er å finne «hat og intoleranse som prekes i moskeene». Nesten like mange, 71 prosent, mener at terroren springer ut fra en radikal, voldsfremmende fortolkning av Koranen. Videre mener 63 prosent at IS har en radikaliserende påvirkning på muslimer i Tyskland og Europa, og 62 prosent mener at radikal islam bekjempes i alt for liten grad.

Det er også interessant å notere seg hva de spurte mener er årsakene til islamsk vold og terror, dersom man ser på forklaringer utenfor islam: 36 prosent peker på vestlige, militær aktivitet, 23 prosent på muslimers relativt dårlige fremtidsutsikter i Europa, 23 prosent på Israels politikk overfor palestinere og kun 9 prosent peker på diskriminering. (Ingen nevnte visst trangboddhet eller mangel på fritidsklubber.)

Et overveldende flertall på 86 prosent ønsker helt og holdent å forby islamske organisasjoner som setter islam over grunnloven.

I Østerrike og Danmark har man forbudt fremmede lands finansiering av moskeer og islamske organisasjoner, og et tilsvarende lovforslag ligger på bordet i Nederland. 61 prosent av de spurte ønsker seg et slikt lovforbud også i Tyskland, og 2/3 ønsker heller ikke at islamske organisasjoner skal ha rett til å drive undervisning i skolene.

På spørsmål om tildekking av muslimske kvinner ønsker 73 prosent et forbud mot niqab/burka (full tildekning) og 53 prosent ønsker hijab-forbud for barn under 14 år. Generelt er det mange som ønsker å begrense tildekking i offentlige sammenhenger som f.eks. lærere, supermarkeder og generelt statsansatte. Undersøkelsen er gjennomført i mai, og har dermed ikke fanget opp Europa­domstolens gledelige domsavsigelse som lar arbeidsgiver avgjøre et eventuelt forbud mot hijab på arbeidsplassen.

Om tallene over bekrefter hva mange lenge må ha trodd og reflekterer hva like mange mener, er svarene på hvilke partier som er mest troverdige i kampen mot radikal islam dessverre både skremmende og nedslående:

Færre enn 10 prosent av de spurte mener at den tyske venstresiden, representert ved partiene SPD, FDP, Die Grüne og Die Linke, har inntatt en klar og tydelig posisjon mot islamisme. De kristen-konservative partiene CDU/CSU har heller ikke mye å skryte av: Kun 21 prosent mener disse partiene har et klart og tydelig, anti-islamistisk standpunkt her.

Det er derfor et politisk armodstegn og en intellektuell og historisk fallitt­erklæring for den tyske partifloraen når 43 prosent mener partiet AfD er best posisjonert til å bekjempe islamisme. Paradoksalt nok er AfD under overvåkning av de hemmelige tjenester i hele Tyskland. Man overvåker altså dem som anses velegnet til å bekjempe islamisme – du kunne ikke funnet på dette selv.

I en annen undersøkelse med hele 5.000 respondenter svarer nesten 60 prosent at Tyskland, selv om det i spørsmåls­stillingen presiseres at det er et stadig økende antall flyktninger globalt, ikke skal ta i mot flere flyktninger. 10 prosent svarer vet ikke, ca 1/4 svarer ja. Svarene endres litt med alder på de spurte (fra 48 prosent «nei» blant 40-åringer til 67 prosent blant eldre), men flertallets «nei» er konsistent sett opp mot yrke, inntekt, bosted, politisk ståsted osv.

Unntakene finner man imidlertid blant studenter og folk som stemmer Die Grüne (de grønne, tilsvarende MdG). Der er det flertall for å ta i mot flere flyktninger.

Svært edruelig­gjørende er svarene på hvor godt flyktninger som har kommet til Tyskland de siste ti – 10 – årene er integrert i det tyske samfunnet: Uansett gruppering, i denne sammenheng også studenter og folk som stemmer Die Grüne, svarer et flertall et klart nei. Kun fattige 12,5 prosent mener at integrasjonen av disse er god.

Da er det igjen et paradoks at unge velgere vil åpne landet sitt for flere mennesker som ikke integreres godt.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂