Muslimer til bønn i gatene utenfor stormoskeen i Paris den 21. august 2018, første dagen av Offerfesten / Eid al-Adha. Foto: Zakaria Abdelkafi / AFP / NTB Scanpix

Fundamentalisme ødelegger muslimske samfunn, sier sosiolog Ruud Koopmans. Han har forsket på integrering av muslimer i vestlige samfunn, og finner ingen vellykkede eksempler. Forklaringen er religionen islam, og spesielt den ekstreme varianten som skyver islamske land stadig lenger inn i en dyp krise.

Koopmans er bokaktuell på det tyske markedet, og er i den anledning intervjuet av Der Tagesspiel. Vi bringer her en oversettelse av deler av intervjuet:

Professor Koopmans, hvorfor kritiserer du som samfunnsforsker i din nye bok «Det forfalne islamske hus: De religiøse årsakene til ufrihet, stagnasjon og vold» en verdensreligion med nesten to milliarder troende?
Jeg er ikke anti-islam, men kritisk til islam. Jeg kritiserer ikke islam som verdensreligion. Jeg kritiserer fremveksten av fundamentalisme i den islamske verden de siste 40 årene. Med den islamske revolusjonen i Iran, angrepet på den store moskeen i Mekka og invasjonen av Sovjetunionen i Afghanistan, var året 1979 et avgjørende år for spredning av islamsk fundamentalisme. Det er grunnen til at de islamske landene har kommet stadig dypere inn i krisen.

Hvilke kriterier bruker du for å løse denne krisen?
Et veldig viktig spørsmål er demokratiseringen. Demokratiet har gjort store fremskritt over hele verden siden 1960- og 1970-tallet, for eksempel i Sør-Europa eller Latin-Amerika. Antallet demokratier i den islamske verden har gått ned i samme periode. I dag er det bare to islamske land som kan kalles demokratier – Senegal og Tunisia.

Hva er de andre testkriteriene dine?
Deretter undersøkte jeg situasjonen for menneskerettigheter i islamske land, rettighetene til kvinner, homoseksuelle og religiøse minoriteter. I alle disse områdene har situasjonen i islamske land forverret seg de siste tiårene: i internasjonal statistikk finner man islamske land nederst på listen.

Hva med voldshistorien i islamske land?
Det spiller også en viktig rolle i boken min. Jeg har undersøkt hvordan kriger og borgerkrig er. Rundt tre fjerdedeler av alle kriger og borgerkrig utkjempes mellom eller i islamske land. Islamistisk terrorisme har økt enormt de siste tiårene. Radikale islamske grupper står forrundt 85 prosent av alle ofre for terrorister over hele verden.

Ser du ikke tegn til håp?
I hvert fall ikke innen økonomien. Vellykkede industrialiserte nasjoner finnes nesten bare utenfor den islamske verdenen. For eksempel sammenlignet jeg Egypt og Sør-Korea, to land som lå på stort sett samme økonomiske nivå på begynnelsen av 1970-tallet. Sør-Korea er i dag et samfunn preget av vestlig velstand, mens Egypt i dag er dårligere stilt enn de fleste andre land.

Intervjueren peker på vestens kolonihistorie som en forklaringsvariabel for hvorfor islamske samfunn henger så etter i verdimessig og økonomisk utvikling. Men Koopmans avfeier dette kontant. Hans forskning viser tvert imot at i mange av de islamske landene som ble kolonisert over lengre tid står verdier som menneskerettigheter og demokrati seg bedre enn i andre land. Dette er fordi bestemte institusjoner og verdier ble igjen etter koloniherrene.

Koopmans hevder videre på at man ikke trenger frykte islam som sådan, men at det er den fundamentalistiske og ekstreme varianten man bør frykte. Det gjør de fleste muslimer også, for terroren fra islamske fundamentalister truer ikke bare muslimer, men alle. Det er ekstremvarianten det er grunn til å være redd for, påpeker Koopmans.

Men her er det all grunn til å stoppe opp litt og se hva Koopmans selv uttalte i 2017. I et intervju med den tyske avisen Rheinische Post (RP) sier han at en urovekkende andel av muslimene er rede til vold, og tar til orde for nulltoleranse mot islamsk intoleranse. De europeiske landene må bli forsiktigere med hvem de slipper inn fra muslimske land, mener Koopmans.

RP: Professor Koopmans, etter den siste tidens angrep i Berlin og Nice spør den vestlige verden seg: Hvor mye vold bor det i islam? Har De noe konkret svar?

Ruud Koopmans: Verdens muslimske befolkning blir anslått til 1,6 milliarder mennesker. Av disse er drøyt en milliard voksne. Halvparten av dem er tilhengere av en erkekonservativ islam, som legger liten vekt på rettighetene til kvinner, homoseksuelle og annerledes-tenkende. Av disse 500 millionene er minst 50 millioner rede til å akseptere vold for å forsvare islam. Det er klart at ikke alle som er rede til vold, opplever dette direkte. Men trusselen kommer også fra dem som støtter radikale, oppmuntrer dem, tilbyr dem husly eller simpelthen holder munn når de legger merke til radikalisering og får mistanke om angrepsplaner.

For europeerne ville det kanskje være vel så interessant å ta utgangspunkt i våre egne land. Hvis det er 50 millioner muslimer i Europa, og ti prosent er voldsparate, er det tilsvarende antallet i vår egen verdensdel 5 millioner. Men Koopmans begrenser diskusjonen til voksne, noe man kan sette spørsmålstegn ved, i lys av forsøkene den islamske staten (IS) gjør på å rekruttere mindreårige terrorister i Europa.

Professor Ruud Koopmans. Foto: David Ausserhofer, WZB

Koopmans legger dokumenterte statistikker til grunn for sine anslag, og han er helt sikker på at han ikke overdriver:

Hva bygger vurderingene Deres på?

I Tyskland ble for eksempel en studie kalt «Muslimer i Tyskland» utført i 2007 på oppdrag fra innenriksdepartementet. Da kom det for en dag at åtte prosent av de tyske muslimene var enige i å ty til vold mot vantro dersom det tjener det islamske samfunnet. I Nederland har vi studien «Salafisme i Nederland». I den forbindelse sa elleve prosent av de nederlandske muslimene seg enige i at «det finnes situasjoner hvor det i lys av religionen min er akseptabelt for meg å bruke vold». Og i 2013 spurte Pew Research Center i USA muslimer i flere islamske land om selvmordsangrep mot sivile kan rettferdiggjøres for å forsvare islam. I gjennomsnitt svarte 14 % av de spurte muslimene at slike angrep «ofte eller av og til» kan rettferdiggjøres. Når jeg estimerer antallet voldsparate muslimer til 50 millioner, er det et svært forsiktig anslag.

Synes De?

Ja. De burde snarere anklage meg for undervurdering. Hvis vi kun tar i betraktning andelen på 14 % fra Pew-studien av voksne muslimer verden rundt, kommer man til 140 millioner som støtter vold. Og hvis 14 % sier åpent i en spørreundersøkelse at de ikke har noen problemer med vold mot sivile, kan man trygt gå ut fra at det i tillegg finnes mørketall over personer som mener det samme, men helst ikke sier det.

Intervjueren Philipp Jacobs lurer på hvor grensen går mellom legitim islamkritikk og ideologisk hets. Man må bygge på fakta, svarer Koopmans. Og det er ikke grunnlag for å si at alle muslimer er rede til vold. Begge sider av debatten må imidlertid feie for sin egen dør:

Det er akkurat like ideologisk å ignorere kjensgjerninger både om fundamentalisme og aksept for vold blant muslimer, eller å stemple enhver som snakker om dette som islamofob.

Hvor ofte blir «islamofile» minnet på at de ikke er fritatt fra intellektuelle og moralske standarder?

Der Tagesspiel intervjuer videre:

Tror du islamsk fundamentalisme er like farlig for demokratiet som høyreekstremisme?
Islamsk fundamentalisme har allerede undergravd eller opphevet demokratiet i mange islamske land. I vestlige innvandringssamfunn er islamsk fundamentalisme og høyreekstremisme ganske sammenlignbare, hvis du ser på sosiostrukturelle forhold og ideologiens funksjon. Det må ikke glemmes at i en muslimsk minoritet på rundt fire prosent av befolkningen i Tyskland, er rundt 30 prosent tilbøyelige til fundamentalisme. I absolutte tall er det selvfølgelig mindre enn tilhengerne av høyreekstremisme.

Hvordan har akademikere og publikum håndtert funnene dine om islam så langt?
Viljen til å anerkjenne religionens rolle er dessverre veldig lav. Mangelen på interesse for undertrykkelse av religiøse minoriteter, frafalne, kvinner og homoseksuelle i den islamske verdenen er svimlende. Det er en av hovedårsakene til at jeg skrev denne boken. Det er en sterk tendens i politikk og i media til å benekte religionens betydning for disse problemene. Dette er sant i den grad «islam» ikke eksisterer. Men disse problemene har også en religiøs dimensjon som ikke kan benektes.

Regner du ikke med at høyreekstreme representanter som AfD-politiker Björn Höcke snart vil bruke boken din som et politisk våpen?
Jeg kan ikke forhindre høyreekstreme fra å bruke boken min som ammunisjon i politiske debatter. Men jeg beskriver virkelige problemer. Dette er grunnen til at fremmedfiendtlige eller islamhatere ikke trenger boken min for å påpeke de begredelige forholdene i den islamske verden. Det gjør den islamske verdenen fint selv allerede. Alle som leser boken min vil imidlertid bemerke at den åpner for et differensiert syn på emnet.

Forsvarer du i utgangspunktet ikke påstander som ligner Thilo Sarrazins, som beskriver innvandring fra islamske land som en trussel mot rikdom og utdanningsnivå i Tyskland?
Nei. Thilo Sarrazin hevder at fundamentalister har rett i å tolke koranen hvis de bruker 800-tallets tradisjon som en direkte guide til dagens 21. århundre. Han hevder at den fundamentalistiske tolkningen av islam er den eneste mulige og representerer den virkelige islam. Dermed kunngjør han det samme budskapet som fundamentalistene. Jeg derimot tror på islams reformeringsevne.

Hvem skal drive denne reformen?
Det er reformorienterte muslimer i islamske land og i Tyskland. De har det imidlertid ikke lett. Også i Tyskland bekjempes de av de store, etablerte islamske foreningene. Disse liberale kreftene fortjener mye mer støtte fra den tyske offentligheten.

Ruud Koopmans er professor i sosiologi og migrasjonsforskning ved Humboldt universitet og leder avdeling for migrasjon, integrasjon og transnasjonalisering ved Berlin Social Science Research Center (WZB).

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.