Gjesteskribent

Islam trenger en seksuell revolusjon

Ved opptakten til bokmessen i Frankfurt snakker den tysk-tyrkiske advokaten og skribenten Seyran Ates om sin nye bok, som beskriver nødvendigheten av en seksuell revolusjon i den islamske verden, den siste tidens integrasjonsdebatt i Tyskland, samt arrogansen hos de tyske forkjemperne for kvinners rettigheter.

SPIEGEL: Seyran Ates, i din nye, kontroversielle bok etterlyser du en seksuell revolusjon i den islamske verden.

Ates: Du aner ikke hvor nødvendig det er.

Men eksakt hva mener du med en seksuell revolusjon?

Min bruk av ordet bygger på Wilhelm Reich og hans bok om den seksuelle revolusjonen. Jeg tror at den islamske verden må kjempe mot konsekvensene av streng seksualmoral, ikke svært forskjellig fra hvordan han beskriver at Sovjetunionen forholdt seg til sin situasjon. Den må strebe etter forandring, akkurat som ethvert totalitært system må gjøre når det ønsker å bli et demokratisk samfunn. En del av den prosessen er at seksualiteten må anerkjennes som noe ethvert individ bestemmer over selv. Institusjoner som moral- og religionspoliti må nedlegges. Folk som har sex før ekteskapet kan ikke straffes eller fryses ut av samfunnet. Foreldre må konfronteres med spørsmålet om hvorfor de ikke lar sin seksten år gamle datter ha kjæreste, mens sønnene kan skryte av hvor mange jenter de har. Seksualopplæringen må inn i klasserommet. Foreldre må ikke være alene om den, og akseptere at den også finner sted på skolen. Unge og gamle som allerede bestemmer over sin egen seksualitet i den islamske verden, må være mer selvsikre og sørge for å bli hørt.

Hvor er det du ser tegn til at tiden er inne for en slik utvikling?

Mange unge har sex før ekteskapet, og mange er ikke engang særlig sterke tilhengere av institusjonen ekteskap. Bare se på de unge. De brenner opp av lidenskap. De har slik en livsappetitt, men er likevel så hemmet. Folk i Midtøsten er poeter, de skriver dikt fra morgen til kveld, og hva er det de skriver om? Om lengsel. De unge guttene i gatene gjør det, også bygningsarbeideren og akademikeren. De skriver alle sammen dikt om det samme temaet, som er mer undertrykket enn noe annet.

Du nevner folk i Midtøsten, men det finnes muslimer over hele verden. Verdens største islamske stat er Indonesia, et asiatisk land. Det er jo umulig å henvise til muslimer som en homogen gruppe.

Jeg mener at det er mulig. Det finnes en sterk kulturell forbindelse mellom verdens muslimer: religionen. Jeg synes det er en flott religion, men den kulturelle fortolkningen av denne religionen har ført til seksuell undertrykkelse. Det var ikke særlig annerledes i Vesten for ikke så lenge siden. Men jeg ønsker ikke å felle noen altomfattende dom eller påstå at alle tyskere eller muslimer er like.

Det er også vanskelig å dømme et samfunn som slett ikke trenger være homogent. Thilo Sarrazin, styremedlem i Bundesbank (Tysklands sentralbank), fikk nylig hard kritikk da han klaget over tyske muslimer, spesielt i Berlin. Hadde han rett?

Jeg mener at herr Sarrazins merknader var treffende og korrekte. Vi har alvorlige problemer i vårt multikulturelle samfunn. Herr Sarrazin er ikke den første som har tatt dem opp.

Han var med andre ord i sin fulle rett?

Nei, det er mer komplisert enn som så. Herr Sarrazin er tysker, og når en høyt profilert tysker sier at tyrkere ikke har noen «produktiv funksjon», er det et stort potensial for misforståelser. Jeg kjenner tyrkere som sier ting som dette på gaten, men de har lov til det. Herr Sarrazin har ikke det – uansett hvor god resten av artikkelen hans var, og uavhengig av hvorvidt de som ble opprørt over den i det hele tatt hadde lest den. Men vi muslimer må lede disse diskusjonene, for de handler om oss.

OK, så fortell oss hva du har opplevd. Du var en av disse antatt typiske jentene, som bodde sammen med dine foreldre i Berlin og ikke fikk leve ut din kjærlighet.

Sex ble ikke diskutert i min familie. Og tiltak ble iverksatt for å sikre at jeg hadde så lite kontakt med gutter som mulig. Jeg fikk naturligvis ikke lov til å ha kjæreste. Ikke noe av dette ble sagt rett ut. De satte seg ikke ned og sa: Kjære datter, du er jente, og det er grunnen til at du ikke kan ha kjæreste, for vi vil ikke at du skal gå til sengs med noen før du gifter deg. Eller: Kjære datter, du har jomfruhinne, og vi må forvisse oss om at den jomfruhinnen forblir intakt inntil ditt bryllup. Hele systemet er laget slik at alle gir ikke-verbale anvisninger om hva man skal – eller snarere ikke skal – gjøre.

Hvorfor er jomfruhinnen så viktig?

Fordi det var kapital, kapital mellom bena mine.

Hvordan klarer muslimske foreldre å håndheve denne lydigheten du beskriver? Mange tyske foreldre klarer ikke engang å få barna sine til å bære sine tallerkener fra spisebordet til oppvaskmaskinen.

Tyske foreldre har glemt i hvilken grad de kan spille på sine barns hengivenhet. Barn er lojale. Fra det øyeblikk de blir født vokser de opp i et system hvor de ønsker aksept, hengivenhet og anerkjennelse. Mange tyske tyrkere isolerer seg sterkt fra verden rundt seg. Dette skaper også en følelse av samhørighet.

Ikke desto mindre beskriver du i din bok en verden som på mange måter er splittet internt. Du argumenterer for at det finnes en dobbel standard, et avvik mellom fasaden og det indre livet.

Ja, det er slik jeg ser det. Jeg gjorde mange intervjuer i forbindelse med boken min. Mange unge mennesker jeg intervjuet klaget over at de bare kunne ha analsex på grunn av jomfruhinnen. Foreldrene mistenker og aner det, men likevel frigjør de ikke barna fra sine absurde krav. Hva kan være en dobbel standard, om ikke dette?

I den tysk-tyrkiske regissøren Fatih Akins film «Against the Wall», er det en scene hvor to tyrkiske menn sitter og spiller et brettspill. Den ene av dem sier: Skal vi dra på horehuset? Den andre svarer: Er det ingen av dine egne kvinner du kan knulle? Den første mannen knuser da en flaske og holder den opp mot den andre mannens strupe, og sier: Nevn aldri ordet knulling igjen når du snakker om våre kvinner. Mener du dette er en realistisk scene?

Ja. Menn på kafé snakker om sine seksuelle eventyr, men aldri om samlivet med sine egne koner. Hustruen er hellig. Gifte par har fortalt meg at seksualiteten i ekteskapet mer eller mindre er blitt redusert til en rent mekanisk handling.

Hvorfor tror du at dette skiller seg fra mange ekteskap i andre kulturer?

Det trenger ikke nødvendigvis være forskjellig, men poenget er et helt annet. Mange muslimer tillater seg ikke engang å tenke over eksakt hva seksualiteten betyr for deres ekteskap. Det er ganske enkelt akseptert at mennene morer seg på bordell.

Tyske ektemenn frekventerer også bordeller.

Men de gjør helt sikkert ikke noe stort nummer av det overfor sine koner. Tyrkiske menn som går på bordell diskuterer det ikke nødvendigvis med sine koner, men det skinner svært ofte igjennom at de går dit, og at kvinnene forventes å finne seg i det.

Denne skjulte lidenskapen du beskriver – hvis du mener den er så sterk, hvorfor overvinner den ikke religionen?

Konservative krefter har mye politisk makt i den islamske verden. De har makt og kontroll over halve befolkningen, altså kvinnene. De sprer frykt og bruker vold. Det å gjøre sex til et tabu gjør dem i stand til å isolere seg fra Vesten, som selvsagt er et monster og ansvarlig for alt ondt her i verden. De sier at vår religion hjelper oss å unngå å bli overtatt av Vesten. Vi er de beste, de mest autentiske. Denne mentaliteten gjør sågar det mulig å unngå å nevne sin egen mislykkethet.

Er Vesten en holdbar rollemodell for en seksuell revolusjon?

Jeg ønsker bare å vise en naturlig vei til friheten. Alle mennesker vil være frie. Det er ikke noe Vesten har funnet opp.

Hvordan reagerer du på forholdet til vold og pornografi i Vesten?

Vi har oppnådd en selvbestemt seksualitet i Vesten som jeg gjerne skulle sett i resten av verden. Selvsagt finnes det alltid overdrivelser: barnepornografi, prostitusjon som en tariffestet tjeneste, seksualitet som forekommer for tidlig og uten følelser. Jeg sier ikke at alt fungerer perfekt i Vesten. Jeg tror at vi muslimer også kan forstå Vesten, og at vi kan spørre oss selv hva som gikk bra, hva som gikk galt, og hvorfor.

Du hevder at siden mange muslimske barn visstnok er redde for å utfordre autoriteten hjemme, har de lettere for å omtale kvinnelige tyske lærere som horer.

Det finnes så mye nedlatenhet overfor barn, og så lite anerkjennelse, kjærlighet, hengivenhet og oppmuntring. De må lufte sitt sinne før eller senere.

Muhammed hadde et dusin koner. Er han en rollemodell?

Når en araber har behov for å rettferdiggjøre at han har flere koner, sier han: Muhammed hadde det også.

Kristne menn har ikke den unnskyldningen.

Nei, men det er en skam at kristne tilber en så aseksuell mann. Muslimer stiller sterkere i så måte, men dette behovet legitimert av Muhammed som menn har for flere kvinner, har ført til en skjult og ekstrem seksualisering av islam.

Du etterlyser en revolusjon, men tar ikke det veldig lang tid?

Se på studentopprørene her i Tyskland. Noe skjedde, og plutselig tok unge mennesker til gatene. Vi så det samme i Iran etter valget: De unge var rede til å protestere. Vi har nå denne muligheten til å drive opp temperaturen, og bruke alle de demokratiske og politiske midlene vi har til disposisjon.

Men det er én ting du ikke kan forandre: Det store avviket mellom Vesten og deler av de islamske samfunnene hva angår kulturell utvikling.

Det er det store problemet vi har: aksepten av dette religiøse og kulturelle avviket. Om vi i det minste kunne erkjenne dets eksistens. Ved tyrkiske universiteter har de kommet mye lenger enn hovedpersonene i integrasjonsdebatten her i Tyskland har gjort.

Hva får deg til å bekymre deg over det?

Særlig her i Tyskland finnes det noen svært rotfestede, arkaiske forestillinger om en selv – også hos feministiske, tyske kvinner på venstresiden, om de hvite som oppfører seg som storesøstre. Det er svært arrogant. Disse kvinnene kaster seg over den katolske kirken og dens strenge seksualmoral, men de insisterer på at vi må tolerere tyrkiske kvinner som bærer hodeslør, fordi de tror at dette setter kvinnene i stand til å bevare sin kultur. Men slik jeg ser det, er dette hodesløret intet annet enn et uttrykk for hemming og undertrykkelse, og for det faktum at mennene aller helst vil skjule kvinnene.

Tror du på Gud?

Jeg tror på Gud.

Fastet du under ramadan?

Jeg faster ikke under ramadan.

Ber du fem ganger om dagen?

Jeg ber, men ikke fem ganger om dagen.

Går du i moskeen?

Jeg går ikke i moskeen, for det er ingen moskeer som appellerer til meg. En av mine siste ideer er å etablere en fri, progressiv moské.

Med en kvinnelig imam?

Nettopp, men en kvinnelig imam, og med lik adgang for menn og kvinner til alle deler av moskeen. Det må bli en slutt på nærværet av konservative muslimer, som ønsker å reservere islam for en bestemt gruppe. Vi liberale muslimer ønsker ingen splittelse mellom shiaer, sunnier og alawitter. Vi vil delta sammen i en moderne fortolkning av islam.

Hva mener din Gud om sex?

Min Gud er svært åpen om sex, ettersom han har gjort meg til en person som synes sex er viktig. Min overbevisning om Guds eksistens er selvsagt også basert på personlige opplevelser. Da jeg var 21 år gammel, i mitt tredje semester av jusstudiet, ble jeg beskutt i et rådgivningssenter for kvinner fra Tyrkia. Jeg mistet masse blod og hadde en nær døden-opplevelse. Det var som om jeg hadde en samtale med en høyere makt, og ble gitt muligheten til å bestemme hvorvidt jeg ville forlate denne verden eller vende tilbake til den. Jeg har aldri sett på religion som noe utelukkende negativt.

Likevel har du beveget deg langt vekk fra ting som en gang påvirket deg. Din nye bok fikk nesten tittelen «Jeg knuller hvem jeg vil». Var foreldrene dine klar over dette?

Nei, og jeg er svært glad for at forlaget grep inn, for boken min er fullstendig alvorlig. «Jeg knuller hvem jeg vil» var setningen Hatun Sürücü, en tyrkisk pike fra Berlin, sa til sin bror før han myrdet henne, og det var derfor jeg fikk ideen om å bruke den som tittel. Mine foreldre har forresten gått en lang vei. De respekterer livet jeg lever i dag, til og med det faktum at jeg er alenemor. De elsker sitt barnebarn. Min far sier nå at han ikke kan tenke seg at en tyrkisk mann ville holde ut med meg. Han forstår hva jeg har oppnådd. En gang sa jeg til min far: Vet du, det å ha barn og det å ønske seg en mann, ser ikke ut til å gå i hop, så kanskje jeg til slutt ender opp med en kvinne. Han sa: Vet du, jeg tenkte det samme selv.

Hvordan klarte dine foreldre å bevege seg så langt?

Av kjærlighet til meg. Og fordi de ikke nektet å akseptere innflytelsen fra Vesten og den moderne verden. Mine foreldre var bønder, nesten uten noen utdannelse. De kom til Tyskland for å kunne gi sine barn en bedre fremtid og forbedre sin egen økonomiske situasjon. I begynnelsen hadde deres barns behov ingen innvirkning på måten vi ble oppdratt på. Men min mor lærte å lese og skrive da hun var 50 år. Siden har de reist tilbake til Tyrkia, hvor de i dag bor i et hus med hage og havutsikt. De har 13 barnebarn. Og de lar oss, deres fem barn, leve slik vi vil. De er stolte av at vi alle har et yrke. Mine foreldres drømmer gikk i oppfyllelse fordi de var villige til å vokse.

Seyran Ates, vi takker deg for dette intervjuet.

Intervju foretatt av Susanne Beyer og Henryk M. Broder.

Seyran Ates (46) flyttet seks år gammel sammen med familien fra Tyrkia til Tyskland i 1969. Rett før hun fylte 18 år, forlot hun foreldrehjemmet for å flytte sammen med en tysk mann. Hun studerte jus og arbeidet i Berlin som advokat med familierett som spesialfelt. Etter en rekke angrep og trusler forlot hun sitt advokatfirma. Hennes nye bok, «Islam trenger en seksuell revolusjon» kom ut i Tyskland 16. oktober. Ates er alenemor med en datter.