Sakset/Fra hofta

Thilo Sarrazin. Foto: Tobias Schwarz / Reuters / Scanpix.

Bare tittelen på Thilo Sarrazins nye bok, Feindliche Übernahme: Wie der Islam den Fortschritt behindert und die Gesellschaft bedroht, eller «Fiendtlig overtagelse: Hvordan islam hindrer fremskrittet og truer samfunnet», bærer bud om at den vil bli elsket, hatet og omdiskutert allerede før den blir lest.

Sarrazin, som er uglesett i det sosialdemokratiske partiet (SPD) han forsøkes kastet ut fra på grunn av sitt forfatterskap, er mannen bak etterkrigstidens største forlagssuksess i Tyskland, «Deutschland schafft sich ab» (2010), eller «Tyskland avskaffer seg selv» – det nådeløse oppgjøret med tysk innvandringspolitikk som solgte i halvannen million eksemplarer. Kan han leve opp til forventningene som uunngåelig følger med denne gangen?

At den nye boken lå øverst på Amazons salgsstatistikk en tid før den kom ut den 28. august, vitner i alle fall om en stor suksess er innen rekkevidde for den nå 73 år gamle forfatteren, som ble sparket fra styret i den tyske sentralbanken på grunn av 2010-utgivelsen. Brodden mot islam er skarpere denne gangen, og Sarrazin har også gått til kildene, nærmere bestemt Koranen.

I forbindelse med publikasjonen av den nye boken har Sarrazin gitt et langt intervju til Conny Bischofberger i den østerrikske avisen Kronen Zeitung, hvor han tar et flengende oppgjør med islam.

Kronen Zeitung: Herr Sarrazin, den nye boken Deres er kommet ut, og den har fem hundre sider. Hvor lenge har De arbeidet med den?

Thilo Sarrazin: Med noen avbrudd knapt ett år. Størsteparten av arbeidet var ikke selve skrivingen – jeg er jo ingen romanforfatter som sitter der og biter negler inntil jeg har konstruert intrigen. Det viktigste var å sammenfatte fakta. Bare gjennomlesning av Koranen tok en måned.

Hvordan var det å lese Koranen?

Svært opplysende, for hvem leser egentlig Koranen? Ingen av oss leser heller Bibelen, for å være ærlig. Man leser utvalg, og er dermed avhengig av dem som har gjort utvalget.

Men De har lest den i sin helhet?

Ja, fra første til siste linje, i Rudi Parets oversettelse, som mange regner som den beste som foreligger på tysk. Jeg forstår nå hva Koranen vil si, og dermed forstår jeg også hvordan mange muslimer tenker.

Bischofberger vil vite hvorfor Sarrazin har brukt ordet «fiendtlig» i tittelen. Forfatteren peker på kombinasjonen av den svært forskjellige mentaliteten hos muslimer og deres økende antall. Selv om de ikke følger noen bestemt plan, er virkningen i det lange løp en fremmed overtagelse, som er fiendtlig i sin natur:

Flertallet blant muslimer er til syvende og sist avvisende til de grunnleggende verdiene i vårt samfunn, og det kan jeg ikke legge skjul på. De har ingen forståelse for vårt samfunn.

Avisens programmessige innvending kommer umiddelbart, men Sarrazin lar seg ikke vippe av pinnen – tvert imot:

Men dog ikke alle. Skjærer De ikke 1,8 milliarder mennesker over én kam?

Når jeg taler om en gruppe mennesker, har dette sin berettigelse, samme om det ikke gjelder hver enkelt. Faktum er at 50 til 90 prosent av alle muslimer i Tyskland, Østerrike og Europa tar islam bokstavelig, og i realiteten er fundamentalister. Denne andelen øker dessverre blant de yngste. Det som har interessert meg mest, er hva det er med islam som preger muslimer på et så spesielt vis.

Spørsmålet om hvorvidt islam etter statsministerens eller andre tyske politikeres oppfatning hører hjemme i Tyskland, er irrelevant, mener Sarrazin. Det avgjørende er at de fleste muslimer ikke anser seg som vestlige. De ønsker ikke å tilhøre oss.

Forfatteren vil begrense migrasjonen, men intervjueren innvender at Genève-konvensjonen forplikter de europeiske landene. Det affiserer ikke Sarrazin:

Geneve-flyktningkonvensjonen ble innført i 1951, og var beregnet for europeiske flyktninger i Europa, og ble på midten av 60-tallet – uten protester – utvidet til å gjelde hele verden. Man kunne nå endre den på ny.

Ønsker De en endring av Flyktningkonvensjonen?

Ja, naturligvis. Men uavhengig av det er det fornuftigere å innlosjere flyktningene i nærheten av hjemlandene. Altså: Afrikanske flyktninger i Afrika, flyktninger fra det nære Østen hører hjemme i det nære Østen, og afghanske flyktninger i Afghanistan eller Pakistan. Da lever de i en beslektet kultur, noe som vil være en fordel for dem.

Nøyaktig hvorfor bør ingen flere muslimer komme til Europa?

Fordi flertallet av mennesker i Østerrike, Tyskland og Europa vil være muslimer i løpet av to-tre generasjoner på grunn av den høye fødselsraten blant muslimer som oppholder seg her – dersom man også gjør et høyt anslag over fremtidig innvandring. Dersom vi ikke ønsker det, må vi stanse innvandringen. Den som ikke vil ha en stopp, må ta det med i beregningen.

Det går jo bra med Tyskland, innvender Bischofberger. Hvorfor skal man bry seg om forfatterens prognoser?

Jeg lager ingen prognoser, jeg viser trender. Fremskrivningene som jeg beskrev i min bok «Deutschland schafft sich ab», er allerede innhentet av virkeligheten. I Europa har vi nå byer der det fødes flere muslimske barn enn andre. Pew Research antar at i 2050 vil det i Sverige fødes flest muslimske barn. Hvordan det står til i store deler av Wien, kan De selv best bedømme.

To–tre generasjoner er egentlig et forsiktig anslag, mener Sarrazin. Det kan gå fortere, men det lar seg ikke gjøre å spå om historien, sier han. Intervjueren henfaller til utopier:

Når intet lar seg forutsi, kunne det ikke også bli slik at islam reformerer seg?

Ja, det minner meg om reformkommunistene, som alltid håpet at kommunismen ville endre seg. Men det skjedde ikke, og systemet brøt til slutt sammen. Den islamske verden har så mange uløste økonomiske og sosiale problemer, det kan godt hende at de en eller annen gang sier at «Det må være noe galt med vår religion, når så mye mislykkes her». Men det vet jeg ikke. Og vi kan under ingen omstendighet øve innflytelse utenfra.

Sarrazins anklagepunkter mot islam er litt av en salve:

For det første: Muslimer tror at islam er bestemt til å herske over hele verden. For det andre: Muslimer regner seg derfor som bedre, ettersom de har den rette tro, og ser ned på alle vantro. For det tredje: Ettersom de har den rette tro i motsetning til alle andre, er de mindre interessert i utdannelse, og derfor fører islam til tilbakeståenhet. Og for det fjerde: I det absolutte sentrum av denne religionens verdslige bestemmelser står kvinners underordnede posisjon, der handler jo alt om seksualitet, påkledning, hijab og så videre – og det fører til at kvinner i dem islamske verden har lavere utdannelse. Og for det femte: Islam er på lengre sikt demografisk overlegen. Dette er religionens virkelige sprengkraft.

Avisen mener at Sarrazins uttalelser er egnet til å styrke opposisjonspartiet Alternative für Deutschland (AfD), som om det var det verste som kunne skje i verden. Hadde folk hørt på meg i 2010, ville det aldri ha blitt noe AfD, repliserer forfatteren.

Vi ville også hatt en annen innvandringspolitikk. Det er i grunnen ganske enkelt. Når de herskende partier forsømmer temaer, søker temaene andre partier.

Høyreekstremismen vokser fordi folk mister tilliten til den rådende politikken, mener Sarrazin, og da tenker han ikke på AfD, men på ekte ekstremister, som utvilsomt finnes. Men stemplene misbrukes:

Herr Sarrazin, det er mange betegnelser som er brukt om Dem: folkeopplyser, provokatør, formaner, uforferdet. Hvilken synes De personlig er best dekkende?

Dette er alt sammen bare merkelapper. I det berømte eventyret om Keiserens nye klær var provokatøren barnet som sa: Men keiseren har ingen klær på! Og det var sannheten.

Mange kritikere har dummet seg kraftig ut i forbindelse med mine tidligere bøker, og jeg kan ikke forhindre at de kommer til å gjenta seg selv. Kritikerne klarer hverken å bagatellisere mine spørsmål, eller å argumentere mot de svar jeg gir. De fakta jeg har nevnt – bortsett fra uvesentlige detaljer – er i siste instans ubestridt av kritikerne.

Avisen spør om ikke forfatteren heller bensin på bålet. Men skulle sannheten være for farlig? innvender Sarrazin.

Mennesker som tenker på den måten, burde ikke betros offentlige verv. Jeg ser en sterk tendens til at man ganske enkelt fornekter de deler av virkeligheten man ikke setter pris på. Flere SPD-politikere har allerede sagt at de ikke under noen omstendighet vil lese boken. Jeg sier bare: «Javel, så fortsett med å være dumme».

Finnes det også partifeller som har takket for boken?

Ja, ganske mange. Det er også betegnende at det var den tidligere bydelsborgermesteren i Berlin-bydelen Neukölln, Heinz Buschkowsky, også fra SPD, som presenterte boken ved pressekonferansen. Og i 2010 var det en undersøkelse fra M-Net , bestilt av Der Spiegel. Det kom fram at over 60 prosent av sosialdemokratene fant det viktig å ta for seg disse temaene, og at 44 prosent var på linje med meg.

Det er altså ikke folk som har sviktet venstresiden, det er venstresiden som har forlatt sine egne. Resultatet er den politiske dynamikken vi på godt og ondt kan bivåne hver dag.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.