Sakset/Fra hofta

Etterhvert som nærværet av det den amerikanske statsviteren Samuel P. Huntington (1927–2008) kalte «sammenstøtet mellom sivilisasjoner» blir stadig mer påtrengende i Europa, og det begynner å gå opp for folk at USAs tidligere utenriksminister John Kerry hadde rett da han kalte migrasjonsbølgen en «eksistensiell trussel» for Europa, er det stadig flere som i sitt stille sinn spør seg hvor mange fiender vi har i vår midte.

Blant dem som ikke er redd for å prøve å gi svar, er den nederlandske samfunns- og migrasjonsforskeren Ruud Koopmans, som er professor ved det velrenommerte sosialvitenskapelige forskningsinstituttet WZP i Berlin.

 


Ruud Koopmans. Foto: Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung (WZB)

 

I et intervju med den tyske avisen Rheinische Post (RP) sier han at en urovekkende andel av muslimene er rede til vold, og tar til orde for nulltoleranse mot islamsk intoleranse. De europeiske landene må bli forsiktigere med hvem de slipper inn fra muslimske land, mener Koopmans.

RP: Professor Koopmans, etter den siste tidens angrep i Berlin og Nice spør den vestlige verden seg: Hvor mye vold bor det i islam? Har De noe konkret svar?

Ruud Koopmans: Verdens muslimske befolkning blir anslått til 1,6 milliarder mennesker. Av disse er drøyt en milliard voksne. Halvparten av dem er tilhengere av en erkekonservativ islam, som legger liten vekt på rettighetene til kvinner, homoseksuelle og annerledestenkende. Av disse 500 millionene er minst 50 millioner rede til å akseptere vold for å forsvare islam. Det er klart at ikke alle som er rede til vold, opplever dette direkte. Men trusselen kommer også fra dem som støtter radikale, oppmuntrer dem, tilbyr dem husly eller simpelthen holder munn når de legger merke til radikalisering og får mistanke om angrepsplaner.

For europeerne ville det kanskje være vel så interessant å ta utgangspunkt i våre egne land. Hvis det er 50 millioner muslimer i Europa, og ti prosent er voldsparate, er det tilsvarende antallet i vår egen verdensdel 5 millioner. Men Koopmans begrenser diskusjonen til voksne, noe man kan sette spørsmålstegn ved i lys av forsøkene den islamske staten (IS) gjør på å rekruttere mindreårige terrorister i Europa.

Koopmans legger dokumenterte statistikker til grunn for sine anslag, og han er helt sikker på at han ikke overdriver:

Hva bygger vurderingene Deres på?

I Tyskland ble for eksempel en studie kalt «Muslimer i Tyskland» utført i 2007 på oppdrag fra innenriksdepartementet. Da kom det for en dag at åtte prosent av de tyske muslimene var enige i å ty til vold mot vantro dersom det tjener det islamske samfunnet. I Nederland har vi studien «Salafisme i Nederland». I den forbindelse sa elleve prosent av de nederlandske muslimene seg enige i at «det finnes situasjoner hvor det i lys av religionen min er akseptabelt for meg å bruke vold». Og i 2013 spurte Pew Research Center i USA muslimer i flere islamske land om selvmordsangrep mot sivile kan rettferdiggjøres for å forsvare islam. I gjennomsnitt svarte 14 % av de spurte muslimene at slike angrep «ofte eller av og til» kan rettferdiggjøres. Når jeg estimerer antallet voldsparate muslimer til 50 millioner, er det et svært forsiktig anslag.

Synes De?

Ja. De burde snarere anklage meg for undervurdering. Hvis vi kun tar i betraktning andelen på 14 % fra Pew-studien av voksne muslimer verden rundt, kommer man til 140 millioner som støtter vold. Og hvis 14 % sier åpent i en spørreundersøkelse at de ikke har noen problemer med vold mot sivile, kan man trygt gå ut fra at det i tillegg finnes mørketall over personer som mener det samme, men helst ikke sier det.

Intervjueren Philipp Jacobs lurer på hvor grensen går mellom legitim islamkritikk og ideologisk hets. Man må bygge på fakta, svarer Koopmans. Og det er ikke grunnlag for å si at alle muslimer er rede til vold. Begge sider av debatten må imidlertid feie for sin egen dør:

Det er akkurat like ideologisk å ignorere kjensgjerninger både om fundamentalisme og aksept for vold blant muslimer, eller å stemple enhver som snakker om dette som islamofob.

Hvor ofte blir «islamofile» minnet på at de ikke er fritatt fra intellektuelle og moralske standarder?

Koopmans sier at hans egne undersøkelser vitner om at hat og religiøs fundamentalisme er mye mer utbredt blant muslimer enn kristne.

Bør vi nå forholde oss til muslimer med noe i retning sunn distanse?

Nei. Det er ikke noe galt med fremmede kulturer, så lenge de forsøker å slutte seg til majoritetssamfunnet og virkelig ønsker å berike vårt land. Men alle som tror at man her ganske enkelt kan fortsette å leve i samsvar med den intoleransen og de middelalderske trosoppfatningene som dessverre er så utbredt i de islamske opphavslandene deres, bør vi møte med nulltoleranse. Det skylder vi ikke minst de kristne, yezidiene og de ikke-fundamentalistiske muslimene som har flyktet fra hatet og intoleransen.

Ikke desto mindre må Europa beskytte seg:

Takket være innvandringen fra islamske land får vi også i Vesten føling med de utilsiktede skadevirkningene av krigene i den islamske verden. Vi bør derfor være mye forsiktigere med hvem som får komme til Europa. Det gjelder særlig for personer som kommer hit uten identifikasjonspapirer. Så lenge identiteten ikke er avklart, burde ingen slippe inn her, men snarere anbringes i transittsoner.

I Europa vil omstendighetene tvinge frem en mye strengere adgangskontroll dersom myndighetene ignorerer de tallrike faresignalene, og fortsetter å la underkvalifiserte og mer eller mindre fiendtlige unge menn innta en verdensdel hvor de unge innfødte får det trangere enn sine foreldre, og oppdager at de ikke har all verdens fortrinn i konkurransen med fremmede i det de trodde var deres egne land.

Jo lenger Europa venter, desto verre blir regningen.

 

Rheinische PostDaily MailBreitbart

Mest lest

Terrorens ansikt

Tydelige fotefar