Over 232 sider ser Voldtektsutvalget på sammenhenger bak økningen i voldtekter, helt uten å nevne elefanten i rommet.

Den er utrolig lesning.

Norsk offentlig utredning 2024:04, «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem» ble for noen få dager siden sendt på høring fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Voldtektsutvalgets mandat for utredningen har vært «å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe voldtekt […]. Utredningen skal ha et gjennomgående kjønnsperspektiv.»

I tillegg ble utvalget bedt om å «få frem hva som er problemet» og «drøfte årsaken(e) til at antallet saker om seksuallovbrudd har økt»

Vi kan trygt slå fast at mandatet ikke oppfylles.

En vesentlig del av problemkomplekset er forbigått, viser en gjennomlesing.

Rundt grøten

Her famles det tilsynelatende i blinde etter forklaringsmodeller. Men leserne skjønner raskt at rapporten bevisst går rundt grøten for å unngå å støte bort i elefanten.

Det brukes plass til å liste opp internasjonale forpliktelser, Europarådets og FNs konvensjoner, den europeiske menneskerettskonvensjonen, barnekonvensjonen, ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter, og det brukes pliktskyldig energi på å dytte inn «et kjønnsperspektiv».

Deretter bruker utvalget ti sider på å definere hva voldtekt er. Så ti nye sider på å diskutere omfanget av voldtekt i Norge og konsekvensene det har.

Under «Årsaker til voldtekt» går forfatterne dypt inn i psykologiske og evolusjonsmessige teorier, forskning og teoretiske forklaringer og forskning på voldtektsforbrytere, uten at innvandret ukultur nevnes en eneste gang.

I stedet griper utvalget etter halmstrå ved å presentere en teori om at det har oppstått en ny seksualkultur gjennom «problematiske maskulinitetsidealer og porno […]».

I den konteksten refereres det til influensere på sosiale medier:

[…] populære influensere inntar roller som «selvhjelpsguruer» på nett, som gir tips og råd om blant annet trening, kosthold og relasjoner. Andrew Tate er et eksempel på en influenser med stor følgerskare, ikke minst blant unge gutter. […] Tate innehar konservative, høyreradikale og kvinnefientlige holdninger som fremstilles som et slags maskulinitetsideal.

Det blir nesten som da en svensk voldsforsker i 2011 satte voldtektsbølgen i sammenheng med Utøya-terroristen.

Det skjedde et par år etter at Hanne Kristin Rohde i Oslo-politiet hadde vært ute i Aftenposten og snakket litt for sant: Samtlige anmeldte for overfallsvoldtekter i Oslo mellom 2006 og 2008 var innvandrere.

No shit, Sherlock

Kapittel 10 om årsakene bak voldtekter slutter brått, med en naiv utlegning om at det er vanskelig å finne klare svar og at «den tydelige kjønnsdimensjonen tilsier etter utvalgets syn at maktskjevhet mellom kjønnene er en sentral faktor».

Ikke et pip om for eksempel innvandret machokultur og hvilket forhold menn som har vokst opp i andre kulturer har til vold og kvinner. Finnes det ikke noe materiale på dette? Kanskje ikke, siden akademikere helst ikke berører denne typen tema.

Statlige etater har mørklagt voldtektsproblemet siden 2011 og er uhyre forsiktige med å produsere tall som knytter innvandrere og norskfødte barn av innvandrerforeldre til kriminalitet. Dette til tross for at mye tyder på at gruppen er voldsomt overrepresentert.

Det var sannsynligvis politirapporten «Voldtekt i den globale byen» (PDF), av Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal, og oppstusset som fulgte, som var opphavet til det som må ha vært et politisk styrt stopp i relevante statistikkleveranser.

Sætre og Grytdal omtalte nemlig de voldtektsanmeldtes landbakgrunn.

61,8 prosent av alle anmeldte voldtekter i Oslo politidistrikt i 2010 hadde gjerningsmann som var født utenfor Norge, ifølge rapporten (figur 10, under).

Diagram fra «Voldtekt i den globale byen. Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo», Oslo politidistrikt 2011 (s. 54)

Året etter ba Justis- og beredskapsdepartementet om en ny rapport (PDF) som kunne oppklare «sammenhengen mellom den intense medieoppmerksomhet om overfallsvoldtekt høsten 2011 og politianmeldelsene av denne og andre typer voldtekt».

Andelen utlenlandske gjerningsmenn hadde nå økt til 65,2 prosent (figur 12, under).

Diagram fra «Voldtekt i den globale byen 2011: Anmeldelser og medieoppslag», Oslo politidistrikt 2012 (s. 66)

Da VG skulle omtale den første rapporten ble den lille detaljen om gjerningsmennenes opprinnelse fullstendig utelatt fra to artikler.

Søker vi i rapporten får vi hele 70 treff på ordet «landbakgrunn». I årets NOU er det nøyaktig null treff på samme ord.

I 2016 rapporterte TV2 og HRS om en grotesk overrepresentasjon av folk med innvandrerbakgrunn blant voldtektsdømte.

Men i 2022 kunne klarte ikke Oslo Politidistrikt å opplyse justisministeren om hvilken landbakgrunn de anmeldte for overfallsvoldtekter har.

– Ikke mulig å hente ut registrerte personers landbakgrunn uten en manuell gjennomgang, var politiets svar.

Svadatiltak

Forslagene til tiltak i NOU 2024:04 inkluderer tiltak som blant annet «en tydelig og forsterket myndighetsstruktur», «et likeverdig tjenestetilbud for den samiske befolkningen» og at «avhør av fornærmede mellom 16 og 18 år foretas på barnehus.»

Utvalget anbefaler også at det etableres et forskningsprogram om kjønnsbasert vold i regi av Norges forskningsråd.

– Omfattende kunnskapshull, det vil si problemområder som i svært liten grad er blitt forsket på i Norge, bør prioriteres spesielt. Et eksempel på et slikt kunnskapshull er voldtekt av særlig sårbare personer, skriver rapportforfatterne.

Alt i alt må NOU 2024:04 karakteriseres som skandaløs. Forslagene og analysene som presenteres er simplistiske. Virkelighetsforståelsen farget og fjern. Som dokument for videre utforming av politikk er den verdiløs, ettersom den ikke en gang forsøker å behandle dette viktige temaet på en ærlig måte.

Det eneste vi kan håpe på nå er at noen tar Voldtektsutvalget i ørene i høringsrunden og sender de tilbake til skrivebordet.

21.3.2024: Saken ble oppdatert med et ekstra diagram fra Oslo politidistrikt 2010. Bildetekst og lenker til de to rapportene ble lagt til. Noe tekst ble redigert for å klargjøre at diagrammene er fra to forskjellige rapporter som kom ut med et års mellomrom.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!