PST har ifølge Havnelid sett mange ferske eksempler på norske ungdommer som sklir over i ekstremt høyreekstremt tankegods på nett, og som er villige til å bruke vold og utføre terrorangrep.

Hva er høyreekstremt tankegods? Slik mediene, forskere og politikere har brukt begrepet siden 2011, er det utvannet og tas ikke spesielt alvorlig. Det har snarere fått en betydning av å være meninger og holdninger myndighetene ikke liker.

– Vi ser ganske mange mellom 12 og 15 år som radikaliseres på nett, som deltar i høyreekstreme nettfora og gir uttrykk for vilje til å bruke vold, sier Havnelid til DN.

– Vi opplever nå at det er mange. Derfor er vi bekymret.

Her brukes termene «ganske mange» og «mange» om hverandre. Det betyr vidt forskjellige ting. «Ganske mange» betyr at fenomenet eksisterer. «Mange» betyr at det er en trend.

Så lenge PST bruker språket på denne måten, vil publikum være skeptiske. PST meler sin egen kake, tenker de.

Det betenkelige er at PST leker med tanken om risiko for skoleangrep. Har man noen konkrete holdepunkter for å tenke slik? Man kan ikke bruke slike anklager uten å oppgi holdepunkter.

PST frykter at skoleangrep kan skje i Norge som en følge av den nye radikaliseringen på nett.

– Vi er litt bekymret for skoleangrep knyttet til de unge radikaliserte. Fordi skolen er det mest nærliggende, og ofte det vanskeligste, i livet til disse barna.

Litt bekymret? Hvis det var hold i disse antagelsene, burde PST vært veldig bekymret.

Men da må de lette på sløret og ikke bygge advarsler på halvkvedede viser.