Nytt

I et intervju med Dagbladet sier Benedicte Bjørnland:

– Skulle det komme 60 000 asylsøkere, mener vi som landets sikkerhetstjeneste at vi står overfor betydelige utfordringer.

Bjørnland kan ikke gi noe tall som er «trygt» og vil ikke komme politiske utspill men vil allikevel påpeke «strategiske drivere som kan ha noe å si for utviklingen i trusselbildet på sikt»

– Og det er det viktig å få fram, for her er det så mange dimensjoner. Jeg uttaler meg som sjef for landets sikkerhetstjeneste. Dette er mandatet mitt: Hvordan kan vi forebygge og gjøre det tryggest mulig for befolkningen i Norge og for landet vårt.

– PST har ikke etterretning som tilsier at IS eller al-Qaida har framsendt terrorister til Norge gjennom asyltilstrømmingen. Men vi opererer jo også her med usikkerhet, sier hun.

En pen måte å si det på at de ikke har peiling.

Hun har registrert at asylantene tar med seg sine innbyrdes konflikter til Norge og at asylmottakene gir grobunn for radikalisering.

– Man har i hvert fall sett tilbøyelighet til at det har vært tildragelser på asylmottak basert på nettopp etnisitet og sekteriske skillelinjer. Og vi har sett tilløp til radikaliseringsvirksomhet knytta til mottak, sier hun.

Men så var det dette med «sårbarheten» igjen, da. Og her blir Bjørnland brått sosialarbeider:

– Fellesnevneren er at de er unge, marginaliserte mennesker. Sårbarhetsfaktorene er tydelig til stede, sier Bjørnland. Vi må ta dem inn i armkroken så de føler de kommer inn i samfunnet vårt. De må bli våre ungdommer, sier Bjørnland.

Bjørnland

Inn i armkroken med dem. Der er det tryggest, mener Bjørnland.

Hun sier at Norge ikke har noe islamistmiljø hvor høyt utdannede og godt integrerte muslimer blir radikalisert. Hun er mest bekymret for «høyrekreftene»:

 – Hvis jeg skulle beskrevet hva det er vi er mest bekymret for ved en virkelig stor asyltilstrømming, er det framveksten av høyreekstreme miljøer. Vi har sett en tydelig økning i hatretorikk på nett, og det har vært en markant mobilisering rundt nettsider med høyreekstreme overtoner.

Bjørnland mener det er folk med høyreekstreme tilbøyligheter som tenner på asylmottak. Altså ikke asylsøkerne selv som røyker på rommet eller setter fyr på kjøkkenet når de lager mat (slik Brannvesenet sier).

– Ja, men det kan tenkes at terskelen for faktisk å utøve vold senkes når desto flere ytrer seg hatefullt og snakker om at vi bør brenne ned asylmottak. Og vi har jo sett at asylmottak eller planlagte asylmottak er påtent og at det kan knyttes – ikke til et miljø – men til enkeltindivider med høyreekstreme tilbøyeligheter.

PSTs jobb er å ha oversikten over jihadister som befinner seg i Norge. Bjørnland mener at PST har en «tilfredsstillende» oversikt selv om de vet at de ikke greier å fange opp alle som reiser ned og kommer «hjem» fra Syria.

Igjen: De har ikke full oversikt.

Tilliten i det norske samfunnet må bevares, sier Bjørnland. Vi må unngå en «oss» og «dem» tankegang, legger hun til og gjentar at vi må frem med armkroken slik at de kan føle at de er våre ungdommer.

Armkrok som strategi mot radikalisering? Vi får inderlig håpe at PST har noen andre strategier på lur. Et eller annet sted…

Dagbladet

Mest lest