Det må være en grunn til at Raymond Johansen og Hadia Tajik igjen terper på «holdninger» og «tankegods», uten en eneste konkretisering. Skyldes det innerst inne en frykt for å bli konfronert med «holdninger og tanker» blant landets nye borgere?

I romjulen 2017 tok Jonas Gahr Støre mange på senga da han i et intervju proklamerte at Anders Behring Breiviks Frp-engasjement bevisst ble underspilt.

– Det var noen temaer som vi bevisst skar unna, som at Anders Behring Breivik hadde vært medlem av Fremskrittspartiet og hatt tillitsverv i ungdomsorganisasjonen. Det husker jeg godt at vi i dagene etter 22. juli var opptatt av å ikke gjøre til et tema. Det mener jeg var riktig der og da, sier Støre.

Senere på våren 2018, og i forbindelse med Listhaugs avgang som justisminister, ble koblingen FrP/Breivik brukt gang på gang. Hvorvidt Ap i lengden tjener noe på å klistre høyresiden til ABBs syke, voldsforherligende koko-verden, er vel heller tvilsomt.

Bare timer etter terroren i Christchurch leser vi at «Norge har ikke gjort nok som samfunn for bekjempe høyreekstremisme». Sier Hadia Tajik og Raymond Johansen i kor til VG:

– Det har vi helt klart ikke, sier Tajik til VG.

Hun påpeker at det er to typer debatter et samfunn må ha etter et slikt angrep. Debatten om beredskap og sikkerhet har Norge hatt, men hun mener noe mangler.

– Den andre typen debatt som vi må ha, er den demokratiske beredskapen vi må ha. Hvordan vi møter denne holdninger og konspirasjoner som ligger til grunn for det høyreekstreme tankesettet, sier Tajik.

– Vi må anerkjenne at vi har et reelt problem i Norge knyttet til høyreekstreme aktører, sier Ap-nestlederen.

Hadia Tajik og Raymond Johansen mener Norge aldri tok skikkelig tak i holdningene som lå bak Anders Behring Breiviks angrep.

Her er oppsummeringen fra PSTs Trusselvurdering pr. 15. februar 2019:

POLITISK MOTIVERT VOLD

• Den mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.

• Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging. Det at enkelte innvandrings- og islamfiendtlige grupper ser ut til å øke sin tilstedeværelse i de norske høyreekstreme miljøene, vil utgjøre en særskilt utfordring det kommende året.
• Det vurderes som svært lite sannsynlig at norske venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2019. Vi forventer imidlertid at den markante økningen i politisk motivert vold mot dem de definerer som motstandere, vil fortsette.

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, sier til VG at han er veldig bekymret for fremtiden hvis dette fortsetter.

– Det er nå virkelig på tide at vi evner å ta tak i de holdningene som ligger bak. Har vi virkelig som samfunn ta et oppgjør med det som skjedde, når dette skjer igjen? Vi kan ikke behandle dette som et enkelttilfelle av en gal mann, sier Johansen til VG.

– Vi var ikke flinke nok til å ta tak i holdningene bak, understreker han.

Vi venter i spenning på hvilke tiltak Hadia og Raymond vil sette i verk for å redusere – eller aller helst fjerne – problemet med høyreekstreme holdninger.

I påvente av konkrete tiltak: Er ikke dette en politisk manøver de gjør for å slippe å forholde seg til en reell samfunnsnedbrytende konflikt som stikker svært dypt, også i fravær av ekstrem vold? Den konflikten forsøkes glattet over med nær sagt alle midler, herunder diffuse uttalelser til VG.

Betingelsene som har vært tilstede for den volden vi har sett, blir ikke borte. Hvordan kan man da tro at lignende utslag av disse betingelsene ikke vil gjenta seg?

Hadia Tajik og Raymond Johansen tror tilsynelatende at verden blir bedre hvis man tar et oppgjør med noen ikke nærmere spesifiserte holdninger hos noen ikke nærmere spesifiserte personer. At det er de underliggende sosiale realitetene og ikke holdningene som resulterer i vold, ser ikke ut til å streife dem. Hvorfor har denne typen vold og terror eskalert – verden over – de siste 15-20 årene?

Et annet forhold er den skamfulle tausheten hver gang terror fra andre enn høyreekstreme finner sted, og når de fordømmende kommentarene og kravene om oppgjør med disse holdningene fullstendig uteblir. Tausheten er talende.

Her er derfor en ufullstendig liste over islamistiske angrep hittil i 2019 med mer enn ti drepte (oversikten er uten Afghanistan, Syria, angrep på politi og militære installasjoner):

• 26. februar: 32 drept av islamister i et angrep på en kristen kirke i Maro, Nigeria
• 23. februar: 50 avskårne hoder av Yazidi som ble brukt som sex-slaver funnet, drept av IS
• 18. februar: 18 tømmerhuggere drept av islamister i Koshebe, Nigeria
• 14. februar: 49 drept på en buss av islamistiske selvmordsbomber fra Jaish-e-Mohammad. 48 skadde i tillegg
• 10. februar: 10 katolikker drept av islamister i Angwan Barde, Nigeria. Blant de drepte er et spedbarn.
• 4. februar: 14 sivile drept av islamister i Kain, Burkina Faso
• 1. mars: 29 sivile drept av islamister i Mogadishu, Somalia. 80 skadde i tillegg
• 28. januar: 60 drept av Boko Haram i Rann i Nigeria
• 27. januar: 27 drept og 111 skadde, kristne katolikker i Jolo, Filippinene. Drept av islamister.
• 20. januar: 13 drept av islamister, blant de drepte en pastor. Zaoro Sangou, Sentralafrikanske republikk
• 15. januar: 15 drept og 30 skadd under et islamistisk angrep mot et luksushotell i Nairobi, Kenya
• 11. januar: 11 drept under et islamister angrep mot en landsby i Gasseliki, Burkina Faso
• 7. januar: 10 drept i Malvivi, Kongo, blant dem flere barn. Gjerningsmenn islamister fra ADF

Hadia og Raymond er velkommen til å kommentere disse grufulle terrorhandlingene og foreslå tiltak mot holdningene som ligger bak – likene er for lengst begravet.