Sakset/Fra hofta

I disse dager markeres at det er fire år siden den brutale terroren tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya. ABBs groteske handlinger etterlot mange mennesker i dyp sorg og en hel nasjon ble traumatisert.

Midt oppe i sjokket og sorgen, startet mediene og venstresiden en kampanje mot mennesker som ønsker en fri og uavhengig debatt rundt temaer knyttet til masseinnvandring, islam og multikultur. Denne offentlige piskingen gikk så langt at helt vanlige norske borgere som i Stiklestad-aksjonen – ikke ekstreme på noe vis – ble møtt med så mye sjikane at de ikke engang orket å gjennomføre en lenge planlagt markering på Stiklestad.

Mange kritikere av masseinnvandringen og multikulturen fikk seg et sjokk i ukene etter terroren. Man forsto med ett hvilke mektige krefter som ble satt i sving, og man erfarte at fremtredende Ap-politikere brukte hele sin politiske tyngde på å klistre enhver kritiker av masseinnvandring og islam til ABB, og ordet hat ble flittig brukt. Raymond Johansen (Ap) har vært en av de verste til å stigmatisere islamkritikere og dermed ødelegge en åpen og fri debatt rundt masseinnvandringen og islam. Raymond Johansen elsker simpelthen å snakke om hat, og for ett år siden kunne han meddele Dagblad-leserne at – Vi har snakket for lite om 22. juli-hatet.

I forbindelse med markeringen i år etterlyses nå et sterkere oppgjør med ABBs holdninger. Siri Wahl-Olsen skriver i kommentaren Oppgjøret vi delvis tok (Adresseavisen, 21.07.) om rettsoppgjøret vi tok etter 22. juli, men hun mener vi ikke har tatt debatten om «ekstremt tankegods ellers i samfunnet». Det er mange enig med Siri Wahl-Olsen i, men ikke på de premisser Wahl-Olsen legger opp til. Når hun viser til Øyvind Strømmen og hans bøker om «de høyreekstreme holdningene vi finner på det mørke nettet» – kjenner mange av oss igjen en eim av politisk korrekt heksejakt som startet umiddelbart etter terroren i 2011.

Wahl-Olsen mener samfunnet delvis har tatt et oppgjør med ABBs antiislamisme, men ikke med hans antifeminisme, antikommunisme og «et ullent hat mot alt som er sosialdemokratisk ute i debattfeltene». Dersom et slikt «ullent hat» skulle finnes i debattfeltene, er det kanskje et slags svar på det åpne hatet mot høyresiden og de konservative generelt, og Frp og kristenheten spesielt. Dette åpne hatet har preget de fleste norske redaksjoner de siste årtier.

Ap-leder Jonas Gahr Støre  har lest Wahl-Olsens kommentar, og han må snakke mot bedre vitende når han minner om at «de som har tatt flest liv, er fra ytterste høyrefløy». Hvorfor snakker Støre mot bedre vitende? Gjør det for vondt å erkjenne hva ytterste venstrefløy har forvoldt av frykt, terror og død? Har Støre utelatt ytterste venstrefløy fordi Ap selv har sine røtter i skrekkens røde ideologier? Har Støre fortrengt sin viten om sosialismens groteske fortid? Er det for ubehagelig å huske Frankrikes blodige revolusjon og despoten Robespierre, eller det grufulle trekløver Stalin, Mao og Pol Pot?

Støre mener det er viktig å forstå røttene til Behring Breiviks aggresjon, og han viser til ABBs fremmedgjøring til det moderne samfunn, hans gammeldagse kvinnesyn, romantisering av fortiden og idéen om den rene nasjonen.

– Hans (Behring Breivik, min anm) oppvekst og personlig utvikling spiller en sterk rolle, men hele hans argumentasjon forteller om en fremmedgjøring til det moderne samfunn, en romantisering av en fortid vi har forlatt når det kommer til kvinnesyn og synet på familien, og et syn om den rene nasjonen. Jeg mener vi kunne trengt at våre kunnskapsmiljøer kunne belyst røttene til disse holdningene i større grad, sier han.

Støre forsøker å skape en virkelighet om at høyresiden er farlig, men han beskriver IS-lams idealer. Det er IS-lam som hater moderniteten, og som utfører de mest bestialske handlinger for å holde den på avstand. Det er IS-lam som har et kvinnesyn vi ikke kan forstå og som vi aldri egentlig har forlatt, ganske enkelt fordi vi aldri har hatt et slikt forkvaklet syn på kvinnen som IS-lam forfekter. Det er IS-lam som dyrker synet om «den rene nasjonen»; en IS-lamsk nasjon, ummahen, som er underlagt kalifatet og shariaens lover og regler.

Hvorfor sier ikke Støre noe om det nye tankegodset som siver inn i landet vårt og som ungdommer født og oppvokst her reiser ut for å dø for? Støre har rett i at våre kunnskapsmiljøer burde finne røttene til ekstreme holdninger, men selv har Støre gått seg vill i letingen. Han er på feil sted. Han vil ikke finne noe tilfredsstillende svar på dagens utfordringer ved å lete med briller fra gamle dager. Men er Støre villig til å ta innover seg hva Det nye Norge egentlig betyr? For det er ikke bare en floskel. Det betyr noe. Det betyr noe vesentlig, akkurat som IS-lam betyr noe vesentlig.

Siri Wahl-Olsen etterlyser «den store debatten om ekstremt tankegods» velkommen.

Vi har definert deltagerne på disse nettstedene som utgrupper. Dermed har vi langt på vei ufarliggjort dem. Den store debatten om ekstremt tankegods ellers i samfunnet, har vi ikke tatt.

Det er riktig at vi ikke har tatt den store debatten om ekstremt tankegods. Vi er langt på veg fratatt muligheten fordi det ekstreme tankegodset i IS-lam alltid forklares som at det ikke har noe med IS-lam å gjøre. Siri Wahl-Olsen legger derfor i all hovedsak feil premisser til grunn når hun etterlyser debatten om det ekstreme.

Et åpent samfunn som vårt må følge alle miljøer som forherliger vold og ikke aksepterer frihet og demokrati. Det er derfor noe illevarslende når politikere og journalister etterlyser debatt og kunnskap i forbindelse med 22-juli markeringer. Jeg er redd det i Newspeak betyr et forsøk på en strammere regi av samfunnsdebatten, og sterkere stigmatisering av dem som nekter å gå i multikulturell takt.

Tragedien fra 22. juli blir enda tyngre å bære om resultatet er at noen i tragediens kjølvann, knebler det frie ordskiftet og den åpne debatten. De 77 døde fortjener at vi som lever videre kan snakke sant. De fortjener et minne om mer åpenhet og mer demokrati – akkurat slik som Jens Stoltenberg lovet nasjonen i dagene etter 22. juli 2011.

Les også

Prøveballong 2.0 -
Utdatert hersketeknikk -
Måten -
Livet er skjørt -
Et angrep på demokratiet -