Ett kjennetegn ved venstresiden er at den selv definerer hva som skal prioriteres og hvordan lov og rett skal fortolkes. Derfor er NRK og norske presseorganisasjoner mer opptatt av palestinske journalister enn av pressefriheten og demokratiet på hjemmebane.

Sidsel Wold og Nyhetsmorgen kjørte onsdag på at 77 journalister er drept på Gaza-stripen, 70 av dem palestinske. NRK nevner ikke at ordet journalist ikke har samme betydning i Gaza som andre steder. Det er snakk om lokale krefter som får frilansoppdrag av medier utenfra.

NRK sier ingenting om hvilket forhold de lokale kreftene har til Hamas-styret. Wold sier at de 70 driver «uavhengig» rapportering. Det er grovt.

I øyeblikket er det ingen internasjonale journalister på Gaza-stripen. Det er for farlig. Det er noen som er med IDF, men de rapporterer bare det de får lov til å se, sier Wold.

Hun forteller om en Al Jazeera-stringer som mistet familie. Hamza hadde operert en drone, og derfor ble han og bilen hans tatt ut. Wold nevner ikke at bruk av droner i en krigssituasjon utgjør en trussel mot den krigførende part, IDF, som ikke kan vite om dronen rapporterer informasjon til fienden.

Men slike omstendigheter bryr ikke Wold/NRK seg om. Det ville ødelegge narrativet.

Neste innslag er om at Facebook og Instagram sensurer propalestinske innslag. Et intervju med en kunstner som hadde laget taggen «Hva vil du gjøre, Jonas?». Det er Human Rights Watch, som for kort tid siden rettet kritikk mot Facebook for sensur av propalestinske poster.

Det kan godt hende. Men NRK og norske presseorganisasjoner nevner aldri grunnen til sensuren: 7. oktober. Mye er endret i USA siden terroren. Mange amerikanske jøder har fått en wakeupcall.

Men ikke NRK og norske medier, som tvert imot har gått all in for «palestinerne» og indirekte Hamas. De rammes av aktivistenes blindsone: Det er umulig for dem å se saken fra andre sider. Når et helt lands medier er på denne «trippen», får det store konsekvenser for den offentlige samtalen.

Erkjennelsesprosessen stopper opp og går over i en rigid posisjonering.

Anine Kierulf minnet om at Facebook er privat og ikke behøver å forklare eller stå til rette for sin praksis. Betenkelig, med andre ord.

Vi hørte ingen slik kritikk da Facebook sensurerte konservative nettsteder og poster. Faktisk.no rapporterte Document til Facebook, som shadowbanned oss. Trafikken sank. Document lå høyt på Storyboard. De store mediene hadde ingenting imot at en brysom konkurrent ble trykket ned. Det har vært situasjonen lenge: De etablerte mediene er på kollisjonskurs med dem som mener noe annet enn dem. I stedet for å åpne spaltene, lukker de og «langer ut» mot en opposisjon de forsøker å utdefinere.

Nå har de samme mediene valgt side med en bevegelse som ikke aner hva ytringsfrihet er. Det later ikke mediene til å være affisert av. De kjemper den gode sak, som overstyrer alt annet.

Det som er ekstra alvorlig, er at mediene ikke klarer å forstå hva Demokratene holder på med i USA: å avskaffe frie valg. 81 prosent av Demokratiske velgere i USA mener det er riktig at Trump fjernes fra stemmeseddelen. Ett politisk parti mener det har rett til å fjerne kandidaten til det konkurrerende partiet. Og de gjør det ikke fra en underdog-posisjon, men fra en maktposisjon.

Makt blir definert som rett.

Norske medier har ingen problemer med dét.

De er for Hamas og mot Trumps USA. Hvilke vei er det de har slått inn på?

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.