Big Tech er sårbare på to områder som politikerne kunne gjort noe med for lenge siden: Skatt – de betaler ikke skatt i landene hvor de tjener pengene sine – og redaktøransvar. Foto: Yves Herman/Reuters/Scanpix

Tucker Carlson er krystallklar på hva striden mellom Twitter og Trump handler om: Makthaverne – Big Tech og mediene – forlanger retten til å bestemme hvem som skal få ytre seg.

Når NRK og NTB klarer å gjøre Trump til den store sensor, sier det mye om hvor ideologiske og innesnødde de er.

De er ikke opptatt av at sensuren brer seg. De omtaler det ikke.

Publikum må forstå at hvis Big Tech, mediene og Demokratene kan ødelegge Trumps gjenvalg, vil det være over for konservatives ytringsfrihet.

Signalene har vært tydelig lenge og de blir flere og flere.

Sensuren har tiltatt under pandemien. Facebook fjerner innhold som har andre meninger enn WHOs regler og kaller det misinformation. Leger som har fortalt om erfaringer som er et korrektiv til retningslinjene lokale myndigheter har pålagt, har fått sine videoer fjernet av youtube, selv etter millioner av visninger. Det har vist borgerne at Big Tech forbeholder seg retten til å bestemme hva folk skal få diskutere.

I Norge er det ingen slik diskusjon på video, for NRK stiller ikke spørsmål ved helsemyndighetenes versjon. Det er sømløs overgang mellom NRK og Folkehelsa/Helsedirektoratet. Nakstad forteller sannheten og studio ville ikke finne på å sette spørsmål ved det han sier.
Det er dugnaden i praksis: Ensretting og det glir ned uten at du merker det. Folk snur seg bort når de blir lei av å bli foret 24/7, ikke fordi det går opp for dem at de blir hjernevasket.

Når NRK angriper Trump er det denne retten til å definere virkeligheten ene og alene, som de forsvarer. NRK ønsker ikke noe alternativ, ønsker ikke motforestillinger. De vil at Sidsel Wold, Tove Bjørgaas og Hallvard Sandberg kan si akkurat hva de vil, uimotsagt.

Gjøkunge

Donald Trump har kunnet tvitre uten å bli sensurert inntil nå. Republikanerne har latt Big Tech vokse seg stor som en gjøkunge. De kunne brukt flertallet de hadde de to første årene til å endre loven slik at Big Tech fikk redaktøransvar. Men de gjorde det ikke. Trump har også vært forsiktig. Han har hatt hendene fulle. Han har så mange motstandere innenfor statsapparatet at han må prioritere.

Men det siste året har Big Tech gearet opp til valget. De har aldri godtatt resultatet i 2016 og legger ikke skjul på det. Det må ikke få gjenta seg.

Sensur i praksis

Men dermed avslører de seg som anti-demokratiske. Stadig flere velgere stifter personlig bekjentskap med sensuren. De merker det når poster slettes. Til å begynne med er det en irritasjon, etterhvert synker det inn at Big Tech vil bestemme ikke bare hva du får lese og se, men også hva du får mene.

Tyranni

På amerikansk kalles dette tyranni.

USA ble opprettet som opprør mot tyranni. Det er denne refleksen som våkner når Big Tech strammer grepet.

Europeere er sløvere, mer splittet og har færre ressurser. Amerika har nå et vell av nye medier. Alle vet at CNN, New York Times og Washington Post er blitt ideologiske og ikke lenger er liberale i en god betydning.

Men norske medier bruker dem fortsatt som kilder og autoriteter.

Det er selvsagt fordi norske medier er blitt like autoritære og ideologiske. Og de hater tanken på at noen skal stille dem til ansvar, derfor lukker de kommentarfelt på rekke og rad, slik at overflaten ser helt blank ut.

Det er det som er det uhyggelige med nettsensur: Når noe er fjernet finnes det ikke spor.

 

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.