Hjelper det å skyte budbringeren fordi han bringer dårlige nyheter?

Katie Hopkins er kastet ut av Twittter, den siste i rekken av tydelige, ubehagelige stemmer som Big Tech fjerner. Big Tech begynte en rensing av nettet for en god stund siden. Det begynte med Alex Jones, en heller aparte figur. Men allerede den gang sa folk som Tucker Carlson at det bare var begynnelsen. Hvis Big Tech hadde turt, hadde de stengt Trumps konto og alt som kan krype og gå på høyresiden, for en gang for alle å stoppe munnen på dem.

Men det brenner et blått lys også for venstresiden. Brexit ble gjennomført. Boris Johnson har utfordret BBC og ansetter nå nye tv-folk for å kunne produsere nyheter selv. Lisensjuks er avkriminalisert.

De har derfor dårlig tid hvis de skal rekke å stenge ned meninger som de oppfatter som en trussel mot sin makt. Det handler ikke om ytterliggående meninger, dette er et kort venstresiden spiller for å legitimere sensur. I virkeligheten snakker vi nå om en bred folkelig bevegelse, særlig i USA.

Trump har brutt lydmuren, og det er ingen vei tilbake til de tider da Hollywood, mediene og Silicon Valley regjerte ubestridt.

Folk som følger norske medier, får ikke med seg hvor stort dette skiftet er. Men at stadig flere oppdager at noe er på gang, ser vi i tilstrømningen til Document.

Det Google og Facebook og Twitter ikke vil at du skal få se, er vanlige mennesker som forteller hvordan de er blitt fremmede i eget land. Akkurat som Halvor Fosli kalte boken sin om nordmenn i Groruddalen.

Det er dette Big Tech og den utvidede venstresiden ikke vil skal slippe ut. De vet at vi vet, men de vil likevel stenge det ned som en avskrekking. Katie Hopkins er derfor en prøveklut.

Hennes besøk i Oslo satte spor

Katie Hopkins tok publikum med storm da hun var i Oslo i mai 2019. Hun er en entertainer, og da hun merket at hun var blant venner, slapp hun seg løs. Hun oppsøkte Grønland for å se om det hun forteller om i filmen fra Storbritannia, også gjelder her: Den lille filmsnutten hun laget, gikk viralt og fikk de røde til å gå amok. Dette var å trampe inn på deres enemerker. Hopkins hadde ikke noe med å komme til «deres by».

Dagbladets Frode Andresen drar denne historien om igjen, og det er Hopkins som sitter igjen som den vanskelige og uryddige personen som fortjener å bli fjernet. Teknikken er den samme som med Tommy Robinson: Finn et sitat, ta det ut av sin sammenheng og sleng på kommentarene til deres verste fiender.

Hvis Dagbladet skulle utsettes for samme metode, ville det ikke bli mye igjen av avisen.

I mai 2019 delte den britiske mediepersonligheten og høyrepopulisten Katie Hopkins en omstridt video om Oslo øst på Twitter. Det fikk blant andre MDG-politiker Eivind Trædal, sportskommentator Kasper Wikestad og programleder Aleksander Schau til å reagere.

Natt til fredag bekrefter Twitter overfor BBC at Hopkins er blitt midlertidig utestengt fra nettsamfunnet for brudd på deres retningslinjer om hatytringer.

Dagens journalister skjuler seg bak andre. Det er de andre som dømmer, og Dagbladet refererer bare.

Dagbladet er en avis som bruker pressefriheten til å svine til andre.

Red. var i København og så Tommy Robinson. Tommy fortalte om hvordan britiske medier arbeider hånd i hanke med Antifa for å diskreditere ham og dermed legitimere at han blir utsatt for vold.

Fortjener det som kommer

Det er dét som er skummelt med den type journalistikk Dagbladet bedriver: Fremstill personen i så dårlig lys at leserne må tenke: Det er fullt forståelig hvis det renner over for noen og de tar igjen. Hun har nærmest bedt om det.

Hvilke andre regimer er det som bruker slike metoder? Det er Russland og Kina, som gjør mennesker til fritt vilt. Nå ser vi at medier i våre egne land gjør det samme.

Omstridt Oslo-video fjernet
I fjor delte høyrepopulisten Katie Hopkins en omstridt video hvor hun kom med påstander om Oslo øst. Nå har Twitter utestengt henne og fjernet Oslo-videoen.

Dagbladet nevner ikke ordet ytringsfrihet – at en slik sletting kunne ha noe med ytringsfrihet å gjøre. De har lenge unnlatt å nevne ytringsfrihet når det gjelder folk på høyresiden.

Vi kan bare trekke én slutning av en slik taushet: Ytringsfriheten gjelder ikke høyresiden. Sensuren er kommet enda lenger i USA enn i Europa. Men motkreftene i Europa er svakere.

Mediene er blitt makta

Da red. vokste opp på 1960-tallet, opptrådte mediene akkurat slik som Dagbladet gjør: som klakører for makta. Det ble sjelden stilt spørsmål ved maktas versjon. Det skapte mye sinne. Dagbladet siterer Twitter som om de var objektiviteten selv.

– Å bevare sikkerheten på Twitter er en av våre hovedoppgaver. Hets og trakassering hører ikke hjemme hos oss. De samme reglene gjelder for alle våre brukere, uttaler talspersonen.

Man kan fortsatt besøke Twitter-brukeren til Hopkins, men alle Twitter-meldingene hennes er fjernet. Det eneste som fortsatt er igjen av Twitter-meldinger, er en tweet fra desember 2019, som Hopkins retvitret.

Bruken av disse ordene for å legitimere undertrykking er noe Twitter, Facebook og Google deler med Kina. Det er ikke helt tilfeldig at Google samarbeider med Kina.

Alle Big Tech-selskapene er venstreorienterte og politisk korrekte, og de har en hevngjerrighet og mangel på romslighet som er uforenlig med å nyte fruktene av et demokratisk samfunn. Big Tech har nok ikke tenkt over at det kan komme en backlash.

Infantiliserende

Redaktøren for Spiked, Brendan O’Neill, er alarmert over den økende viljen til no-platforming som et segment av venstresiden bifaller.

Freedom of speech doesn’t only empower the speaker. It also empowers the audience. It allows us to exercise our moral judgement. Censorship, in contrast – whether it’s state censorship or corporate censorship – is fundamentally infantilising. It insults us and demeans us by blocking words and images on our behalf, as if we were children. It weakens our moral muscles and intellectual savvy by discouraging us from ever thinking for ourselves. Well, why should we, when wise people in government or Silicon Valley will think for us?

Ytringsfriheten styrker ikke bare den som snakker. Det styrker også publikum. Den lar oss utøve vår moralske dømmekraft. Sensur, derimot – enten det er statlig sensur eller bedriftssensur – er grunnleggende infantiliserende. Den fornærmer oss og nedverdiger oss ved å blokkere ord og bilder på våre vegne, som om vi var barn. Den svekker våre moralske muskler og intellektuelle kunnskaper ved å fraråde oss å tenke selv. Vel, hvorfor skal vi dét, når kloke folk i regjeringen eller Silicon Valley vil tenke for oss?

Ytringsfriheten gjelder ikke bare dem som snakker, men også publikum. Du kan tenke over det du hører, og deretter svare. Men woke-kulturen vil ikke ha andre svar enn de godkjente. Derfor blir høyere utdannelse infantiliserende. De lærerne som tør å tenke, holder klokelig munn. Vi begynner å se en ripple-effect, en kjedereaksjon.

Angiveri

Dagbladet referer at det var journalisten Rachel Riley som fikk Hopkins’ Twitter-konto slettet.

– Jeg er glad for at det tilsynelatende ser ut til at de har tatt grep! skriver Riley på Twitter.

Hvem er Rachel Riley? Dagbladet nevner det ikke med ett ord. Er hun en autoritet? Når ble det vanlig at journalister ber om møter med et stort medieselskap for å be dem stenge kontoen til en annen journalist? Synes Dagbladet dette er ok? Hva hvis det kom en kampanje for å slutte å kjøpe Dagbladet? Resett ble kraftig kritisert for å oppfordre til boikott av hovedstrømsmediene. Hva hvis maktforholdene skulle endre seg? Det kan meget vel skje fordi mediene identifiseres med en politikk som stadig færre liker.

At myndigheter og medier oppfordrer til å anmelde hatespeech, er en ny form for angiveri, og vi forbinder ordet med totalitære stater og okkupasjon.

Big Techs sensur er lite omtalt av norske medier. Men de er flinke til å lage mystifiserende, obskure skremmebilder av «utenlandsk påvirkning» og forbindelsen til alternative nettsteder. Sakene er uten substans, men man antar. Når alle antar, blir det en sannhet.

Videoen

Dette er videoen som de røde hisset seg opp over. Dagbladet skriver at det var «nordmenn» som reagerte. Her spiller man på sjåvinistiske strenger. Nordmenn vil si Eivind Trædal og Raymond.

Dagbladet unngår å stille det avgjørende spørsmålet: Var det noe i det Hopkins sa om Grønland? Dagbladet gjengir bare folk som vil kjeppjage henne.

Fikk Katie rett?

Aftenposten har de siste to ukene skrevet en rekke artikler om forholdene på Grønland som bekrefter det Hopkins sa: Kriminelle innvandrere overtar.

Det er skremmende.

Hver gang mediene hiver seg over Hege Storhaug, skaper de en situasjon hvor noe kan skje. Mediene vet hva de gjør. De legger opp til at Hege må passe seg. De vet godt at hun bor på hemmelig adresse.

Restauranteiere Aftenposten har snakket med, mener utviklingen sentralt på Grønland er gått helt gal vei. De ønsker ikke å stå frem med navn, av frykt for represalier.

Her slår tyven til. Nå har restauranteiere på Grønland bare sluttet å låse kassen.

I flere artikler i Aftenposten har næringsdrivende, huseiere, barnehager og beboere i Gamle Oslo tatt et oppgjør med utviklingen på Grønland. De har også sendt bekymringsmeldinger til politikerne og Oslo kommune hvor de forteller om skitne gater, rot, søppel og gjenger som åpenlyst selger og bruker narkotika på gaten.

Mattis Linstad, som driver flere barnehager på Grønland, uttalte at ungdomsgrupperinger «dominerer og har kontroll på hele Grønland». Spesielt rett utenfor en av barnehagene sentralt på Grønland kan gjengene henge og selge narkotika mens barn går forbi.

(…)

«Vi som oppholder oss der daglig, ser at utviklingen har gått feil vei. Og vi skjønner ikke helt hvordan dette kan snu», skriver huseiere i Grønlandsleiret 10–18, Kiwi, Grønland Eiendomssenter, Urtehagen barnehager, Boligsameiet i Breigata 3,5 og 7, og utesteder som Oslo Mekaniske Verksted, Baronen og Rak Thai.

Twitter-venstre gikk amok over at Katie Hopkins beskrev virkeligheten.

Det er noe sykt i denne opphisselsen over at sannheten kommer fra mennesker man ikke tåler.

Presset mot Hopkins og Tommy Robinson har ikke blitt mindre. Tvert imot. Alle på høyresiden opplever å bli renset ut av sosiale medier.

Og de etablerte mediene bryr seg ikke. De har helt gitt opp troen på at medier skal være kritiske. De spiller «forsvar».

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!