Kommentar

Man kunne si at telefonen Per-Willy Amundsen fikk fra Facebooks public manager Janne Elvelid var hentet fra Kafkas Prosessen: «Noen har bestemt» at Tommy Robinson skal fjernes fra det offentlige rom og mediene er eksekutører sammen med myndighetene.

Her støter vi på en annen litterær referanse: George Orwell. Det er samarbeidet mellom de ulike etater: Store transnasjonale kommersielle selskaper, politiske myndigheter, NGO’er og medier, som gjør en slik utstøtelse mulig. Hvis bare en av dem hadde gjort jobben de var ment for, ville ikke en slik bannlysing vært mulig. Men «alle» bidrar til en sømløs overgang. Talsmann for Labour har gått inn for at Robinson ikke skal få vise seg offentlig. Også her har politiet bidratt til trakassering, som da et helt kobbel dukket opp på en pub i en småby, der Robinson satt og så fotball sammen med barna,  og ga beskjed om at han skulle forsvinne fra byen. De fulgte etter ham for å påse at han forsvant. Det var en ydmykende og skremmende opplevelse. Når politiet blir satt til slike oppgaver, trakassering, skjer det noe med politiet.

Politifolkene som pågrep Steen Raaschou og Jeppe Juhl i mai, for å ha lenket til en video om drapene på Louisa Vestager Jespersen og Maren Ueland, sa gjentatte ganger at det ikke var deres påfunn. De var satt til å gjøre en skitten jobb.

Da Roger Stone ble pågrepet i Florida skjedde det også med massiv politiinnsats: 27 politifolk, pansret vogn, helikopter – båt på vannet, skuddsikre vester og automatvåpen – for å hente inn en eldre mann som bodde med en tunghørt kone og liten hund.

I begge tilfeller er hensikten åpenbart å intimidere.

Hva skulle være hensikten med å ringe Amundsen, hvis ikke for å sette en støkk i ham?

Facebook er nærmest ansiktsløse. De sier ingenting i det offentlige. Plutselig, out of the blue, ringer de en tidligere justisminister og ber ham fjerne et innlegg. De har ringt statsministerens kontor for å få informasjon som de selv sitter med. Igjen: Uhørt oppførsel.

Hvorfor sender ikke Erna Solberg og Siv Jensen ut en uttalelse hvor de uttrykker bekymring for Facebooks opptreden?

Det ville vært høyst relevant. Facebook viste hvor langt de er villig til å gå for å bringe folk til taushet. De mener alvor.

Facebooksiden til Document.dk ble tatt ned da vi skrev om den siste dommen over Robinson. Har vi opplevd noe lignende? Skal et privat firma ha lov til å utpeke noen til «farlige personer»?

NTB gjengir dette som om det var den mest selvfølgelige ting av verden.

Det er en sammensvergelse.

Den oppsto da venstresiden og establishment oppgav ytringsfriheten for å kunne fremme innvandring og parallellsamfunn. Venstresiden og eliten tålte ikke kritikk av konsekvensene, derfor lot de høyresiden løpe av gårde med ytringsfriheten. Det ga oss ti-femten år med relativt åpen informasjon og debatt. Men de siste fem år er grepet strammet. Kommentarfeltene ble fjernet og vi fikk lover mot hatespeech. Nå står islamofobi for tur.

FN og EU deltar og går i spissen for knekting av ytringsfriheten.

Judith Bergman skriver om en avtale som kalles  Christchurch Call to Action. Den ble vedtatt i Paris 15. mai og 17 land underskrev, blant dem Norge. Vi har ikke sett at islamsk terror har resultert i noen innsats fra islamske stater og samfunn for å gjøre noe med terroren. Men når en enslig australsk terrorist henretter et femtitall muslimer går vestlige land sammen om å innskrenke ytringsfriheten i hele den vestlige verden.

Vi avskaffer den friheten som er demokratiets viktigste forsvar. Det er helt utrolig.

Hypermoral, politisk korrekte dyder skal erstatte ytringsfriheten.

Vi spør oss selv igjen og igjen: Hvordan er det mulig?

Forsøket på hjernevask er mye mer omfattende enn vi er klar over.

Vi får vite svært lite om det som skjer på kammerset: Det som gjør at det i dagens Storbritannia kan man bli dømt til å delta i et program mot høyreekstremisme, les; vanlig islamkritikk, slik en av heltene under terrorangrepet på Westminster bridge ble.

Eller pårørende og overlevende fra Bataclan som har møtt sosial utstøting fordi de har stilt seg kritiske til islam.

Dette er ikke en normal diskurs. Det er en sammensvergelse: Av lovgivere, av justisvesen, etterretningsvesen og medier.

De omtaler selvsagt ikke selv det de holder på med. Det er et «vi aner ikke hva du snakker om»-holdning. Når vi tar det opp med andre journalister blir de enten forlegne eller aggressive.

Publikum er ikke helt klar over hvor omfattende krigen mot ytringsfrihet er.

Tucker Carlson fortalte i natt om hvordan CNN har forsvart og unnskyldt volden til Antifa. De sendte et program hvor Antifa får skryte av våpnene sine. Nå er en Antifa skutt og drept av politiet etter å ha angrepet et migrantmottak i Tacoma. Ilhan Omar ble spurt om hun tok avstand fra Antifa-volden, men nektet å svare. Tucker Carlson spurte CNN om en kommentar, men fikk ikke svar, heller ikke fra eieren AT & T.

Det er kombinasjonen av forsvar for vold og angrep på ytringsfriheten som er alarmerende.

Facebook er inne på det samme når de offentlig sa det var ok å bruke vold mot mennesker og grupper som de hadde stemplet som farlige.

Det var Paul Joseph Watson som gjorde oppmerksom på denne indirekte oppfordring til vold:

-Ikke gå inn for vold, med mindre målet er en person eller organisasjon vi har stemplet som farlig.

Det er en utrolig uttalelse og Facebook tok den ned etter å ha møtt massiv kritikk. Men hvordan er det i det hele tatt mulig at et stort selskap med et så stort ansvar, formulerer noe slikt?

Svaret ligger i radikaliseringen som over en årrekke har skjedd på campus i USA. Ord som identitetspolitikk, intersectionality, antirasisme med tilbakevirkende kraft slik at historien skal renses for undertrykkende hvit kultur, har pågått i mange år og har nå nådd storsamfunnet: Hvor Demokratene og Silicon Valley går i spisssen.

Big Tech har utpekt Trump til en dødelig fiende. Alle som er politisk afilliert er automatisk fiender og blir behandlet tilsvarende. Har vi sett noe tilsvarende i moderne tid? USAs president er utropt til fiende!

USA underskrev ikke Christchurch-erklæringen. Trump er pælen i kjødet. I USA er Google og Facebooks makt for alvor kommet på dagsorden.

Vi befinner oss  på et helt nytt konfliktnivå. Denne gang er den amerikanske valgkampen global.

NRK, TV2 og andre medier etterplaprer hva Demokratenes mest radikale sier og gjør. Det som går igjen er at det bare er én mening og en sannhet som gjelder.

Alle som forsøker å vise at saken har en annen side, blir en fiende.

Det er et ekko av DDRs statsfiende.

Når man går til krig mot ytringsfriheten går man også til krig mot sannheten.

Ingen må tro at de unnslipper denne kontrollen.

Det de i dag gjør mot Tommy Robinson og Per-Willy Amundsen, vil de en dag gjøre mot deg.

 

Hvis vi skal ha håp om å snu utviklingen må vi ha frie medier. Vi ber derfor om at du støtter Document. Det er helt avgjørende for at vi skal lykkes.

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Les også