I Adam Smiths teori er markedet styrt av en usynlig hånd, hvis det vel og merke er et fritt marked. Men for at friheten skal råde må den beskyttes. De senere år er frihandel brukt som et røykteppe for at mektige interesser konsentrerer makt. Et avgjørende punkt var da Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon i 2001. Det skulle bli så bra. Kina skulle følge «våre» prinsipper og ville som følge av den økonomiske integrasjonen også utvikle seg i demokratisk retning.

Men det gikk ikke slik. Kina ekspanderte og benyttet seg av sin tilgang til å tilrane seg intellektuell eiendom, patenter, forskning, underprising for å slå ut konkurrenter. Vestlige aktører lot som om de ikke så hva som foregikk. De ble kjøpt av Kina. Kina sørget for å gjøre vestlige aktører ufattelig rike.

Fabrikkene ble flyttet fra USA til Kina. Arbeiderklassens barn i the Rust Belt døde av fentanyl importert fra Kina. I fjor døde 100.000. Kina har fått hevn for opiumskrigene.

Vi – vanlige mennesker – forstår ikke helt at vi lever i skyggen av Kina. Den skyggen vokser for hver dag.

Erna Solberg er blant dem som har brukt frihandel som argument mot beskyttelse av egen industri og egne markeder. Men det er ikke frihandel hun mener, det er noe helt annet. Det er maktforskyvning vekk fra folket og det nasjonale over til det transnasjonale. Ta Acer og det europeiske energimarkedet.

Folket er blitt detronisert i sitt eget land som ikke lenger er deres land. De kan få lov å bo der, men må dele landet med andre som har like stor rett til det. Som Erna sa: Vi kan spore vår slekt tilbake til 1200-tallet, men har ikke større rett til å bo i Bergen enn nykommere. Det hun beskriver er deracination, å rykke noe opp med roten. Det er selve definisjonen på en revolusjon.

De fleste mennesker er imot en slik utvikling. De vil gjerne beholde det tyskerne kaller Heimat. De vil ha et hjem. Dette er en sterk strømning i alle land som er utsatt for den nye ideologiserte kapitalismen.

For parallellt med den økonomiske utvikling løper en ideologisk: Du skal overholde visse sannheter – aksiomer – som ikke kan stilles spørsmål ved: En av dem er masseinnvandringen, en blanding av folkeslagene. Fra gjestearbeid til menneskerett og humanitet har det de senere år vist seg å være et bevisst program for å skifte ut befolkningen, gjøre den mer «variert», til tross for at erfaringene viser at visse kulturer lar seg dårlig blande.

Men i stedet for en ærlig diskusjon får vi nå lover som skal innskrenke ytringsfriheten. Det var neppe tilfeldig at EU vedtar sin Digital Services Act samtidig som Barack Obama står i Chicago og sier at noen lar den offentlige arena bli oversvømmet av kloakk. Han nevner to navn: Putin og Steve Bannon. Obama sier at det ikke hjelper med moderering for disse aktørene vet akkurat hvor langt de kan gå og Big Tech vil gjerne ha trafikken. Det eneste som hjelper er ifølge Obama å utestenge bad actors, avskilte dem.

Tucker sa Obama er en fullblods fascist. Obama vet godt hva han sier. Han vil ha fjernet sine motstandere fra den offentlige arena.

Det er den retning det går i Europa også. EU er som en klam hånd om ytringsfriheten og forlanger at Big Tech fjerner alt innhold som kan defineres som hat og diskriminering. I realiteten får vi en ny blasfemilov som omfatter alle sider av samfunnet. Det ligger i kortene at du ikke skal fornærme kultur eller religion eller etnisitet.

Vi ser at den usynlige hånden i dagens verden er den usynlige makten som ikke vil vedkjenne seg at den bestemmer og for å forsvare seg tyr til stadig mer sensur og represjon. Aldri har ordet demokrati og «internasjonale lover og regler» blitt brukt mer. Norge er helt i front av denne utviklingen.

Det er viktig å forstå at dette ikke lenger er Norge. Det blir gjort og handlet i vårt navn, men det er ikke lenger i vår interesse. Det motsatte er tilfelle: Det motarbeider våre interesser.

Våre interesser er sammenfallende med alle andre folk som forsøker å bevare sin kultur og sitt hjem. Trucker-revolusjonen i Canada var et bevis på at det finnes en frihetslengsel på grasrota, blant dem som får hjulene til å gå rundt, og den ble møtt med unntakstilstand.

De gule vestene i Frankrike er samme fenomen: Forsvar av egne livsmuligheter.

Med strømkrisen har vi også møtt dette isfjellet som såvidt stikker opp over vannflata. Vi lurer på hvor det kom fra. Vi så det ikke komme.

Hvordan kan våre politikere vedta noe som er stikk i strid med befolkningens interesser? Det er en helt ny situasjon.

Men det er bare spydspissen på en utvikling som har pågått lenge, vi har bare ikke merket det fordi vi har levd i oppgangstider. De er nå over, og akkurat som vi så at pandemien ble brukt til å omkalfatre samfunnet og øke avstanden mellom myndigheter og befolkning, vil den nye varekrisen bli brukt til å konsentrere makt og disiplinere.

Det er derfor ikke tilfeldig at det nå vedtas lover for å legge ytringsfriheten i lenker, både i EU og USA.

 

 

</a

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.