Foto: Frank May / NTB.

Regjeringens mange senesterke krafttak i gal retning favner også de svakeste blant oss. Eldre mennesker med skral helse skal skvises gjennom noe Jonas Gahr Støre og hans folk kaller «eldrereformen». Forslaget er gjennomgripende.

Men atter en gang setter regjeringen kursen på feil vei. Stortingsmeldingen «Fellesskap og mestring – bo trygt hjemme» angir den fremtidige satsingen på menneskene som har bygget landet vårt:

• De skal klare seg hjemme som best de kan, med hjelp fra hjemmetjenesten – som lenge har vært sulteforet på sviktende kvalifikasjoner og som fortsatt vil være det.

• De skal klare seg hjemme gjennom noe som myndighetene har døpt «Eldreboligprogrammet», med såkalte tilpasninger i eget hjem. De sykeste skal bo hjemme til de dør, og blir ofre for et sjansespill under knapphet på sykehjemsplasser.

Demens koster mest penger

Nå reagerer flere med sakkunnskap på Arbeiderpartiets skammelige dobbeltspill. Professor Geir Selbæk i Nasjonalt senter for aldring og helse har stor kunnskap om omfanget av demenssykdommer i Norge. Han legger stor vekt på at demens er den sykdommen som koster samfunnet mest penger. Det er anslått at tallet på personer med demens kommer til å øke med 135 prosent i løpet av tretti år – til nærmere en kvart million mennesker. – Og mer enn dobbelt så mange vil trenge plass, sier Selbæk til Aftenposten.

Professorens egen oppfatning er at man kanskje kan iverksette tiltak som fellesboliger for flere generasjoner med felles helsetjeneste, og at man må støtte de pårørende.

Frelsesarmeen slår alarm

Men i Frelsesarmeen, som også har bred innsikt i behovene, blir det slått alarm som høres. «Det holder nemlig ikke bare å bo, man må også få muligheten til å leve», skriver lederen for Frelsesarmeens eldreomsorg, Rona Therese Reistad, i Aftenposten.

I et innlegg fastslår hun som Frelsesarmeens kvalifiserte oppfatning at mange eldre opplever hjemmet som «et fengsel, hvor deres egen stue er blitt en institusjon».

Mer ensomhet og isolasjon

«Eldrereformen» synes bare å ville gi de eldre mer av det samme:

«Den foreslåtte eldrereformen kan føre til mer ensomhet og mer isolasjon», skriver Reistad og tilføyer: «Regjeringens løsning er å la de eldre bo hjemme lenger».

Frelsesarmeen har i sannhet sett litt av hvert i form av manglende omsorg for ensomme gamle mennesker. Reistad omtaler et grelt eksempel på dette:

Frelsesarmeen møter eldre som opplever at hjemmet går fra å være privat, til at det offentlige trer inn og gjør det til en slags institusjonsplass.

Rystende eksempler

En kollega forteller fra ett av Frelsesarmeens hjemmebesøk:

Lukten som møtte meg i inngangsdøren var intens. Askebeger, energidrikk, rå egg, telefon og papirer med telefonnummer lå tilgjengelig ved puten i sengen. Mannen forteller at han ikke hadde vært ute på flere måneder. Han hadde flere tjenester fra bydelen og ventet på å få støttekontakt som kunne være med ham ut. På grunn av en langvarig funksjonsnedsettelse levde han livet sitt fra sengekanten.

Eldre dør av ensomhet

Reistad skriver: «Vi i Frelsesarmeens eldreomsorg vet at flere eldre dør av ensomhet, og mange bor uverdig».

Når sykehjemsplasser legges ned, kan myndighetene gjennom sin «reform» heller sende sykepleierne inn i hjemmene, der mange av pasientene bor alene. Boligene er ofte lite tilrettelagt for ensomme gamle, som ofte ikke har noe nettverk å støtte seg til.

Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Jonas Minet Kinge, sier til Aftenposten:

Om helsetjenesten ikke klarer å øke antall ansatte i takt med behovet, så vil byrden på de pårørende øke. Det er en alvorlig utfordring som samfunnet står overfor.

Erna Solbergs patentløsning

Med en ufrivillig selvironisk snert ble den foregående reformen fra 2017 kalt «Leve hele livet». Den skulle ifølge den daværende regjeringen under Erna Solberg bidra til at de eldre kan mestre livet lenger og «ha en trygg og aktiv alderdom».

Jomen sa jeg smør!

Det ville være fornuftig av nåværende helsestatsråd Ingvild Kjerkol og hennes sjef i dagens regjering om man lyttet mer til Frelsesarmeen enn til noen mindre erfarne rådgivere. Det gjelder blant annet det å drifte boligkonsepter for eldre over 67 år, hvor de eldre kan bo selvstendig, men i bofellesskap med aktivitetstilbud og trygghetsbemanning, slik Rona Therese Reistad går inn for.

Det holder som sagt ikke bare å bo.

Man skal også kunne leve.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!