Illustrasjonsfoto av unge personer som sliter med psykiske helseplager. Foto: Terje Pedersen / NTB

Pandemien har hatt begrenset virkning på den psykiske helsa for de fleste. For noen har det vært en katastrofe, konkluderer en fersk rapport.

Psykolog Peder Kjøs overleverte fredag rapporten til statsminister Erna Solberg (H). Han har ledet utvalget regjeringen har oppnevnt for å undersøke hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen og rusbruk.

De aller flest har klart seg bra, heter det i rapporten. Men et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt, og det er en økning i bruk av alkohol blant dem som hadde høyest forbruk fra før.

– Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, skriver Kjøs i forordet.

– Det bekrefter bildet vi allerede satt med, sier helseminister Bent Høie (H), som påpeker at mange tiltak som alt er satt inn er rettet mot de mest sårbare.

– Ingen skal stå igjen alene
Rapporten bygger blant annet på forskning og statistikk som alt er kjent, men det påpekes at kunnskapen foreløpig er begrenset. Det er også for tidlig å si hva effektene av smitteverntiltakene vil bli på sikt.

– Regjeringens mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien, lovet statsminister Erna Solberg (H) etter å ha mottatt rapporten.

Utvalget foreslår hele 31 tiltak, og Solberg varsler en oppfølging av dem allerede i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 11. mai

Flere drakk mindre, noen mer
Blant funnene som kommer fram er:

* Det samlede alkoholforbruket har ikke forandret seg særlig, men det kan være betydelige underliggende endringer. 31 prosent sier de drikker mindre alkohol enn før pandemien, men 8 prosent drikker mer, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion.

* Det er ikke bevegelse i selvmordstallene, ifølge foreløpige rapporter fra Dødsårsaksregisteret.

* Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene melder om flere henvisninger, og økt omfang av mer alvorlige tilstander blant barn og unge. Samt en forverring av eksisterende tilstander, som selvskading og spiseforstyrrelser. Det har vært en økning i antall innleggelser.

* For barn, unge og studenter har det vært en betydelig økning i henvendelser til ulike hjelpetelefoner og chattetjenester, sammenlignet med tiden før pandemien

* Flere oppga at de slet med ensomhet og psykiske plager, ifølge en undersøkelse på tampen av fjoråret der 58.000 nordmenn deltak. En av fire sa de ikke var fornøyd med livet, og belastningen var størst i Oslo og Bergen, der det har vært strenge smitteverntiltak.

Ensomme eldre
Andre undersøkelser viser at funksjonshemmede og kronisk psyke opplevde forverring av både fysisk og psykisk helsetilstand.

Noen flere eldre har opplevd ensomhet under pandemien, og det rapporteres om økt belastninger for eldre med demens og deres pårørende.

Samtidig påpeker rapporten at noen også har hatt det bedre, for eksempel familier som har opplevd å ha bedre tid sammen.

– Særlig i den første fasen er det grunn til å tro at mange opplevde et pusterom fra stress og press i hverdagen, heter det i rapporten.

Må styrke hjelpetilbudet
Rapporten peker på at det i perioder har vært endringer og kutt i tilgang til helse- og omsorgstjenester, men mener likevel at tjenestetilbudet i hovedsak har fungert godt.

Rapporten foreslår flere tiltak, først og fremst å styrke det hjelpetilbudet som finnes i dag. Utvalget mener det må være et krav at kommunene har et lavterskeltilbud til barn og unge, med blant annet minstekrav til bemanning.

Det foreslås også at flere videregående skoler bør ha såkalte nærværsteam, der helsesykepleiere samarbeider med andre fagpersoner om å følge opp elever. Det foreslås også å prøve ut slike ordninger på ungdomsskolen.

Utvalget understreker dessuten at frivillig tilbud er en stor ressurs, og at det offentlige bør samarbeide tettere med frivilligheten.

 

Kjøp Asle Tojes siste bok her! 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.