Oljenasjonens nedsnødde politikere

«Rasjonering av strøm i Norge er som å spare på sand i Sahara», skriver politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, torsdag. Hva skal en da si om at Norge, som et av verdens kaldeste og mest langstrakte land, og som samtidig er en av verdens største og rikeste eksportører av olje, gass og strøm, også har verdens nest høyeste drivstoffpriser?

Svar: Vi må ha verdens mest nedsnødde politikere!

– La bilen stå! Tiss i hagen! Fyr ikke med ved! Spar på strømmen!

Oppfordringene fra forskjellige nedsnødde politikere er mange. Norge skal redde verden, det er de alle enige om. At noen formastelige røster i ytterkantene av det store politiske klimakonsensus prøver å si at CO2 er en plantenæring og at solen styrer verdens klima, uansett om vi alle slutter å puste, fyre eller kjøre bensinbil, er bortimot som statsfiendtlig virksomhet å regne.

Slik sett er Skjalg Fjellheims kronikk i den A-media-eide avisen Nordlys på samme dag som Senterpartiets stortingsgruppe ber om stans i strømeksporten, som to små mirakler å regne. Vi øyner med det et lite håp om at Norge er på gli når det gjelder den hodeløse eksporten av norsk vannkraft til et Europa som skriker etter energi.

Men når det gjelder drivstoffprisene, er det bom stopp. Vedum og de andre i regjeringen vil ikke senke prisene på drivstoff, slik store deler av Europa for lengst har gjort.

Tyskland reduserte i juni drivstoffavgiftene med den hensikt å senke bensinprisen med 3,54 kroner/liter (0,35 euro) og 1,72 kroner (0,17 euro) literen for diesel. Opplegget slo feil, da oljeselskapene ikke fulgte opp med prislettelser.

Ifølge en analyse som ble gitt til avisen Welt Am Sonntag opplyser Schwanitz at bare 10 øre av 35-cent-besparelsen på E5 bensin går til sjåfører ved pumpene. Oljeselskapene tjener hundrevis av millioner av euro i ekstra fortjeneste, sa økonomen. (Deutsche Welle)

Likevel er de tyske prisene attraktive for nederlenderne, som allerede i mars opplevde at deres egen regjering reduserte omsetningsavgiftene på bensin og diesel med henholdsvis 17 og 11 prosent.

Three in ten Dutch motorists are filling up their cars over the border to take advantage of lower prices in Belgium and Germany. (Dutch News)

Sverige

I mars tok også den utskjelte regjeringen i Sverige grep for å redusere prisøkningene på drivstoff:

Allerede i fjor høst ble det bestemt å senke avgiftene på bensin og diesel med 50 øre. Nå følger de opp med nok en reduksjon. Fra og med 1. juni i år reduseres drivstoffavgiften i Sverige med 1,30 kroner per liter.

På toppen av dette foreslår nå den svenske regjeringen en kompensasjon på 1000 kroner til alle svenske bileiere. De som bor i distriktene, får 500 kroner ekstra, altså 1500 kroner. Summen er per eier, og ikke per bil. (TV 2)

Protester i Storbritannia

Selv om den britiske regjeringen til Boris Johnson (som nå har meldt sin avgang) senket avgiftene på drivstoff med rundt 60 øre literen i mars, og selv om de har frosset avgiftene for i år og neste år, er britene rasende over de høye prisene. Kjør-sakte-aksjoner har preget landet den siste uken, og aksjonistene varsler nye aksjoner i august:

– Dette var bare en advarsel om hva som kommer; det er bare starten, sier Dave. – Det handler om å gi regjeringen beskjed om at de må handle. Folk må velge mellom å fylle opp bilene sine og gå på jobb, skaffe mat til familien eller varme opp hjemmet. Dét er ikke riktig. (The Guardian)

Italia

Også den italienske regjeringen reagerte så tidlig som i mai. Drivstoffavgiftene ble da kuttet med to kroner (0,2 euro) literen for bensin og 1,52 kroner (0,15 euro) literen for diesel. Ordningen ble utvidet med en gang, og nylig bestemte den italienske regjeringen at avgiftslettelsene skal utvides til oktober:

According to Il Messaggero, the package currently being prepared will:

- Extend a 0.3-euro-per-liter cut on fuel taxes to early October from the current end date of Aug. 2.
- Refinance a tax rebate for companies proportional to their gas and power spending. The rebate ran out on June 30 and would be extended for another three months. (Bloomberg)

Frankrike

«De gule vestene» satte en støkk i den franske eliten med sine protester i 2018 og 2019. Øyensynlig så sterkt at president Emmanuel Macron er blant de europeiske lederne som har håndtert prisveksten på drivstoff best, sett fra et forbrukersynspunkt. Nå varsles en ny pakke på 20 milliarder euro i støtte til industri og forbrukere.

Mens Frankrike kjemper med inflasjonen, som kom opp i 6,5 % i forrige måned, har eurosonens nest største økonomi klart seg bedre enn det meste av kontinentet på priser, takket være president Emmanuel Macrons utlegg for å dempe den verste økningen av energiprisene. (Bloomberg)

Frankrikes finansminister Bruno Le Maire siteres torsdag på at regjeringen nå vil gjøre enda mer for å hjelpe de franske forbrukerne:

– Jeg håper å ha veldig konkrete forslag, fordi franskmenn har problemer akkurat nå, sa Le Maire. Det er veldig behagelig å heve skattene som går i lommene til finansdepartementet, men det går ikke i lommene til franskmenn.

Le Maire sa at de nye planene, som skal sendes til statsråd senere torsdag, vil fase ut en drivstoffrabatt på 18 cent per liter fra årsskiftet. Bilførere som trenger kjøretøyene sine for å kunne jobbe, vil i stedet kunne søke om spesifikk hjelp fra 1. oktober. (Bloomberg)

Spania

I april innførte Spania en rabatt ut juni på to kroner (0,2 euro) per liter for diesel og bensin. Det viste seg å være for lite og for kortsiktig, så rabatten ble forlenget.

For å lindre konsekvensene av energikrisen, trådte reduksjonen på 20 cent per liter vedtatt av regjeringen i kraft den 1. april. Den dagen var gjennomsnittsprisen på 95 oktan bensin 1,819 euro, mot 1,854 euro for diesel A. Den fortsatte prisoppgangen har imidlertid nesten eliminert sparefaktoren ved statstilskuddet.

Det statlige tiltaket, som er prinsipielt godkjent til 30. juni, er forlenget ut året, slik det er vedtatt av regjeringen. Rabatten gjelder på betalingstidspunktet, og det er derfor bensinstasjonspaneler reflekterer markedsprisene. (El Pais – Motor)

Polen gikk foran

Mens nederlendere drar til Tyskland for å fylle tanken, reiser tyskere som har muligheten østover for å fylle i Polen, der de allerede sist høst, altså før krigen i Ukraina brøt ut, innførte flere tiltak for å redusere prisveksten for polske forbrukere:

Skatter på bensin vil bli senket til det minste tillatte av EU. Dette vil fortsette i fem måneder, fra 20. desember.

Merverdiavgift (mva) på gass vil falle fra 23 % til 8 % i perioden januar–mars. Moms på strøm vil bli kuttet til 5 % fra 23 % i samme periode.

Kuttene følger endringer i Polens skatteregime som ble kunngjort tidligere i år, referert til som den «polske orden» av landets regjerende lov og rettferdighetsparti (PIS). Ifølge en polsk regjeringsrapport fra september vil rundt 9 millioner polske borgere fra årsskiftet slutte å betale inntektsskatt, og ingen skatt vil bli ilagt 70 % av pensjonistene. (Deutsche Welle 25.11.21)

Allerede i slutten av mai ble tiltakene forlenget ut juli, etter at det også i Polen oppsto spontane demonstrasjoner mot høye priser på drivstoff.

Forrige uke signerte president Andrzej Duda en større endring av momsloven som forlenget det såkalte anti-inflasjonsskjoldet, noe som betyr at de lavere avgiftsskattesatsene som ble innført i februar for noen typer drivstoff, vil forbli på plass til slutten av juli. (Euractiv, 6.6.22)

Vedum med finans-smitte

Etter å ha turnert landet rundt som hele Norges optimist og derved ledet Senterpartiet inn i regjeringen, og seg selv inn i stolen etter Siv Jensen (FrP) og Jan Tore Sanner (H), har finansminister Trygve Slagsvold Vedum tydeligvis latt seg smitte av sine forgjengere. Politikersvada-svar har trillet ut av munnen på den ellers så slagferdige hedmarkingen, minst like raskt som velgerne har forlatt partiet på meningsmålingene.

Noen smitteeffekt fra et Europa som, energikrisen til tross, har forstått at det er grenser for hvor høye drivstoffpriser deres befolkning kan tåle, er ikke å spore hos Vedum og hans regjeringsvenner, uansett hvor mye den norske statens inntekter vokser på olje-, gass- og strømeksport.

Kalkulator-kluss

Mye har vært skrevet om Vedums magiske kalkulator, og denne uken kom den igjen, om enn indirekte, opp på Vedums pult:

Skjermdump: Stortinget

Vedums svar kan leses i sin helhet her, men dette er «høydepunktene»:

Høye drivstoffpriser fører til at husholdninger må redusere bilkjøringen og at noen bedrifter må redusere aktiviteten eller øke prisene sine.

Dersom presset i økonomien øker ytterligere, for eksempel på grunn av en for ekspansiv økonomisk politikk, kan renten måtte settes opp mer enn det som er varslet.

Eventuelle tiltak i møte med høye drivstoffpriser må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme og vurderes i de ordinære budsjettene.

Europas rikeste er også de dyreste

Selvsagt skylder Vedum på krigen i Ukraina, men sannheten er at energikrisen og drivstoffprisene skjøt i været før krigen i Ukraina begynte.

Det samlede overskuddet på handelsbalansen steg kraftig i 2021, viser statistikken over utenrikshandel med varer. Samlet vareeksport økte med 77 prosent i 2021 og endte på 1 377,8 milliarder kroner. En kraftig økning i eksportinntektene fra olje og gass er den viktigste årsaken til den sterke vareeksporten i fjor. Disse inntektene sto for mer enn 60 prosent av all vareeksport i 2021. Tilsvarende andel i 2020 var 42 prosent. (SSB, 17.01.22)

Dette skrev vi flere artikler om i 2021:

Så langt i år har Norge eksportert olje, gass, og strøm for ufattelig mange hundre milliarder. Med våre ressurser er vi i realiteten Europas rikeste. Samtidig har vi også Europas høyeste drivstoffpriser.

Dét er noe man må være politiker eller finansminister for å forstå. Vanlige folk forstår det ikke.

European governments intervene to lower pump prices (Global Fleet)

Countries by Petrol Prices and GDP per capita (Statistic Times)

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!