Erling Marthinsen 
SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge), demonstrerer på Strømsø Torg i Drammen. Politiet bruker pepperspray mot motdemonstranter. Foto: Heiko Junge / NTB
Hege Breen Bakken er politisk redaktør i Drammens Tidende. I et meningsinnlegg i Nettavisen kritiserer hun Sian for å demonstrere midt under en pandemi. Det virker som at Bakken gir Sian ansvaret for pøbelens opptreden.
Det startet med egg og endte med stein, innleder hun. Vel: Var det Sian som kastet egg og stein?
De ble strengt anbefalt å droppe markeringen av hensyn til den høye smitterisikoen, men nektet å lytte til rådene fra kommunen. Så langt strakk altså samfunnsansvaret seg, til denne ytterliggående gruppen som bare for noen måneder siden satt på Drammensbiblioteket, byens sentrum for ytring og debatt, og lovet fredelig dialog.
Hva gjorde Sian som ikke var fredelig? Hvem utsatte Sian for vold? Uansett om man støtter budskapet Sian fremfører, og metodene de benytter, så er det umulig å overse at det ikke var Sian som sto for volden og den manglende viljen til dialog.
Dessuten: Var det ikke motdemonstrantene som sto for de verste bruddene på smittevernsreglene? Ingen tvang disse til å klynge seg sammen, angripe politiet og opptre som en mobb.
At pandemitrøtt ungdom opplever at det endelig skjer noe i byen og hisses opp av trusselen om at koranen skal brennes, kan forklare massesuggesjonen som oppstår.
Mener Bakken at Sian ikke hadde blitt utsatt for vold hvis ikke ungdommen var pandemitrøtt? Husker hun ikke hva som skjedde i sin egen by før Covid-19 var et faktum?
Riktignok tar Bakken en liten pause fra sludderet, og skriver noen setninger om at pøbelens vold ikke kan aksepteres, og at gjerningspersonene må straffes. Men så returnerer hun til sine angrep på Sian.
Hvordan i all verden kan en slik demonstrasjon tillates, midt i en pandemi? Lørdagens gateslag i Drammen peker også på noen svært vanskelige problemstillinger som ytringsfriheten stiller oss overfor.
Ytringsfriheten må vernes om og forsvares hver eneste dag. Men verdien og oppslutningen om den er avhengig av at den forstås og er enkel å forklare. Opptøyene i Drammen viser at det ikke alltid er det, og derfor er disse dilemmaene som befinner seg innenfor ytringsfrihetens rammer, nødt til å løftes opp.
Bakken argumenterer som om hun aksepterer voldsmennenes veto. Sian gis skylden for at voldelig pøbel reagerer på Sians lovlige ytringer. Ja, Sian provoserer. Men dette er jo hele kjernen i tankegrunnlaget bak ytringsfriheten. Ytringer som ikke provoserer noen trenger ikke beskyttelse.
Det handler ikke om et «dilemma». Det er volden som utgjør en trussel mot ytringsfriheten, ikke Sians lovlige ytringer.
Politiet var forberedt på det verste. Her med Sian-leder Lars Thorsen. Foto: Heiko Junge / NTB
Bakken kommer med det sedvanlige klageropet om kostnader.
Men til hvilken pris? Politiet vil foreløpig ikke si hvor mye penger de bruker på sikkerhet, bemanning og etterretning i forbindelse med Sian-markeringene i Drammen. Men vi snakker om enorme summer.
Det er da ikke Sian-markeringene som påfører samfunnet kostnader. Det er voldelige motdemonstranter som fører til at politiet må stille opp med store styrker. Det er derfor pøbelen som bør holdes ansvarlige for kostnadene, ikke Sian.
Mener Bakken at voldelig pøbel skal definere hva som kan ytres i offentligheten? Mener Bakken at Samuel Paty burde latt være å provosere ved å vise en karikaturtegning, noe som bokstavelig talt førte til at han mistet hodet?
Eller hva med læreren ved Batley Grammar School? Han viste en karikaturtegning for elevene, noe som fikk muslimske foreldre og familier til å reagere så kraftig at læreren frykter for sitt liv og må forlate både jobben og hjembyen sin?
Er det den rabiate mobben vi skal stå opp for, eller skal vi støtte folk som utdanner barna våre, eller de som ytrer sine meninger på et tross alt fredelig vis?
Man behøver ikke støtte budskapet til Sian for å forstå at også Sian har rett til å ytre seg. Men dette blir visst litt for avansert for en politisk redaktør i Drammens Tidende.
