Nytt

Statsminister Erna Solberg. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det er feigt av statsministeren å ikke fordømme aggresjonen og volden. Det minner om en statsminister som skjemmes over våre frihetsverdier. Hun er redd for å tråkke sinte, unge menn på tærne, sier Jon Helgheim.

– Når statsministeren ikke sier klart og tydelig at vold mot ytringer er forkastelig, så blir jeg bekymret for hvilke interesser eller hensyn som ligger bak, sier stortingsrepresentanten.

Etter to påfølgende helger med Sian-markeringer i Norges to største byer var det mange som etterlyste én bestemt stemme: statsministeren. Hun var taus helt til mandag, da hun i en uttalelse til NTB fordømte Sians ytringer, men ikke sa et eneste ord om den voldelige pøbelen som terroriserte både Bergen og Oslo.

– Det er påfallende at statsministeren ikke ville kommentere saken før det kom reaksjoner fra Tyrkia. Men da var det ikke ytringsfrihetens kår hun var bekymret for; hun var redd for hvordan totalitære regimer kunne «misforstå vår ytringsfrihet». Da blir hun opptatt av å berolige udemokratiske og totalitære regimer som det tyrkiske, påpeker Helgheim.

Helgheim etterlyser «en statsminister som er stolt av vår ytringsfrihet og som fordømmer vold mot ytringer. Ikke en stasminister som er mest bekymret for hvordan totalitære regimer opplever vår ytringsfrihet. Ikke en statsminister som ikke tør å adressere voldelige angrep.
Dette var skuffende, sjokkerende og skremmende», skriver han på Facebook.

Jon Helgheim. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann reagerer kraftig – på hva statsministeren ikke sa.

– Alle kan være enig i det Erna sier, det er ikke vanskelig. Det som overrasker er at Erna ikke tar inn over seg dette at ytringer møtes med vold. Det må fordømmes kraftig, fordi det utvikler seg en kultur hvor grupperinger ikke aksepterer vår ytringsfrihet og prøver å bekjempe den med vold. Jeg hadde ærlig talt forventet at statsministeren ville påpeke dette.

– Hun sier absolutt ingenting om det i sin kommentar.

– Nei, og det er feigt. Jeg reagerer på at hun ikke kommenterer voldelige opptøyer og angrep på politiet som bare gjør jobben sin og forsvarer ytringsfriheten. Jeg hadde forventet at hun tok avstand fra vold mot politiet like klart som hun tar avstand fra Sian sine ytringer. For meg er det en selvfølge.

– At hun velger å ikke kommentere det med ett eneste ord, sier mye om en feighet som har utviklet seg i regjeringsapparat og blant de politisk korrekte.

– Hva ligger bak at hun helt lar være å nevne mobbens opptreden? 

– Feigheten er det grunnleggende, grunnen til at hun ikke tør å gjøre det er at hun er redd for å tråkke sinte, unge menn på tærne. Men er det noe vi ikke skal være redd for så er det å konfrontere voldelige handlinger, uansett hvor sinte folk måtte bli.

– Voldelige angrep på ytringer har blitt et voksende problem. Jeg har selv stått på en fredelig markering utenfor Strortinget og blitt angrepet på det groveste. Det er alvorlig at dette får utvikle seg uten at statsministeren engang tør å si fra om det.

– De voldelige motdemonstrantene i Bergen og i Oslo var tallmesig en forholdsvis liten gruppe, men tror du statsministeren tenker at det er en større gruppe som kan føle seg tråkket på tærne dersom hun hadde uttalt seg tydelig mot de krenkede, sinte unge mennene?

– Ja, det er det helt åpenbart. De er flere enn de sinte unge mennene som stod og kastet ting og angrep politiet. Det er en utbredt holdning på venstresiden og i den politisk korrekte eliten at de hadde sine grunner; at dette var så grovt at man må akseptere at de går over grensen. En liten titt på Twitter avslører at det er en stor gruppe som ikke ser vitsen med å stå opp for ytringsfriheten når det gjelder ytringer de ikke liker. Jeg svarte endel av dem at ytringsfriheten ikke er noe vi har for å beskytte ytringer alle er enige i, ytringsfriheten er viktig når det svir, når det kommer ytringer som er provoserende, urimelige eller idiotiske. Det er da ytringsfriheten blir testet, og hvis vi ikke da sier klart ifra når ytringer møtes med vold, da står vi ikke lenger opp for den.

– Så når statsministeren ikke sier klart og tydelig at vold mot ytringer er forkastelig så blir jeg bekymret for hvilke interesser eller hensyn som ligger bak, sier Helgheim.

– Er det den politisk korrekte eliten hun er mest redd for å tråkke på tærne eller visse innvandrergrupper?

– Det er nok begge. Det er alltid noen hensyn bak, dette er ikke tilfeldig. Dette er den store saken som alle snakker om. Man kan være enig i alt hun sier om Sian, men problemet er at hun ikke kommenterer det som alle snakker om: aggresjonen og volden. Statsministeren står ikke opp for ytringsfriheten når det er vanskelig, når det svir.

 

Kjøp boken fra Document Forlag!

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også