Leder Lars Thorsen i Stopp islamiseringen i Norge (SIAN) søker forgjeves beskyttelse bak en håndfull politi på Mortensrud. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Lørdag 20. juni holdt organisasjonen SIAN en markering sørøst i Oslo. Etter en snau halvtime måtte de avslutte, da politiet ikke maktet å beskytte dem mot voldelige og aggressive motdemonstranter. Politiet bør neppe være særlig stolte av sin innsats i denne forbindelse.

Det er delte meninger om organisasjonen SIAN (Stopp islamiseringen av Norge).  Det er en liten, men temmelig aktiv gruppe som ikke er redde for å stå frem med kontroversielle synspunkter. Mange vil mene at måten de fremmer sine synspunkter på, med fordel kunne vært mer konstruktiv og mindre provoserende i formen. Det er nok ikke uten grunn at de sliter med å øke sin oppslutning.

Men uansett hva man enn måtte tenke om SIAN og deres holdninger, så har de en demokratisk rett til å fremme sitt syn. Deres ytringsfrihet er beskyttet av grunnloven.

Derfor fikk de da også tillatelse av myndighetene til å gjennomføre en politisk markering på Mortensrud, en innvandrertett bydel med mange muslimske beboere.

Det lå i kortene at dette ville føre til hissige reaksjoner, og det ble varslet motdemonstrasjon i god tid. Lokalmiljøet mobiliserte. På demonstrasjonsdagen møtte politiet opp med skjold og hjelmer for å beskytte SIAN. Samtidig ble det satt opp fysiske sperrer som skulle holde motdemonstrantene borte fra SIAN-standen.

Det virket med andre ord som om politiet i utgangspunktet ønsket å bidra til at SIAN-markeringen skulle bli gjennomført.

Men deres innsats i så måte viste seg å bli en nærmest pinlig fiasko.

Allerede etter 20-30 minutter måtte politiet avblåse det hele, og føre SIANs aksjonister bort fra stedet. Da hadde nemlig en gruppe motdemonstranter nærmest gått amok, og bombardert både politi og SIAN med det som av pressen ble beskrevet som «egg og tomater».

Ellen Due Brynjulfsen fra SIAN var til stede på arrangementet, og beretter i en leserkommentar på Document at det også var «tyngre skyts» som ble brukt:

«De kastet fulle halvlitersflasker, jernrør, spisse stålklosser, steiner, appelsiner, tomater, egg og fulle redbullbokser. Dette er faktisk forsøk på drap. Når en av oss får dette i hodet er det legevakten og sykehuset etterpå», skrev Brynjulfsen.

Når det utføres denne typen farlige, voldelige angrep på en lovlig politiske markering, må man forvente at politiet setter inn det som kreves av ressurser for å slå dette ned.  Å beskytte innbyggerne mot vold, er faktisk det man har et politi til.

Når til og med politiet selv havner i «skuddlinjen» for farlige gjenstander som slynges gjennom luften, blir det bare enda mer åpenbart at det må reageres.

Det eneste naturlige for politiet å gjøre i en slik situasjon, er å sørge for å ha tilstrekkelig med ressurser til stede for å beskytte den aktuelle, lovlige markeringen. Ikke minst må det også foretas pågripelser av personer som utfører kasting av gjenstander mot andre.

I stedet fikk man se det som bare kan kalles en begredelig og pinlig tilbaketrekning fra politiet. Etter kort tid med voldsutøvelse fra mobben, valgte politiet å luske unna med halen mellom bena.

Tilbake sto en jublende mobb. På Facebook skriver organisasjonen «Oslo mot rasisme»:

«Full seier! Etter bare 20 minutter måtte SIAN pakke sakene sine og rømme fra Mortensrud.»

I så fall var det en seier for vold og ulovligheter, og et nederlag for politiet.

Det var knapt til å tro. Politiet hadde dermed mislyktes totalt, på flere plan:

-De klarte ikke å utføre oppdraget med å la SIAN få gjennomføre sin lovlige markering

-De klarte ikke pågripe en eneste person som bedrev kasting av gjenstander både mot SIAN og politiet.

-De klarte ikke vise at politiet evner å opprettholde kontroll i denne delen av byen.

For personer med «feil» politisk syn, er Mortensrud i Oslo dermed i praksis erklært som en «no go zone».  Her råder mobben.

Man sitter igjen med innrykket av at politiet ikke engang forsøkte. De kapitulerte «uten kamp». Mye kan tyde på at de ga opp på forhånd. De visste at det kom til å bli bråk. Likevel møter de opp med kun en håndfull politibetjenter. Det burde være åpenbart at dette ikke var nok.

I slike situasjoner er det helt avgjørende at politiet «viser muskler», og demonstrerer hvem som faktisk har kontrollen. Det er faktisk ikke en tomat- og flaske-kastende mobb som skal bestemme i byen.

At Oslo nå har et politi som er så svakt og handlingslammet at det ikke engang makter å holde styr på noen titalls pøbler i en slik situasjon, bør bekymre langt flere enn de relativt få som sympatiserer med SIAN. Det er tankevekkende for alle som bor i hovedstaden.

Både Document og andre har tidligere stilt kritiske spørsmål ved Oslos nokså nybakte politimester Beate Gangås. Den fadesen som ble presentert på Mortensrud, styrker definitivt ikke inntrykket av at hun er rett person for jobben. Det hadde neppe vært mulig å levere et svakere politiarbeid enn det man her så.

Oslos befolkning trenger sårt et politi man kan ha tillit til. Dessverre ser utviklingen ut til å gå i en annen retning.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!