Nytt

En mann leser den første utgaven av Charlie Hebdo som kom ut etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinets redaksjon i februar 2015. Foto: Eric Gaillard / Reuters / NTB.

En undersøkelse blant lærere i Norge som Utdanningsforbundet har gjennomført for fagbladet Utdanning, viser at hver tredje spurte er ganske redd eller svært redd for konsekvensene av å vise frem Muhammed-karikaturer i undervisningen.

239 av 2000 lærere svarte på undersøkelsen – 70 prosent av dem kvinner og 27 prosent lærere i videregående skole, skriver utdanningsnytt.no.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kommenterer at resultatet av undersøkelsen er alvorlig, men ikke overraskende. Samtidig relativiserer han i lys av den lave svarprosenten:

Handal peker på at det kun er drøyt 200 lærere som har svart, og at det heldigvis er slik at flertallet av dem ikke er særlig bekymret.

Han forstår likevel hvorfor noen er bekymret:

– Men det er tankevekkende at så mange er redde for mulige konsekvenser. Så går det an å forstå hvorfor det er slik, i lys av drapet på Samuel Paty og andre hendelser knyttet til karikaturtegningene.

Det kan av og til være riktig å la være å bruke Muhammed-karikaturer, sier Handal, som overlater valget til den enkelte lærer:

– Men i andre situasjoner kan det hende læreren skal gjøre det, selv om de vet at det kan støte noen elever. Det finnes ingen fasit. Derfor er det så viktig at lærerne selv gjør disse avveiningene ut fra deres situasjon.

I undersøkelser opplever mer enn 40 prosent av respondentene at de står alene med slike avgjørelser.

Det er «uheldig» at lærere er redde for konsekvenene av å vise frem Muhammed-karikaturer, og dette er et «dilemma», sier rektor ved Bryne videregående skole, Ingunn Folgerø. Ytringsfriheten står «sterkt», sier hun, men opplæringen skal også fremme vennskap mellom religiøse grupper, fortsetter hun, for deretter å skyve avveiningen mellom disse to hensynene over på lærerne:

– Lærere må vurdere om måten de legger opp undervisningen på, er i tråd med disse perspektivene og lovtekstene, sier Folgerø.

Lektor Kjersti Marie Heldaas ved Nøtterøy videregående skole sier at flere lærere ved hennes skole har sluttet å vise frem karikaturer i undervisningen. Drapet på Samuel Paty føles veldig nært, sier hun, og legger til at hun tenkte hun selv kunne bli rammet av det samme.

– Lar man da terroristen vinne? Jeg vil si nei, for jeg bruker uansett mye tid på å snakke om ytringsfrihetens grenser, hvordan situasjonen er i Norge og verden, og at det er mennesker som tør å utfordre og risikerer livet sitt gjennom det.

Lektor Lars Audun Bråten ved Mailand videregående skole i Lørenskog sier han er blitt redd for å vise frem Muhammed-karikaturer etter drapet på Samuel Paty, noe han har gjort siden 2009, men at han etter rådslagning med familien og rektor likevel ikke vil slutte med det.

– Snarere tvert imot. Jeg synes det blir enda viktigere. Som medielærer vil det nærmest være en unnlatelsessynd hvis jeg ikke underviser om dette. Det vil være mangelfullt opp mot læreplanene i medier og kommunikasjon.

Bråten legger til at det ikke er noen kampsak å vise tegningene, og at han forstår dem som ikke gjør det, selv om han beklager fryktkulturen som gjør at samfunnet legger bånd på seg.




 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Les også