Frankrikes statsminister Jean Castex og utdanningsminister Jean-Michel Blanquer (nr. to og tre fra venstre) deltar i en minnestund for den halshugde historielæreren Samuel Paty på en skole i Conflans-Sainte-Honorine den 2. november 2020. Nå melder tyske lærere bekymring for radikaliserte, muslimske elever. Foto: Thomas Coex via AP / NTB

Et omfattende, alvorlig problem blir stadig mer synlig i tysk grunnskole. Lærere i Berlin beskriver en situasjon der majoriteten av elevene i mange klasserom mener at terror er legitimt i møte med blasfemi.

Den tyske avisen Tagesspiegel har intervjuet nestlederen i Berlin skolestyre, Hendrik Nitsch. Nitsch er også rektor ved en av Berlins mange ungdomsskoler med mange muslimske elever. Han beskriver et omfattende, skremmende problem. På Gustav Freytag-skolen som han er rektor for, ble han oppsøkt av totalt fire lærere etter den jihadistiske halshuggingen av den franske læreren Samuel Paty.

Under gjennomføring av ett minutts stillhet for Paty, hadde stillheten blitt brutt av flere muslimske elever. De brøt stillheten for å si at Paty hadde «fått det han fortjente. Det var riktig at han ble henrettet. Han hadde fornærmet profeten».

– Muslimske elever sa at drapet var riktig, og at det var et minutts stillhet for noen som fornærmet profeten som var feil, sier Nitsch til avisen.

Problemet er ikke avgrenset til den omtalte skolen. Skolestyret i Berlin behandler liknende type henvendelser kontinuerlig. I følge nestleder og rektor Nitsch er det ikke nok å fortsette som før, og utelukkende snakke med elevene som kommer med påstandene. Han sier at det er umulig å nå gjennom til elevene ved bare å ha samtaler med dem. Nitsch får bred støtte av både lærere og ledere ved andre skoler i Berlin.

– En lærer ved en ungdomsskole i Schöneberg sa at en av hans muslimske elever sa: «Det er ikke så ille at noen blir drept.» Læreren er overbevist om «at denne tankegangen er utbredt på skolen min», sier Nitsch.

Karina Jehnichen, direktør for barneskolen Christian Morgenstern i Spandau, en skole med høy andel migranter, er tilsvarende bekymret.

– Mange er så forankret i tankegangen at de ikke lenger tillater andre synspunkter, sier hun til Tagesspiegel.

Problemet med elever fra strengt islamske hjem er så omfattende at det er opprettet en egen rådgivingstelefon. Lærere kan ta kontakt for å få tips og råd når de mistenker at elevene er radikaliserte.

– Lærere som blir konfrontert med slike setninger, som trenger hjelp og trenger råd, kan kontakte vår rådgivingstelefon, sier Thomas Mücke, administrerende direktør for Violence Prevention Network (VPN), en organisasjonen som arbeider med radikaliserte islamister.

– Vi må ta problemet på alvor, sier han til Tagesspiegel.

Redde lærere rapporterer også til Education and Science Union (GEW), tilsvarende det norske Utdanningsforbundet.

– Vi har gjennomført samtaler med lærere som er bekymret for at noe som ligner det i Frankrike kan skje med dem, sier en GEW-talsmann til avisen.

– De følte behov for å ta opp bekymringene sine. GEW legger derfor stor vekt på «undervisning i etikk, demokrati og toleranse på en bærekraftig måte, spesielt i skoler der det er vanskelig».

Redselen blant skoleansatte brer om seg i Tyskland, selv om mange ikke snakker høyt om redselen de bærer på. Det er likevel ingen tvil om at følelsen av sikkerhet er borte, i det minste for noen lærere.

– Jeg er redd nå. Lærerstaben har en urolig følelse, sier Nitsch.

Lea Hagen, lærer ved en videregående skole i Kreuzberg, sier at de alle har en viss frykt, men at mange ikke snakker om det.

Gleden eller sympatien for Patys død er bare et symptom. Problemet, sier lærerne, går mye dypere. Det handler om den generelle ideen om hvordan man lever med religion, hvilke verdier som teller, hvor toleransen slutter. Mange elever med strengt konservative foreldre får et verdensbilde i moskeen eller hjemme der homofobi og patriarkalsk tenkning er en del av hverdagen.

– Elevene kommer fra et parallelt samfunn, sier skolestyrerepresentanten Nitsch til avisen.

– De går på skolen parallelt med at de går i moskeen, og de blir konfrontert med et demokrati som de ikke kjenner i sin parallelle verden.

Til tross for at han hadde forventet at muslimske elever ikke ville holde et minutts stillhet for Paty, er Nitsch overrasket over hvor sterk og omfattende motstand de muslimske elevene viste. Han forteller også til avisen at de muslimske elevene er spesielt opprørte over undervisning om jødene. Flere andre lærere Tagesspiegel har vært i kontakt med forteller om det samme problemet.

– Hvis du underviser om Det tredje riket i historietimen, så sier muslimske elever: «Hei, det er bra at jødene ble utryddet,» sier en lærer til avisen.

En lærer som underviser i Schöneberg sier at en muslimsk student “ødela undervisningen fullstendig bare fordi jeg brukte ordet Israel”.

Lea Hagen, historielærer ved en Kreuzberg barneskole, sitter i styret for interesseorganisjonen for historielærere i Berlin. Hun er ikke overrasket, og påpeker at det har alt med oppdragelse å gjøre. Hun beskriver en situasjon der muslimske familier ikke gjør forsøk på å integreres, men er opptatt av å følge tv-sendinger fra hjemlandet.

– Dette har også mediebruk å gjøre. De muslimske elevene følger kanalene i familiens hjemland. Der blir jøder og Israel ansett som sentrum for alt ondt.

Det er mange studenter av tyrkisk opprinnelse på Hagens skole. I timene, sier hun, sa elevene at de sluttet å kjøpe franske produkter.

– Selvfølgelig har det noe med Erdogan å gjøre, sier Lea Hagen til avisen.

– Som svar på den franske presidenten Emmanuel Macrons kritikk av islamister, oppfordret den tyrkiske presidenten sine landsmenn til å slutte å kjøpe franske produkter. Og i løpet av undervisningen kommer de muslimske elevenes holdninger tydelig til syne. «Erdogan, æresmann» sier de.

Det er ingen vanlig følelse av å måtte forsvare demokratiet, poengterer de tyske skoleansatte. Det er et langt større problem, og det er tre grunner til det. For det første er det et underkommunisert problem, og for det andre er det «undertrykket» ved at myndighetene opprettholder fokus på islamofobi, uten å ta hensyn til hva som faktisk skjer i klasserommene. For det tredje er det et enormt informasjonsunderskudd i den muslimske befolkningen.

Hagen påpeker at muslimer ser på seg som ofre for et «islamofobt Europa».

– Det er ingen «følelse for felles tenkning», ingen følelse av at demokrati må forsvares. Disse elevene bestemmer diskursen og er også i flertall. Religionsfrihet er veldig viktig for dem, men å fornærme profeten er ikke ytringsfrihet for dem, sier historielæreren.

Informasjonsunderskuddet handler om at de muslimske elevene ikke har kunnskap om hva de uttaler seg om.

– Mange har bare hørt at profeten ble fornærmet, men de vet ikke hva som skjedde. Det er elever som mener at Paty hadde tegnet karikaturene på tavla, mens andre aldri hørt navnet Paty. Samtidig krever de å fjerne all bruk av karikaturer i undervisningen, sier Hagen til Tagesspeigel.

Det er en følelse av utrygghet blant lærerne, de vet ikke hvordan de skal håndtere slike diskusjoner, men verre; de vet ikke hvor grensen går for når det kan bli farlig. Når skal de vurdere det dit hen at en elev er radikalisert?

– Vi trenger å vite to ting. Når blir en student radikalisert? Når må vi kreve vår grunnlovsfestede rett til beskyttelse? poengterer Lea Hagen.

Martin Klesmann, pressetalsmann for utdanningsadministrasjonen i Berlin, refererer til “mange tilbud for demokratiutdanning og også mange prosjekter for å forhindre antisemittisme”. I tillegg er det den informative brosjyren «Islam og skole» som lærere i Berlin får utdelt. I følge de nye rammeplanene er ytringsfrihet og religiøs toleranse et tverrgående tema på Berlins skoler.

For lærer Lea Hagen er en ting klar:

Det som skjedde i Frankrike er et problem som berører hele Europa, inkludert oss. 

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!