En skoleelev fikk juling for å ha publisert et hvitt bilde på Instagram på den såkalte «Blackout Tuesday», mens alle andre la ut et svart bilde. Det er «alltid smart å oppføre seg slik at ikke uønskede hendelser skjer», kommenterte politistasjonssjef i Drammen, Øyvind Aas.

Politistasjonssjef Øyvind Aas i Drammen antyder at et voldsoffer selv hadde skyld i volden.

– Jeg har aldri vært mer skremt av en offentlig tjenestemann, sier Jon Helgheim (FrP).

Stortingsrepresentanten reagerer sterkt på politiets håndtering av en voldsepisode i Drammen i sommer. Etter at en gutt ble banket opp, valgte politiet å kritisere ytringer gutten hadde kommet med i forkant.

Helgheim krever en beklagelse fra politistasjonssjef Aas til alle som blir truet og angrepet på grunn av sine ytringer, skriver han i et innlegg i lokalavisen DT.

– Vi har sett flere ganger at innvandrergjenger banker opp uskyldige. I sommer fikk en skoleelev juling for å ha lagt ut et hvitt bilde på Instagram på den såkalte «blackout Tuesday», mens alle andre la ut et svart bilde, sier Helgheim til Document.

2. juni ble det lagt ut monokrome, svarte bilder med emneknaggen #blackouttuesday i mange land. Foranledningen var at George Floyd døde da han ble pågrepet av politiet i USA. En elev på Marienlyst skole i Drammen la i stedet ut et helt hvitt bilde med emneknaggen #whiteouttuesday. Han ble banket opp.

Etterpå uttalte drammenspolitiets sjef for forebyggende enhet, Geir Oustorp, følgende til DT:

– Vi har hatt samtaler med elev og faren til eleven, og eleven skjønner at det var en dårlig vurdering. I en tid hvor en hel verden legger ut støtte til denne «Blackout Tuesday-bevegelsen», innser eleven at det ikke var så veldig lurt å legge ut noe som signaliserte det motsatte.

Av artikkelen fremgår det at eleven valgte å beklage det han hadde gjort etter samtalen med politiet.

– Drammenspolitiets uttalelse og håndtering er hårreisende. Politiets jobb er å beskytte ytringsfriheten og forhindre vold, de har ingenting med å blande seg opp i om ytringer er «lure» eller ikke, fastslo Helgheim i et innlegg.

Jon Helgheim. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Helgheim viser til Sian-demonstrasjoner flere steder i landet, hvor politiet har møtt angrep på ytringsfriheten med kompromissløse mottiltak. Politiet har vært krystallklare på at de er der for å beskytte ytringsfriheten, og ikke har tatt stilling til ytringene.

– Dessverre skiller drammenspolitiet seg fra de andre på en skremmende måte, sier Helgheim.

Etter at han tok opp politiets uttalelser, har Helgheim fått svar fra politistasjonssjef Øyvind Aas. Det gjorde ikke saken bedre.

– Om jeg ikke var skremt fra før, så er jeg det nå, sier Hegheim.

Aas prøvde å berolige.

Som ansvarlig for polititjenesten i Drammen kan jeg berolige Helgheim og øvrige om at vi forstår vår rolle.

Aas’ innlegg bærer preg av at han fokuserer på hva en ytring kan føre til, og at ungdom bør tenke seg om, mener Helgheim.

Aas skriver at han kjenner saken godt, men lurer på hva Helgheim bygger sine synspunkter på: «Han forutsetter blant annet at dette var en veloverveid handling fra ungdommen som la ut det hvite bildet.»

Videre skriver Aas:

I dette tilfellet hadde handlingen følger som ikke var verken ønsket eller gjennomtenkt. Det må det være lov å erkjenne. Ting skjer raskt på nett, og for ungdommen kunne det være et ønske om å beklage, da handlingen og reaksjonen var verken ønsket eller tilsiktet.

Ytringsfriheten står høyt i Norge, og vi har et felles ansvar for å verne om den, skriver Aas.

Jeg mener det blir et bedre samfunn hvis vi alle har respekt for hverandre, samtidig som det legges til rette for at alle får ytre seg. Det skal politiet tilrettelegge for, og ivareta sikkerheten for de det gjelder.

Men det er alltid smart å oppføre seg slik at ikke uønskede hendelser skjer, det være seg provokasjoner eller annet.

Jon Helgheim var mildest talt misfornøyd:

– Kjære politistasjonssjef, ytringsfriheten har ingen «men». Det Aas her gjør, er å antyde enda tydeligere enn tidligere at voldsofferet selv har skyld i volden, skriver han.

En ytring førte til grov vold, og det skal ikke skje uansett hva ytringen var. Alle uttalelser fra politiet som antyder et ansvar for å tenke gjennom hva man sier, slik at man ikke skal få juling, er med på å innskrenke ytringsfriheten, fastslår Helgheim.

– Ytringsfriheten er truet. En lærer ble halshugget for å ha brukt Muhammed-tegninger i undervisningen om nettopp ytringsfrihet. Burde læreren ha tenkt seg om så ingen ble provosert? Selvsagt ikke.

Dersom vi justerer hva vi sier for ikke å bli banket opp eller angrepet, så har vi ikke lenger ytringsfrihet, påpeker stortingsrepresentanten.

– Signalene fra drammenspolitiet er farlige, de har misforstått sin rolle totalt. Jeg har aldri vært mer skuffet og skremt av en offentlig tjenestemann, sier Helgheim.

I sommer ble stortingsrepresentanten utsatt for trusler fra en innvandrer som ikke likte ytringene hans. Document avslørte at mannen som truet Helgheim har fått fem dommer på fire år, og har truet med å bombe politiet.

– Mener Aas jeg burde endret ytringene mine slik at denne «uønskede hendelsen» ikke hadde skjedd? spør Helgheim.

Han krever en uforbeholden beklagelse fra politistasjonssjefen til alle dem som gjennom sitt arbeid eller sine ytringer blir truet og angrepet.

Lær alt om klimasaken. Kjøp boken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂