Søkemotoren Google har nær sagt monopol på internett-søk. Men giganten er ikke politisk nøytral. Artikler fra Trump-vennlige nettsteder dukker knapt opp når du bruker Google. Foto: REUTERS / Dado Ruvic / NTB

Google beskyldes for å påvirke det amerikanske presidentvalget til fordel for Joe Biden. Artikler fra populære, Trump-vennlige nettsteder dukker knapt opp når du bruker søketjenesten.

Konservative nyhetssider som Breitbart, Daily Caller og Federalist hadde stor innvirkning på det siste presidentvalget i USA, og anses for å ha bidratt til at Donald Trump vant over Hillary Clinton.

Mye av trafikken på nettsidene kom via Google, som nesten har monopol på internett-søk. Men den gigantiske søkemotoren er på ingen måte politisk nøytral. I 2018 publiserte Daily Caller en lekket e-post som viste hvordan de ansvarlige på Google etter Hillary Clintons valgtap diskuterte ulike muligheter for å sensurere Breitbart og Daily Caller og lignende høyreorienterte nettsteder i søkeresultatene.

«Dette er noe som det kan og bør rettes på», skrev systemutvikler Scott Byer, og argumenterte for at Google burde sørge for at utviklingen blir «snudd» før valget i 2020.

Snuoperasjonen Scott Byer foreslo, har lykkes. Tidligere i år har trafikken fra Google til Trump-vennlige nyhetssider, som Breitbart, plutselig falt så drastisk at den nesten ikke eksisterer, ifølge en gjennomgang fra Real Clear Politics.

Ifølge Real Clear Politics viser et policy-dokument fra 2019 at Google har begynt å bruke ansatte som går igjennom og manuelt rangerer nettsteder basert på hvor «troverdige» de er. Når nettsteder markeres som «lite troverdige», påvirker det søkeresultatene. Lavest rangering får nettsteder med nyhetsinnhold «som er i strid med veletablert ekspertkonsensus».

De Google-ansatte får beskjed om å basere rangeringene på det som er skrevet om nettstedene på Wikipedia. Men heller ikke Wikipedia er politisk nøytralt. Innholdet er sterkt politisert, og konservative medier omtales ofte som «høyreekstreme» eller beskyldes for å publisere «falske nyheter». Den sterke venstrevridningen på Wikipedia førte tidligere i år til at Wikipedia-grunnlegger Larry Sanger skrev at online-leksikonets nøytralitetspolitikk, «NPOV», var «død».

Google har også en policy om å svarteliste visse nettsteder direkte, men det påstås at verktøyet brukes restriktivt. Da republikaneren Matt Gaetz, medlem av det amerikanske Representantenes hus, spurte Googles administrerende direktør Sundar Pichai i juli om sensuren til Breitbart og Daily Caller og andre, svarte Pichai at nettstedene som er svartelistet, er de som uttrykker voldelig ekstremisme eller «blander seg inn i valg».

Sjefredaktør Geoffrey Ingersoll i Daily Callers kommenterte kongresshøringen som følger:

– Det er en absurd idé at vi burde ha blitt svartelistet som et resultat av samarbeid med politimyndigheter for å stoppe ekstremisme eller valginnflytelse. Vi har akkreditert personell i hele Washington DC. Vi er ikke IS.

– At Pichai lener seg mot mumbo-jumbo, er bare en distraksjon, ganske enkelt, fortsatte Ingersoll.

Men det er ingen tvil om at Googles sensuroperasjoner kan påvirke valget. Ifølge en studie fra 2015 kan en individuell søkemotor påvirke hvordan minst 10 prosent av usikre velgere skal stemme ved et valg – bare ved å manipulere søkeresultatene. Studien slår fast at Googles monopolstilling kan utgjøre en «betydelig trussel mot demokratisk styring», rapporterer Real Clear Politics.

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.