SKAGEN Fondene har invitert Hillary Clinton som hovedtaler på årets Nyttårskonferanse. Man må ha lov til å spørre seg om arrangøren av konferansen ikke følger så godt med i mediabildet eller ikke bryr seg om de mildt sagt pussige historiene den tidligere førstedamen i USA er koblet til de siste årene.

Når SKAGEN Fondene annonserer Hillary Clinton som sin hovedtaler på Nyttårskonferansen i år heter det:

I over 40 år har Hillary Clinton gjort seg bemerket som advokat, førstedame og ikke minst som senator, utenriksminister og presidentkandidat. En ivrig forkjemper for kvinners rettigheter, bedre helsevesen og menneskerettigheter. På Nyttårskonferansen vil hun snakke om globale utfordringer og muligheter.

På SKAGEN Fondenes nettsider finner vi også artikkelen «Hillary Rodham Clinton – engasjement til fingerspissene», der det innledningsvis heter:

Få, om noen levende kvinne, har like stor erfaring og innblikk i de siste tiårenes store verdenshendelser som USAs tidligere utenriksminister Hillary Clinton. 11. januar er hun hovedtaler på Nyttårskonferansen.

Alt dette som sies om Hillary Clinton er sikkert sant, men noe unyansert. Fordi det har jo faktisk dukket opp opplysninger underveis etter hun var senator (2001-2009), utenriksminister (2009-2013) og presidentkandidat (2016), som burde kunne ha dempet begeistringen knyttet til Hillary Clinton noe, eller rent av ha fritatt henne fra å holde denne talen i Oslo, dersom konferansearrangøren hadde brydd seg om det.

«Hillarygate»

Den 16. mars 2016 lanserte WikiLeaks et søkbart arkiv for over 30 tusen e-poster og e-postvedlegg sendt til og fra Hillary Clintons private e-postserver mens hun var utenriksminister. De 50 547 sidene med dokumenter spenner fra 30. juni 2010 til 12. august 2014. 7 570 av dokumentene ble sendt av Hillary Clinton.

Kortversjonen av «Hillarygate» eller «e-mailgate» er at Hillary Clinton like før hun ble tatt i ed som utenriksminister i 2009, satte opp en e-postserver hjemme hos seg selv på bopelen i Chappaqua, New York.

Hun brukte denne serveren både arbeidsrelatert og personlig i løpet av de fire årene hun var utenriksminister, og valgte bort å bruke serveren som eies og administreres av den amerikanske regjeringen. Da mediene ble kjent med fru Clintons e-postopplegg ble saken omtalt som at hun kan ha brutt føderale krav og at forholdet var «alarmerende».

Ifølge Hillary Clinton var den primære grunnen til at hun opprettet sin egen e-post for «bekvemmelighets skyld».

Kritikken haglet selvfølgelig mot fru Clinton, og hennes håndtering av e-postene ble både beskrevet som uheldige, klønete og en sikkerhetsrisiko.

En FBI-undersøkelse fant at fru Clinton brukte «mange personlige enheter» mens hun var utenriksminister. Clinton-ansatte fortalte FBI at de ødela noen av de erstattede digitale enhetene med en hammer mens de ikke kunne gjøre rede for andre digitale enheter, meldte BBC i en omfattende dekning av e-postskandalen.

Sannsynligvis var ikke håndteringen av offisielle e-poster et regulært lovbrudd, men utenriksdepartementets generalrapport, utgitt i mai 2016, fant at fru Clintons e-postsystem brøt med myndighetenes retningslinjer, i og med at hun ikke fikk tillatelse før hun innførte ordningen, og at en godkjenning ikke ville blitt gitt hvis hun hadde bedt om det.

Artikkelen fortsetter 

Forut for presidentvalget i USA i 2016 ble det lansert påstander om at Donald Trump hadde uheldige forbindelser til Russland. Etterforskning har vist at det var Hillary Clintons valgkampanje, som lå bak Russland-påstandene mot Trump.

«Russiagate»

Forut for presidentvalget i USA i 2016 mellom republikanernes Donald Trump og demokratenes Hillary Clinton oppstod det rykter i mediene om at Trump skulle ha hatt uheldige forbindelser til Russland. Trump benektet, men den vanvittig ensidige Clinton-vennlige pressen hamret løs på Trump, noe som skadet hans valgkamp.

Spesialadvokat Robert Muellers Russland-etterforskning var ikke i stand til å bekrefte noe fra de mange harde påstandene om Trumps Russland-forbindelse etter to års arbeid, men de Clinton-vennlige mediene fortsatte å hamre løs om samme tema i alle år Trump satt som president og i den kommende valgkampen i 2020.

I september i 2021 ble det lagt fram bevis for at «Russiagate»-skandalen ble skapt av Hillary Clinton-kampanjen før valget i 2016, og omtales som den største skandalen i USAs historie. En føderal storjury leverte i midten av september i fjor en tiltale etter anmodning fra spesialadvokat John Durham.

Det viste seg at FBI og CIA hadde gitt sine bidrag til svertekampanjen mot Trump, og «Russiagate» – med alt hva det inneholdt av ekspert-uttalelser i «Steele-rapporten», påstander om uredelighet, konspirasjon og samarbeid mellom Donald Trumps presidentkampanje og regjeringen i Russland – var udokumentert oppspinn plantet i Trump-fiendtlige medier.

Ikke bare fikk mediene mye næring fra Clinton-kampanjen, men USAs justisdepartement, FBI, CIA og innenriksdepartementet ble gjennom sommeren og høsten 2016 informert om den politiske manøveren, som skulle feie Trump av banen. Nedklassifiserte dokumenter forteller at daværende CIA-sjef John Brennan orienterte Barack Obama i juli 2016 om at Clinton-kampanjen ville koble Trump til Russland, og trolig som et forsøk på å fjerne fokus fra at e-postserveren Hillary Clinton hadde hjemme også til arbeidsrelatert bruk, var hacket og muligens av russere.

New York Times, Washington Post og CNN – som er alle norske journalisters favoritter, Trump-fiendtlige som de er, omtalte i liten grad Hillary Clintons koblinger til «Russiagate».

«Russiagate» ble også repetert forut for valget i USA i 2020 mellom Trump og Biden, da de samme påstandene i de samme mediene ble gulpet opp om Trumps involvering med russerne, og selvfølgelig satt norske journalister og gjenga sakene fra de nevnte amerikanske kildene totalt ukritisk.

Artikkelen fortsetter 

Norge har vært store bidragsytere til Bill og Hillary Clintons stiftelse. I årenes løp fra 2007 er det gitt flere hundre millioner dollar fra Norge til Clintons.

Akkurat passe rik, kjent og politisk korrekt

I Norge får du innpass så til de grader i politiske kretser og finanskretser, dersom du er akkurat passe rik og ikke minst bærer oppe akkurat passe politisk korrekte meninger.

Hillary Clinton har solgt godt av sine mange bøker gjennom årene, og i årene 2007 til 2014 tjente Hillary og Bill Clinton 141 millioner dollar. Paret betalte 56 millioner dollar i føderale og statlige skatter. De donerte også 15 millioner dollar til veldedighet, finner man mange steder ved å sjekke via Google.

Fra 2022 er Hillary Clintons nettoformue beregnet til 120 millioner dollar, og hun er dermed akkurat passe rik for å holde en tale for finansbransjen og andre interesserte i Norge.

Norge har som nasjon gitt hundrevis av millioner til Clinton-stiftelsen, men etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget har støtten falt. Onde tunger vil ha det til at de som har gitt Clinton-stiftelsen penger, har gjort dette primært fordi man ønsket vennetjenester tilbake fra de to, Bill og Hillary, mens de hadde politisk makt og innflytelse.

Etter at Clinton-stiftelsen ble opprettet i 2001 har den samlet inn rundt 2 milliarder dollar (drøyt 17 milliarder kroner) fra flere hundre givere, som har vært alt fra utenlandske regjeringer, politiske grupperinger, store selskaper og rike mennesker, skrev Aftenposten i 2016, og den norske rausheten kan sees som et forsøk på å kjøpe seg politisk innflytelse.

Stiftelsen var en finansiell suksess i årene etter at Bill Clinton var president (1993-2001) og mens hans kone ledet sin egen politiske karriere. Men tapet i valget for Trump 2016, Bill Clintons involvering i Epstein-saken og tilhørende «Lolita Express» samt pandemien, kan samlet ha bidratt til å dempe entusiasmen rundt stiftelsen Clintons har sopt inn penger i. Bidragene falt i 2020 med 75 prosent, melder Yahoo News.

Hvitvasking av valgkamp-bidrag?

Penger hører med, når man snakker om Hillary Clinton, og selv om ikke arrangøren av Nyttårskonferansen skulle ha hørt om det, så har Hillary Clintons navn vært koblet til hvitvasking.

Avisen Investor`s Business Daily rapporterte i desember 2017, om det som ble beskrevet som Hillary Clintons opplegg for hvitvasking av 84 millioner dollar.
I en omfattende og detaljert artikkel, der det siteres fra flere amerikanske medier, vises det til at det demokratiske etablissementet hadde rigget et opplegg for å omgå valgkampanjens donasjonsgrenser, og anmeldelsen som ble levert U.S. District court for the district of Columbia i sakens anledning var reell nok.

I den sammenheng ble Hillary Clintons navn koblet til det som beskrives som «hvitvasking», der fokus havnet på «Hillary Victory Fund» (HVF). Det ble slått fast at sekssifrede valgkampbidrag var gitt, noe som er 100 ganger mer enn tillatt etter amerikansk lov.

I følge avisen Investor`s Business Daily skal rundt 84 millioner dollar ha blitt hvitvasket i det som kan være den største enkeltskandalen for kampanjefinansiering i USAs historie.

Federal Election Commission slo i april 2018 fast, at reglene for hvor mye enkeltpersoner kan bidra med til en enkelt valgkampanje var brutt. At dette involverte rike Manhattan-liberaler, Silicon Valley Big Tech-giganter og personer som av ulike årsaker ønsker å stå på god fot med de som til enhver tid sitter i Det Hvite Hus, ble i liten grad en mediasak.

Da hvitvaskingssaken ikke ble særlig omtalt i MSM i USA, ble den heller ikke det i Norge, der man i NRK, TV2, NTB og avisene aller helst klipper og limer rett ut av medier som CNN, NYT eller WAP.

Tanker rundt en tale

Hillary Clinton har tjent enorme beløp på å holde taler før, under og etter sin periode som demokratenes førstevalg i 2016, og hva hun kan få av honorar for sin opptreden i Oslo i januar i år vet selvfølgelig kun hun og SKAGEN Fondene.

At det er en tankevekker, at man så ensidig fokuserer på Hillary Clintons seire i sin markedsføring av henne som hovedtaler, og dropper å ta inn over seg at det er flere sider ved henne som politiker og maktmenneske som ikke er positive, sier mye om arrangøren av konferansen.

Det er ikke gitt, at selv om du har fremtredende roller i politikk eller næringsliv, så holder ryktet ditt i alle vær. De ovennevnte sakene er indikator på Hillary Clintons rolle i USA, og er langt ifra bare gloria.

Da hun tapte for Donald Trump i 2016 var det fordi hun feilberegnet sitt steg mot venstre, samtidig som hun regnet med å kunne beholde moderate velgere. Hun trodde at USAs minoriteter ville omfavne henne, og det samme for USAs kvinnelige velgere. Men slik gikk det ikke, og heller ikke middelklassens hvite menn hadde tillit til henne.

Hun feilberegnet også at man som velger ikke ville huske hennes fortid med noe av det forannevnte i bagasjen, samt at ingen ville legge merke til at hun reelt sett er tilhørende i «eliten», høyt hevet over vanlige folk.

At Hillary Clinton omfavnes av mange verden rundt, og også her i Norge, sier mye om det faktum at det er en lang vei å gå for alle oss, som mener at «politisk korrekthet» i seg selv ikke oppebærer noen egenverdi.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.