Kultur

Måns Wrange (1961) er kunstner, skribent, kurator og pedagog bosatt i Stockholm. I 2019 ble han valgt til rektor av Kunsthøyskolen  for en periode på fire år. Kunsthøyskolen omfatter disse utdanningene: Dans, Operahøgskolen, Teaterhøgskolen, Design, Kunst og åndverk, Kunstakademiet. Foto: Skjermdump fra Khio.no 

«Identitetspolitikk erstatter undervisning og fagmiljø på Kunsthøyskolen i Oslo» er introen på en artikkel i helgens utgave av Morgenbladet. Artikkelen er skrevet av fem kunststudenter, som både er bekymret og frustrert over at kunsthøyskolen nedprioriterer undervisning i kunstfag og emner som er relevante for en senere kunstnerisk praksis. I stedet blir de servert en ideologisk suppe av kritisk raseteori, interseksjonell feminisme, queer-teori, antikapitalisme, avkolonisering mm.

Jeg har skrevet om dette ideologiske svineriet på kunsthøyskolen tidligere, og har undret meg over at det ikke har dukket opp noen motstemmer blant studentene. Nå har altså noen få tatt til motmæle i et modig utspill på trykk, mot den pedagogiske galskapen og ideologiske hjernevasken som ødelegger deres utdannelse og kunstfaglige virke i fremtiden.

Det var på høy tid at noen studenter protesterte, men de fleste er vel engstelige for represalier og det som verre er fra en liten og snever gruppe av kyniske aktivister.

I følge de fem studentene utgjør disse aktivistene bare 17 prosent av hele kunsthøyskolens ansatte og studerende. De er altså langt unna et flertall for å få vedtatt en identitetspolitisk kursendring av kunsthøyskolen, men det har aldri hindret slike radikale aktivister i å bruke antidemokratiske metoder for å få innflytelse og full kontroll. I rektor ved kunsthøyskolen, den svenske kunstneren Mons Wrange, har aktivistene funnet en støttespiller og meningsfelle.

Han er helt på linje i politisering av kunstfaget og det identitetspolitiske målet om å endre kunsthøyskolens pedagogikk og ideologiske innhold. I et åpent brev til studenter og stipendiater skriver rektor Wrange «at det foregår utstrakt strukturell rasisme og annen type diskriminering på KHiO spesielt og i Norge generelt». For at det ikke skal henge i løse luften avslutter han med noen ord om det kommende høstsemesteret: «Då ska vi också diskutera hur vi som kunsthøgskole genom vår faglige og kunstneriske praktik kan støtte Black Lives Matter, antirasism och konstens dekolonialisering». (Sitatene er hentet fra Morgenbladets tekst).

Det er tydelig at rektor Måns Wrange har store ambisjoner om å dekonstruere Kunsthøyskolen til en postmoderne institusjon som er blottet for nasjonale forankringer og estetiske føringer. Hensikten er å skape et identitetspolitisk maktsentrum der antidemokratiske aktivister er mer opptatt av å rive ned det kunstneriske enn å bygge opp en faglig kunnskap og kompetanse på estetikkens område. For unge kunststudenter som har pådratt seg studielån for å kunne tilegne seg faglig kompetanse og innsikt ved landets høyeste utdanningsinstitusjon på kunstens område, må det nå føles som et svik og bedrag.

De har ikke søkt seg til kunsthøyskolen for å bli indoktrinert i politisk og ideologisk vranglære, og i tillegg bli mistenkeliggjort fordi de legger mer vekt på det kunstfaglige og den personlige utviklingen. Det er på høy tid at Kunsthøyskolens styre tar artikkelen til de fem studentene på alvor og går i rette med Wranges kunstpolitiske planer om en radikal endring av institusjonens faglige status og legitimitet. Kunsthøyskolen er faktisk en statlig utdanningsinstitusjon som er opprettet for å gi kunststudenter et faglig tilbud på høyt nivå, og det er bred enighet om dette blant landets politikere. Den er altså ikke en utklekkingsanstalt for identitetspolitiske maktrøvere.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!