Tiden går baklengs. Vi lever i kolonitiden. Dr.Livingstone I presume? Henry Morton Stanley møter David Livingstone. (1878)

Kunsthøyskolen i Oslo, KHIO, er nå i en faglig og psykologisk krise. Studentene, samt rektor og noen andre ansatte, ønsker å endre og reorganisere institusjonen ut fra en avkoloniseringsstrategi som vil fjerne rasisme og hierarkiske maktstrukturer mm. Det dreier seg ikke om småplukk som kan rettes opp, men en radikal omveltning av kunstutdanningen og institusjonens kunstfaglige grunnlag. På vegne av 136 studenter har seks av dem sendt et brev til Kunsthøyskolens ledelse hvor de krever raske endringer og faglige omprioriteringer.

I følge studentene er Kunsthøyskolen nå drevet og organisert ut fra «hvite» interesser og
maktforhold hvilket er i samsvar med den strukturelle rasisme og seksuelle trakassering som også dominerer i det norske kulturlivet. Derfor stiller studentene en rekke krav, som både er ugjennomførbare og helt irrelevante for en kunstutdanning, men hovedpoenget er å bygge ned hierarkiske maktstrukturer på alle nivåer i institusjonen. Et viktig grep i den retning er å innføre obligatorisk BIPOC-representasjon i alle demokratiske prosesser blant de ansatte og i studentrepresentasjon, samt i alle administrative avdelinger og i alle studentgrupper.

For den som ikke er kjent med BIPOC så kan det utlegges som «Svart, urfolk og fargede mennesker». Denne type studenter står altså i en særstilling når representanter skal velges, uten at det gis noen annen begrunnelse enn at de er BIPOC-studenter. Hva med den faglige statusen og alle de andre identitetene ved KHIO, for eksempel homser, lesbiske, transkjønnede og ikke å forglemme alle de hvite, som alle er utsatt for hierarkisk undertrykkelse?
Trolig vil de bli tilgodesett etter at kravet om «Datainnsamling og dokumentasjon av rasisme, homofobi, transfobi og funksjonsdiskriminering på KHIO» er gjennomført. Den prosessen vil selvsagt skape et godt grunnlag for hekseprosesser innad og dermed endre maktforholdene i favør av BIPOC-studentene som neppe har demokratiske hensikter. Her lukter det ml-strategi lang vei. Kunstakademiet skal politiseres på alle nivåer, noe studentene fastslår med en bombastisk påstand: «kunst er aldri nøytral eller apolitisk».

Dette rammer selvsagt de faglig oppbygde kompetansehierarkiene i Kunsthøyskolen. De skal nedbygges og maktforholdene utjevnes slik at det faglige innholdet blir bestemt av uskolerte studenter og ikke av lærere med høy prøvet kompetanse. Opplegget er helt i tråd med hva som skjedde ved Roskilde Universitet Center (RUC) i Danmark på 70-tallet da marxist-leninistiske studenter kjørte institusjonen i grøfta. Universitetet ble satt under administrasjon og reorganisert etter faglige prinsipper med en velbegrunnet hierarkisk kompetansestruktur som garanterte studentene en kvalifisert utdannelse.

Kunststudentenes krav til ledelsen ved KHIO vitner da også om at det politiske blir fremhevet mens det kunstfaglige blir nedprioritert og nærmest usynliggjort. Krav som «De-kolonisering, interseksjonell feminisme, Norsk BIPOC-kunsthistorie, Kulturell misappropriasjon og Queer-teori» tyder da også på at det er helt andre interesser enn det kunstfaglige som studentene har i hodet. Her har ledelsen ved Kunsthøyskolen fått mye å tygge på. Med så radikale og politisk forskrudde krav har ikke ledelsen noe annet å gjøre enn å be Kulturdepartementet om hjelp.

Det som forundrer meg ved kunststudentenes krav og langsiktige strategi er at de ikke går rett i strupen på Kunsthøyskolens grunnleggende maktstruktur, på selve høyskolehierarkiet. Dette er en faglig organisert maktstruktur i bachelor- og mastergrader, i assistenter, hjelpelærere, forskningsstipend og doktorgrader. Dyktige studenter kan opparbeide seg en faglig kompetanse på stadig høyere nivåer og dermed oppnå et maktpotensial som får stor betydning også i det norske kunstlivet.

Denne klippefaste maktstrukturen snakker ikke studentene om i det hele tatt. Den tar de for gitt, for det er faktisk den som gir dem utdannelsen og muligheten for fremtidige stipendier og stillinger. Klart de ikke vil pirke ved denne hvite maktstrukturen, de har jo næringsvett og den trumfer all politikk. Da er de like «nøytrale» som landsforrædere og det er vel her den røde hunden fra 70-åra ligger begravet.

Kjøp billetter til foredraget her!