Kommentar

En av Joe Bidens aktuelle visepresidentkandidater, Karen Bass, og organisasjonen hun leder, Congressional Black Caucus, delte i forkant ut ghanesiske Kente-tekstiler til Demokrater i Kongressen før de bøyde hodet og knelte i 8 minutter og 46 sekunder for å minnes George Floyd – en forestilling som i ettertid sørget for både latterliggjøring og beskyldninger om kulturell appropriasjon. Fra denne opptredenen går det en rød tråd til den botferdige identitetspolitikken som har inntatt Norges kunst- og kulturinstitusjoner, med Kunsthøgskolen i Oslo som foreløpig sentrum for oppmerksomhet. Foto: Chip Somodevilla / Getty Images

Fem studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo beskrev nylig hvordan identitetspolitikk hadde erstattet undervisning og fagmiljø ved skolen. I stedet for å bruke tiden på å fordype seg i kunstfaglige emner, må studentene sette seg inn i kritisk raseteori, interseksjonell feminisme, queer-teori, antikapitalisme og postkoloniale teorier. Ideologi, politikk og indoktrinering utgjør en vesentlig del av fagutdannelsen, får vi vite.  

Studentene ved Kunsthøgskolen er neppe alene om å få faglig kompetanse byttet ut med ideologisk kompetanse. Høgskolen i Østfold har for eksempel utlyst en stipendiatstilling innenfor faget scenekunst som vitner om nøyaktig den samme utviklingen som de fem studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo problematiserer. 

I den engelske utlysningsteksten til stipendiatstillingen, her oversatt til norsk ved hjelp av Google, kan vi lese følgende:

Vi inviterer kunstnere til å søke et stipendiat med fokus på røtter i urfolks kunnskapssystemer, som har utviklet kunstnerisk praksis over eller innenfor politiske og kulturelle grenser (eller i diasporaen). Urfolks kunnskapssystemer kan tolkes i en bred geografisk og kulturell kontekst, og det er opp til søkeren å plassere arbeidet sitt deretter.

Dette refererer generelt til kulturspesifikke kunstneriske perspektiver som omhandler forskyvning og strategier for fragmentering og utvinning, som utvikler seg parallelt med, i motstand fra og i noen tilfeller, som eksisterer før dominerende kosmologier eller strukturer.

Vi leter etter en stipendiat hvis kunstneriske praksis inkluderer antikoloniale perspektiver, der omstridt etikk står på spill i forskningen. Søkere kan for eksempel bringe interesse for både arkivering og fremvoksende praksis og materiale i dialog, over omstridte grenser, gjennom felt som forestilling, scenografi, komposisjon, koreografi eller teater.

Stipendiet er forankret i kunstnerisk forskning der utvikling av nye kunstneriske verk/praksis/metoder er i fokus. NTA er opptatt av å fremme et forskningsmiljø for praktiserende kunstnere som kommer fra en rekke bakgrunner, inkludert søkere uten tidligere koblinger til etablerte institusjoner, akademier eller nettverk.

Hvis du, etter å ha lest denne teksten, lurer på hva Høgskolen i Østfold egentlig ser for seg, ut over en med anti-kolonialistiske holdninger, er du sannsynligvis ikke kvalifisert til å forske videre på scenekunst på Høgskolen i Østfold.

Grunnen til forvirringen er at den progressive ideologien, som nå er i ferd med å tvinge vestlige liberale demokratier i et jerngrep, har utviklet et stammespråk som bare de innvidde forstår. Den tyter inn over alt, men synes å ha fått særlig gode vekstvilkår innen akademia, der postmodernistiske svada-begreper preger prosjektbeskrivelsene i utstrakt grad. 

Vi aner imidlertid at grunntonen er revolusjonær, den har som mål å forvandle samfunnet. I utlandet erfarer man at den samme ideologien forventer underkastelse og at den heller ikke tåler noen form for opposisjon. Paradoksalt nok tar den ikke lenger hensyn til hudfarge, kjønn, seksuell legning eller partipolitisk tilhørighet når den utøver sin makt. Alle risikerer i teorien å ende opp som offer for dens undertrykkende karakter.

Tidligere var den ideologisk betingede fordømmelsen stort sett rettet mot aktører på høyresiden. Nå rammes også venstresidens egne tilhengere og institusjoner, det vil si mennesker og organisasjoner som tradisjonelt har forsvart hele eller deler av den samme ideologien. En trussel som tidligere stort sett var forbeholdt deres melaninfattige politiske meningsmotstandere, har kommet ut av kontroll.

Både kunststudentenes opprop, kritiske betraktninger fra en potensiell søker til stillingen på Høgskolen i Østfold og Frank Rossaviks bekymringsmelding i Aftenposten bærer vitnesbyrd om det. I sistnevnte tilfelle mener den tidligere SV-politikeren at det har blitt altfor enkelt å assosiere folk med «ytre høyre», og ber om at fordømmelseslista legges litt høyere, slik at han slipper å bli rammet. 

Alle politiske ideologier har det til felles at de mangler evnen til selvbegrensning. Alle revolusjoner har det til felles at de etter hvert også spiser sine egne. Skal man ha håp om endringer, må det derfor sterkere lut til. Også den aktuelle ideologien må konfronteres, og man må undersøke nærmere hvilke mekanismer som driver den, ikke bare konstatere at den faktisk har fått fotfeste.

Les også:

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: