En student pisker en statue av Cecil Rhodes med et belte idet den fjernes fra Universitetet i Cape Town den 9. april 2015. Foto: Mike Hutchings / Reuters / Scanpix.

 

Document har nylig skrevet om identitetspolitikken og den selvskadende bevegelsen i norsk akademia som jobber på høygir for «avkolonisering». I dette ligger bl.a. tynne påstander om den norske «kolonitidens arv» og hvordan den «påvirker formelle strukturer i måten vi som forskere ser verden på». Og selvsagt handler dette om feil kjønn og hudfarge når identitetspolitikkens talspersoner påpeker at mye forskning og historie – sannsynligvis altfor mye – er «mannlig, vestlig og hvit». Alt annet er ok – bare ikke en selv, altså.

Takk og pris for at det fremdeles finnes voksne personer som Jens Saugstad, professor i filosofi, Stig S. Frøland, professor i medisin, Kjell Madsen, førstelektor i filosofi, Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, Reidun Sirevåg, professor i biologi og Inger Nygaard Preus, universitetslektor i filosofi, alle ved Universitetet i Oslo. I et innlegg i Aftenposten tar de til motmæle mot ideen om avkolonisering av akademia.

Tidligere i år vedtok Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning».

Saugstad et al viser bl.a. til at dette er kjent fra campuser i USA, Storbritannia og Sør-Afrika, der målet er å likestille tradisjonell og folkelig kunnskap med moderne vitenskap. Det vises til at SAIH støtter den internasjonale kampanjen som går ut på å anerkjenne «urfolks epistemologi, pedagogikk og kunnskapssystemer på lik linje med institusjoner som følger vestlige universitetstradisjoner».

Det er denne ideologien SAIH har tatt initiativ til å fremme i Norge (jf. SAIH-leder Beathe Øgårds uttalelser i Klassekampen 21. juli). SAIH går inn for «en prosess som avkoloniserer menneskers tankesett, der man stiller spørsmål ved selve grunnlaget for hva man regner som gyldig kunnskap … Både i pensum, undervisning og forskning er det nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse».

Det er svært vanskelig å se et saklig rasjonale bak slike ideer som SAIH her fremmer, for dersom disse ideene vinner innpass vil det undergrave kunnskapstilegnelsen ved verdens universiteter.

Når vitenskapelige og rasjonelle metoder følges, og teorier utsettes for kritisk prøving i et forskerfellesskap forpliktet på data og argumentasjon, kan vi oppnå allmenngyldig kunnskap og innsikt – uavhengig av den enkelte forskers kjønn, etnisitet og annen grupperelatert bakgrunn.

Dette er selvfølgelig et ideal som ikke alltid oppnås, men med sitt krav om «avkolonisering» av akademia hevder SAIH i realiteten at det er umulig. Denne ideologien har heldigvis hatt liten oppslutning i Norge.

Norske studenter har imidlertid siden 1975 betalt en avgift til SAIH gjennom semesteravgiften. Resolusjonen gjør det nødvendig å spørre om universitetene bør avvikle denne særordningen.

Dette siste spørsmålet er mer interessant enn man uten videre kan ane. For hvordan finansieres SIAH? Blar man seg gjennom årsrapporten for 2017, finner man følgende inntektskilder på s. 21 (i MNOK):

  • NORAD                             31,5 (100% finansiert av staten, underlagt UD og KLD)
  • Operasjon Dagsverk         4,4
  • Fredskorpset Norge          2,7 (100% finansiert av staten, underlagt UD)
  • Private donasjoner          12,3
  • SUM:                                  50,9

Øvrige inntektskilder utgjør noen få titusen kroner, så i praksis er dette en NGO som for det meste er finansiert av dine og mine skattepenger.

Uten å ta nærmere stilling til det arbeidet SIAH utfører i land som Bolivia, Colombia, Zimbabwe, Swaziland, Myanmar m.fl., så er det man i realiteten er vitne til angående «avkolonisering» en statlig støtte til nedrakking på de verdier og den kulturen som utgjør grunnmuren i det norske samfunnet. Mye av de samme verdiene og kulturen finner man igjen i vesten forøvrig, som igjen består av de ledende statene på felter som vitenskap, menneskerettighetstekning, ytringsfrihet, medisin, likestilling, religionsfrihet og demokrati.

Ser man nærmere i SIAHs årsrapport, finner man raskt ut at mye av arbeidet til de ovennevnte landene paradoksalt nok går ut på å eksportere mange av de verdiene vi i Norge (enn så lenge?) er stolte av.

Men Norge og hvite mennesker er åpenbart ikke godt nok for deler av norsk akademia, for du og jeg betaler selv av vår inntekt for at din og min suksess skal reduseres til noe middelmådig og profilløst. Jippi, liksom.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.
Kjøp Sir Roger Scrutons bok ̧«Svindlere, svermere og sjarlataner – den nye venstresidens tenkere» fra Document Forlag her!