Demonstranter ved University of California i Berkeley protesterer mot Trump-administrasjonen den 19. mars 2025. Foto: Godofredo A. Vásquez / AP / NTB.

Om vi skal tro norsk akademias kanskje fremste anti-Trump-aktivist – professor på Institutt for stats­vitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) Tore Wig – skaper Trump-admin­istra­sjonens utdannings­politikk et akademisk klima i USA som er beslektet med det som fikk forskere i Europa til å flykte fra Hitler til USA.

I dag er det opp til Europa å ta imot akademikere som flykter fra Trump, mener Wig, en av dem som klistret Elon Musks gestus etter Trump-innsettelsen til nazismen.

Einstein flyktet som kjent til USA i 1932. Skal tro om det er nye Einstein-er vi kunne få i retur?

Betraktningen kan virke besnærende på dem som ikke vet noenting om tapet av intellektuelle standarder i akademia i Vesten i løpet av de siste tiårene – et uføre som skyldes en spesielt uhells­bringende kombinasjon av ideologi, byråkratisering, politisering, penger og karrierejag.

Saken er at universitetene langt på vei har gått over fra å være kultur­bærere der den viktigste og mest avanserte kunnskapen kultiveres og formidles til studenter og allmenn­heten, til å bli lekegrinder for aktivister både blant forskere og administrativt ansatte. For de sistnevntes vedkommende er det for eksempel i USA blitt en hærskare av såkalte diversity officers som det koster uhorvelige summer å avlønne.

Akademia består i utgangspunktet av institusjoner som forvalter vitenskap på alle slags felter. Siden tidens morgen har dets virksomhet skjedd innenfor vitenskapelige disipliner, som hver især har utviklet intellektuelle standarder som det er opp til universitets­lærere å bringe videre til neste generasjon, slik at kunnskapen bevares over tid – mens de samme utvider kunnskaps­grensen gjennom sin forskning.

Da forskningen ble karrierevei og man lot karrierene og finansieringen avhenge av mengden publisert forskning, ble intellektuell standard etterhvert gradvis fortrengt av behovet for å produsere verdiløse forsknings­artikler, som det nå produseres hundre­tusenvis av i verden hvert eneste år. Hensynet til vitenskapen måtte vike for forskeres bekvemmelighets­hensyn.

Samtidig ble den sektorielle inndelingen av akademia i fagdisipliner utfordret av den stadige fremveksten av ymse «Senter for» ditt og datt som ikke hadde noen naturlig tilhørighet innenfor bestemte institutter ved universitetene, og dermed heller ikke forvaltet de samme intellektuelle standardene. Det var liksom hensynet til tverr­faglig­heten – ikke sjelden synonymt med ikke-faglighet – som ble avgjørende.

Mange professorer så allerede på 1990-tallet hvor dette bar. Men på den tiden så kanskje heller ikke de største pessimistene blant dem i hvilken grad objektive standarder for forskning skulle bli utfordret av subjektive perspektiver hos aktivist­forskere.

Den vitenskapelige metoden består kort fortalt i å avgrense en problem­stilling, samle informasjon, se og påvise sammenhenger og dokumentere dem på en måte som er mulig å reprodusere for andre – og resonnere videre fra de resultater som er oppnådd.

Det er kun ved å forkaste slike standarder at forskere i fullt alvor kan finne opp ørten antall kjønn. Denne absurditeten er bare det mest synlige utslaget av et uføre for akademia som er erkjent av de fleste som holder til der, men som de færreste orker å snakke om eller prøve å komme seg ut av. Man kunne le av Harald Eias «Hjernevask» i 2010. I dag ville det kanskje vært å anse som en hatforbrytelse.

«Vi kan bygge fremtidens Norge med hjernene som flykter fra Trump», skriver professor Tore Wig. Sånn er det nok ikke, men man kan ganske sikkert fullføre ødeleggelsen av Norge med de samme personene.

Som så mye annet med Trump-fenomenet handler dette om kontra­revolusjon. Det er blitt gjort så mye så fantastisk dumt gjennom så lang tid, at det behøves opprydning – og det blir messy.

Så når Trump setter foten ned for tulle­forskning og «mangfold» ved føderalt finansierte universiteter i USA, er det en reaksjon på at merito­krati og viten­skapelige standarder er blitt svekket gjennom årtier. Det er bare å ønske lykke til med jobben.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!